Aktuelt

Zen- coaching er nyttig, men spådommer er det ikke

Religioner       |      04/10/2011

Politikerne bør velge med omhu hvilke nyreligiøse tjenester de velger å bruke skattebetalernes penger på.

Av Hans Olav Arnesen

Det er foreløpig liten aksept for politikere som kjøper spådomstjenester på skattebetalernes regning. Her er tarotkort fra Den store alternativmessen på Lillestrøm.

At rikspolitikere benytter seg av nyåndelige tjenester er ingen nyhet, men hvordan det blir tatt imot avhenger åpenbart av hvilke tjenester man benytter seg av. De fleste husker formodentlig Sara Khan, som i 2008 valgte å trekke seg fra Arbeiderpartiets liste foran stortingsvalget. Årsaken var negativ medieomtale knyttet til hennes store forbruk av klarsynte teletjenester. At en kommende stortingspolitiker er nysgjerrig på fremtiden er kanskje ikke så rart. Spåkonene selv hevdet at de ble nedringt av Khan, og at de til sist nektet henne å ringe dem mer ettersom utgiftene overskred 1100 kroner dagen.

En del av den uforsonlige kritikken mot Khan skyldtes antagelig at hun først nektet for omfanget av spådomstjenestene hun kjøpte, og hevdet at det dreide seg om et engangstilfelle.Kanskje var det også mange som hadde vanskelig for å beholde tiltroen til en politiker som satte sin lit til kommersielle spåkoner. Men en like viktig årsak til kritikken var det faktum at hun ikke brukte sine egne penger på disse tjenestene. Det bør likevel nevnes at hun gjorde opp for seg i etterkant.

Heller ikke Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete betalte med egne penger da hun vendte seg til zen-coaching for å bli en bedre leder. Billig var det heller ikke. 43 215 skattekroner kostet det for 12 rådgivningstimer, noe som gir en timepris på 3601 kroner. Men kanskje kan det likevel lønne seg for skattebetalerne? Navarsete forteller ihvertfall VG at hun har blitt mer effektiv.

“Samtalene har gjort at jeg er mer bevisst hvordan jeg legger opp arbeidsdagene mine. Det er også et mål å arbeide enda mer effektivt, slik at jeg kan gjøre svært lange arbeidsdager i de siste årene, noe kortere.”

Men hva er denne zen-coachingen? Erik Møller, som coachet Navarsete, har, ved siden å være coach, en allsidig arbeidserfaring som lærer, fisker, frisør, vinduspusser og gatesanger. Ingen av disse yrkene kan formodentlig konkurrere med timelønnen til en zen-coacher. På Møllers hjemmeside loves følgende fordeler av zen coaching:

  • Tilstedeværelse
  • Fokus
  • Prioritering
  • Relasjonsbygging
  • Beslutningsdyktighet
  • Stressmestring
  • Pustekvalitet
  • Søvnkvalitet
  • Indre motivasjon
  • Indre ro
  • Balanse

Ikke verst, men kanskje ikke helt uvanlige løfter fra en ledelsescoach og samtaleterapeut? Og alt dette kommer altså av evnen til å fokusere på øyeblikket her og nå. Dette er et vesentlig trekk ved zen-buddhisme, men her er målet å oppnå opplysning. Ettersom zen-teknikker hos Møller og andre vestlige terapeuter brukes instrumentelt for å oppnå fordeler i dette livet, slik som å bli en bedre leder, er det nok mer riktig å plassere dem i den markedsorienterte og næringslivsrettede delen av New Age-bevegelsen enn i noen buddhistisk tradisjon.

På sett og vis kan man hevde at New Age mentaliteten står i en diametral motsetning til buddhismen, ettersom førstnevnte oftest ser på verden som noe nærmest udelt positivt og er ytterst verdensbekreftende, mens buddhismen ønsker å transcendere den uønskede tilværelsen i samsara, sirkelen av død og gjenfødsler, selv om man riktignok i zen-buddhismen forestiller seg at dette kan skje mens man fokuserer på de daglige gjøremål.

Sara Khan og Liv Signe Navarsete er forsåvidt ikke alene om å ha tiltro til nyåndelige eller folkereligiøse forestillinger. Khans partifelle Thorbjørn Jagland er selv en varm tilhenger av alternativ medisin, som ofte går lenger i sine løfter enn Møller synes å gjøre. Jagland har flere ganger hevdet at alternativ medisin burde få en mer prominent og på noen måter mer likestilt rolle i det terapeutiske landskapet i Norge. Ikke minst har han trukket frem homøopati som en terapeutisk disiplin som fortjener en plass i solen i helse-Norge.

Også den folkekjære Arbeiderpartikollegaen og tidligere helseministeren Bjarne Håkon Hansen tror på mirakuløs helbredelse og er overbevist om at Joralf Gjerstad, mer kjent som Snåsamannen, helbredet sønnen hans for kolikk. Partikollega Helga Pedersen er også en erklært beundrer av Snåsamannen, noe hun høstet kritikk for av biologiprofessor og skeptiker Kristian Gundersen. At Gundersen er skeptisk er naturligvis å forvente, men det er heller ikke noen selvfølge at Den norske kirke støtter opp rundt folkereligiøse mirakelutøvere, noe den tvert imot oftest har stilt seg skeptisk til opp igjennom tidene. Av den grunn er det sikkert gledelig for Gjerstad og hans tilhengere at den nyutnevnte preses i Den norske kirke, Helga Haugland Byfuglien, støtter opp om Snåsamannen og tror han kan være i besittelse av særlige evner.

“Jeg har akkurat begynt å lese boken om Snåsamannen, og jeg tror at mennesker som ham kan ha gaver som vi ikke kan forklare vitenskapelig, men som er erfart av veldig mange mennesker. Han sier jo selv at han opplever seg som et redskap for Gud.”

Hun vil heller ikke avvise kronprinsesse Märtha Louise Behns engletro og mener kirken må bli mer åpen for nye religiøse erfaringer. Hvorvidt hun ville sagt det samme om Sara Kahns spåkoner er kanskje mer tvilsomt, og følgelig kan man kanskje fastslå at zen-coaching, alternativmedisin og helbredelse gjennom varme hender er “kosher“, mens kommersielle spåkonetjenester er det ikke.

 Religioner.no lenker:

Lenker: 

 

 , , , , , , , , , ,