Ønsker en bedre debatt om religion og livssyn
Stemningen var spent på Litteraturhuset da professor Torkel Brekke skulle forsvare sine påstander om Human-Etisk Forbund som en parasittisk og ensidig religionskritisk organisasjon. Vi loddet stemningen etter debatten.
Av Hans Olav Arnesen
“Jeg kommer hit for å få kjeft. Det vet jeg, og det er greit. Det var jeg som startet dette.”
Slik innledet Torkel Brekke gårsdagens debatt på Litteraturhuset med tittelen, “Human-Etisk-forbund – mer enn religionskritikk?” Men selv om Brekke måtte forsvare sine uttalelser om HEF som “parasittiske”, “smålige” og uten selvrefleksjon, var det ikke bare ham som måtte tåle kritikk denne kvelden. Humanetikerne, som ofte uttaler seg kritisk til religionens rolle i samfunnet måtte denne kvelden selv forsvare seg. Faktisk ble det stilt spørsmål ved selve forbundets eksistensberettigelse, i et møte dekan ved Teologisk fakultet, Trygve Wyller, kalte et; “viktig og historisk spennende drama.”
Vi intervjuet de to hoveddebattantene, Torkel Brekke og Bente Sandvig, faglig leder i Human-Etisk Forbund, etter debatten. Hadde kveldens oppgjør skjerpet konflikten, eller hadde de blitt forsonet?
Kom dere til noen felles forståelse som følge av debatten?
– Jeg kom til en ny forståelse av hva jeg selv har ment, svarte Torkel Brekke.
– Språkbruken kan godt diskuteres, og jeg forstår reaksjonene på den. Det har også gått opp for meg at det først og fremst er denne intellektuelle utfordringen jeg ønsker at skal tas opp. Jeg ønsker å se at debatten om religion og livssyn blir bedre, men denne kritikken er det ikke bare HEF som blir rammet av. Det er mye som ikke er bra nok i debatten om religion i Norge. Det har jeg fått en bedre forståelse av, fastslo han.
Det er mye som ikke er bra nok i debatten om religion i Norge.
Bente Sandvig var enig i at debatten hadde vært et skritt fremover.
– Jeg synes du fikk utdypet og nyansert dine synspunkter fra intervjuet med Vårt Land, noe som gjør det lettere å snakke videre om dette. Og vi har for eksempel beveget oss videre fra at HEF ikke har noe å bidra med i samfunnet overhodet til et ønske om at vi skal bidra også på andre områder som etisk refleksjon, verdier og formulering av livssyn.
Sandvig pekte på at dette ikke er første gang man har opplevd manglende aksept av og forståelse for det humanetiske livssynet.
–Vi har forresten vært mye i slike kampsituasjoner. Kampen mot KRL-saken varte for eksempel fra 1996 til 2007. Vi gav nesten opp å forbedre disse lærebøkene hvor vi fremstod litt som en mangelsykdom. Nå har det roet seg litt og blitt mer nyansert.
Og Brekke, mener du fremdeles at HEF kun er opptatt av religionskritikk?
Sandvig brøt inn:
– Er vi egentlig så opptatt av det nå?
– Nei, ikke i det siste, svarte Brekke, og fortsatte:
– Slik jeg har oppfattet det har HEF tatt en vaktbikkjerolle. Et avgjørende skritt i norsk religionspolitikk var at vi fikk et samarbeid på tvers av ulike tros- og livssynsminoriteter i kampen mot KRL. Det er den arenaen hvor HEF har markert seg mest.
Er det riktig at HEF ikke lenger driver med religionskritikk? Hva med ILÅBL-kampanjen? Er ikke det en form for religionskritikk?
– I Ingen liker å bli lurt-kampanjen var vi opptatt av hva man kan påberope seg uten at det er hold i det, svarte Bente Sandvig. – Det var ikke en kritikk av alternativbevegelsen i seg selv. Om du vil kalle det religionskritikk eller helsekritikk er et annet spørsmål.
Sandvig fastslo at mens HEF mottar kritikk utenfra for å være for religionskritiske, er det motsatte tilfellet innenfor organisasjonen.
– Innad i forbundet får vi mer kritikk for ikke å være kritiske nok. For eksempel til behandlingen av kvinner innenfor en del religiøse miljøer.
Vil du kalle ILÅBL-kampanjen for religionskritikk Brekke?
– Nei. Det vil jeg ikke kalle det fordi denne typen kritikk godt kunne ha kommet fra religiøst hold. De store religionene har alltid vært opptatt av å bekjempe magi og lignende.
Sandvig hadde også en forklaring på hvorfor HEFere i blant kan oppfattes som litt hissige.
– Når man melder seg inn i HEF kan det hende man har brutt med noe, eller i hvert fall aktivt ha gjort seg opp en mening. Da blir det fort til at man forventer at andre også skal være like reflekterte.
Brekke var enig i at dette kan være en kilde til spenning ettersom mange ikke nødvendigvis tenker så mye over sin egen tro, og fordi religion handler om langt mer enn trosforestillinger.
– Det handler ikke bare om det kognitive.
Under debatten var Brekke innom den lave oppslutningen rundt humanistiske begravelser. Hvordan vil han selv bli begravet?
– Kirkelig, svarte han. – På en kirkegård i Oslo.
Å svare på hvor han vil bli gravlagt var enkelt, mente Brekke, men det ville vært verre om han måtte avklare sin egen tro eller livssyn.
– Hadde du spurt meg om hva jeg “er” ville jeg slitt.
Sandvig vil naturlig nok ikke begraves kirkelig, men istedet humanistisk, eller tilrettelagt av familien. Men selv om hun ikke tror på noen belønning eller straff i det hinsidige gjør hun seg likevel noen tanker om hvordan livet kan betraktes som meningsfullt, selv sett i lys av menneskets dødelighet:
– Jeg vil stjele fra Dag Hessen og si at: “Jeg er opptatt av menneskehetens overlevelse”.
– Jo, men i hvilket tidsperspektiv, utfordret Brekke.
Debatten var over, men det gjenstod åpenbart mye å diskutere.
Mandagens debatt var et samarbeid mellom Religioner.no og Fritanke.no.
Religioner.no lenker:
- HEF – et forbund av ritualtyver og religionshatere?
- Er humanetikere bitre og sinte?
- Gud i norsk politikk
- Religion og samfunn
- Kan ateister være åndelige?
Lenker fra Fritanke:
Lenker fra Vårt Land: