Aktuelt

Vil Putins aggresjon samle en splittet ukrainsk-ortodoks kirke?

religioner      |      24/02/2022

Bryr Putin seg om fordømmelsene fra religiøse ledere verden over? Og vil de ukrainsk-ortodokse som ennå er tro mot Moskva nå snu ryggen til Den russisk-ortodokse kirke? 

Av Silje Jeanett Skogvang

Alexander Tymczuk. Eget foto.

Det er noe uvirkelig over Russlands brutale invasjon av Ukraina. Denne typen fullskala invasjonskrig mot en annen suveren stat er noe vi forbinder med midten av det tjuende århundret.

Vi har bedt Alexander Tymczuk, dr. philos med spesialisering på ukrainske samfunnsforhold, om å gi oss svar på hva som skjer. Tymczuk er selv ukrainer, og har skrevet om de religiøse aspektene av konflikten mellom Russland og Ukraina på Religioner.no ved flere anledninger.

Alexander, for vesterlendinger fremstår denne invasjonen som en anakronisme, ingen fører krig på denne måten i vår tid. Hvorfor ser man annerledes på det i Kreml?

–  Dette er vanskelig for meg å svare på. Dette virker helt absurd, og jeg har et klart inntrykk av at Putin er paranoid og nærmest irrasjonell.

Putin snakker om å avnazifisere Ukraina, men landets president, Volodymyr Zelenskyj, er av jødisk opprinnelse. Skaper dette en kognitiv dissonans hos det russiske publikum, eller er de ukjent med dette?

– Jeg er usikker på hvor mye den russiske befolkningen tror på av dette. Paradokset er at Ukraina i 2019 var det første landet, utenfor Israel, med både en jødisk president og statsminister

Religiøse ledere verden over fordømmer angrepet og ber om våpenstillstand. Blir dette i det hele tatt registrert av det russiske regimet?

– Nei, jeg tror ikke Putin bryr seg nevneverdig. Det virker heller som om motstand mater hans hevngjerrighet, siden det sikkert passer inn i hans verdensbilde at alle er mot ham. Han og patriark Kirill (Den russisk-ortodokse kirke) har jo nå mistet halve kirkeriket, som følge av at patriarken i Konstantinopel anerkjente en selvstendig, ukrainsk ortodoks kirke i 2019, og selv patriarken i Konstantinopel er en fiende. Det som muligens kan ha en effekt, er om UKP-MP (den Moskva-tro kirken i Ukraina), som i dag har tette bånd til patriarkatet i Moskva bryter med Den russisk-ortodokse kirke. Jeg vet ikke hvor sannsynlig det er, men det ville vel vært som et svik fra «sine egne».

Metropolitt Onufriy, i UKP-MP, den Moskva-tro kirken i Ukraina, har bedt om en slutt på det han omtaler som et brodermord. Kan det tyde på at det kan bli et brudd mellom UOK-MP og Den russisk-ortodokse kirken?

– Det er det som er det store spørsmålet nå. Jeg kan ikke se hvordan Den ukrainsk-ortodokse kirke-Moskva-patriarkatet kan fortsette som før etter dette. Fra 2014 til i går kunne de kanskje unnvære å si at det ikke var krig mellom Russland og Ukraina. De har blitt kritisert for ikke å erkjenne at Russland er aggressor. Nå må de ta stilling til dette.

Det har vært snakk om at ukrainske geistlige står på dødslister separatistene holder seg med. Er de i reell fare dersom invasjonen resulterer i en okkupasjon?

– Det passer inn i bildet av ideen om å beskytte det Putin, Kirill og separatistene ser på som det «russisk-ortodokse området». Lederskapet i den ortodokse kirke i Ukraina, altså den nye nasjonalkirken, er jo noe som bryter med illusjonen om dette ortodokse «fellesskapet». Jeg har tidligere omtalt tomos, brevet, om selvstendighet for Den ortodokse kirke i Ukraina, som like provoserende i russiske øyne som ukrainsk NATO-medlemskap. Tomosen kan anses som et slags «religiøst NATO-medlemskap».

Lenker:

 

 

 , , , , ,