Ysting og bryggekunst i hellig forening
Trappistøl er laget av munker i trappistordenen under strenge reguleringer. Med ujevne mellomrom byr dominikanermunken Haavar Nilsen, og Inga Eidsvåg fra Aja bryggeri på trappistølsmaking i Oslo.
Bror Haavar og Inga Oskar Eidsvåg.
Tekst og foto av Linda Therese Utstøl.
Mandag 11. juni arrangerte ølbaren Brew dog på Grünerløkka i Oslo igjen en av sine populære trappistølsmakinger. Ølet er brygget av trappistmunker som ved hjelp av gamle tradisjoner lager det som av mange regnes som verdens sjeldneste og mest anerkjente øl.
Smakingen ble ledet av dominikanermunken bror Haavar Simon Nilsen, og Inga Oskar Eidsvåg ved Aja Bryggeri. De spesialiserer seg på belgiske ølstiler. Denne gangen ble ølet kombinert med ost, som også er produsert av munker.
Hva er trappistøl?
Det finnes bare tolv bryggerier i verden som lager trappistøl, seks i Belgia, to i Nederland, ett i Østerrrike, ett i USA og ett i Italia. For at et øl skal anses som trappistøl, et ATP (Authentic Trappist Product), må det oppfylle en rekke strenge kriterier satt av The International Trappist Association:
- Ølet må være brygget innenfor klosterets murer, enten ved oppsyn av munkene eller av munkene selv.
- Bryggeriet skal alltid være sekundert til den øvrige aktiviteten i klosteret, og forretningsmodellen må tilpasses deretter.
- Bryggeriet skal ikke ta ut overskudd, men inntektene kan brukes til vedlikehold av klosteret og dekke munkenes levekostnader. Resten vil bli donert til veldedige formål.
Dette gjør at ølet er dyrt, og ofte vanskelig å få tak i, men kriteriene gjør også at å drikke øl kan regnes som «dagens gode gjerning». Skulle man få dårlig samvittighet for å bruke for mye penger på trappistøl, er det fint å vite at overskuddet går til en god sak.
Trappistøl og ost
Det første ølet vi fikk smake på var Westvleteren Blonde. Et øl med mye sødme og raust med humle. Inga forteller oss at de bruker humleekstrakt for å få så likt øl som mulig hver gang det brygges. Mens hun forteller oss om tekniske detaljene rundt ølbrygging introduserer bror Haavar oss for munkenes historie, morsomme anekdoter og nyttig tilleggsinformasjon.
For å få tak i øl fra Westvleteren må du, for det første, komme igjennom klosterets travle telefonlinjer, deretter må du registrere bilskiltet ditt før du kan kjøre å hente kassen med øl du fikk bestille. Det gjøres noen unntak. Vinmonopolet er ett av dem, på grunn av den strenge reguleringen av alkoholsalg vi har her i Norge.
Vi drikker de to første ølene med ost fra Chimay. Chimay er det bryggeriet som produserer mest øl og som har flest ansatte. Mange klostre har en viktig rolle for lokalsamfunnet, også som arbeidsgivere. Bryggeriet i Chimay er kjent for en høyteknologisk og vitenskapelig tilnærming til ølbrygging.
Den andre ølen vi drikker er en Chimay Blanche. Den er trippelgjæret og inneholder åtte prosent alkohol, men den kjennes overraskende lett og frisk ut. Dette er mye på grunn av det høye sukkerinnholdet. Den siste ølen er en versjon av Chimay Bleue lagret på whiskey fat, noe som gir den et spennende rødvinspreg. Sammen med øl nummer tre og fire får vi servert den ettertraktede munkeby-osten laget ved Munkeby-Mariakloster i Levanger. Den er laget av upasteurisert melk fra norske kyr, men med oppskrift fra Frankrike.
Kveldens overraskelse
Den oppmerksomme leser vil ha lagt merke til at jeg har hoppet over øl nummer tre. Det var faktisk ikke et trappistøl, men Norgespremiere på dobbel Dominikaner brygget av bror Haavar selv. Bakpå flasken er det påklistret den lille historien om Dominikus og kroverten:
– Det sies at etter å ha sittet oppe hele natten og diskutert tro og teologi over en god øl åpnet blikket seg for kroverten og han så lyset i det solen rant. Dette kan ha vært den første frukten av den hellige Dominikus sitt forkynnelsesvirke. Dominikanerne brygger videre på gamle tradisjoner. I sannhet et godt øl. I tjeneste for det gode.
Bror Haavar poengterer flere ganger at godt øl bare er en liten bieffekt av et liv i bønn. Det er livet i klosteret, og den daglige rutinen som er det primære, bryggingen er sekundært.
På trappistenes egne hjemmeside legges det vekt på balansen mellom bønn og arbeid. Arbeid er viktig både for å brødfø seg selv og for å kunne hjelpe andre som trenger det. Lediggang er bønnens fiende og ved praktisk arbeid får munkene del i gleden av det hverdagslige.
Religioner.no lenker:
- Alkohol og religion har gått hånd i hånd
- Kristne feirer jul, hedninger drikker jul
- Drikker muslimer?
- Drikke jul
Forsidebilde er et fotografi av Jules Daubans maleri -Trappist monks welcoming a stranger.
Fotografiet er tatt av Rama. Kilde: Wikimedia Commons
