Fra forskningen

Det egentlige påskemysteriet

religioner      |      17/04/2014

Evangeliene byr på forskjellige versjoner av påskefortellingen. I tillegg finnes det mange andre kilder til teorier om hva som egentlig skjedde eller ikke skjedde.

Av Det teologiske fakultet ved UiO. «Fra forskningen» er en artikkelserie på Religioner.no hvor forskningsinstitusjonene selv får presentere noe av sitt arbeid. 

El_Greco_041

El Greco – Kristus bærer korset 1600-1605. Wikimedia Commons.

Postdoc Lance Jenott forteller det er ganske store variasjoner mellom de ulike evangelienes fremstillinger av hvordan påsken forløp, spesielt etter oppstandelsen.

I Matteus møter disiplene Jesus kun én gang. De er da langt unna Jerusalem, og Jesus befaler om å gjøre alle folkeslag til hans disipler. Denne delen av teksten er den såkalte misjonsbefalingen. I Lukas viser Jesus seg derimot flere ganger for forskjellige disipler, og alt foregår i eller rundt Jerusalem. Han sender dem heller ikke umiddelbart ut for å forkynne, men ber dem vente i Jerusalem i påvente av den Hellige Ånds kraft. I Johannesevangeliet møter Maria Magdalena ham først, og deretter møter disiplene ham bak lukkede dører i Jerusalem.

Slående forskjeller

Men den mest påfallende versjonen i følge Jenott finner vi i Markusevangeliet. Eller rettere sagt, versjonene, for det finnes flere ulike varianter av Markusevangeliet med vidt forskjellige versjoner.

– Det er slående forskjeller i hvordan Markusevangeliet slutter i ulike antikke manuskripter, sier Jenott. Han forteller videre at det det finnes minst seks ulike avslutninger av Markusevangeliet, men at de kan samles i to hovedvarianter, en lang og en kort.

Begge variantene er like frem til et visst punkt. På den tredje dagen etter korsfestelsen noen av kvinnene som fulgte Jesus går til graven for å salve Jesu kropp, men oppdager til sin forferdelse at kroppen er borte. I stedet finner de en ung mann kledd i hvite klær som sier at Jesus er stått opp, og at han vil møte dem i Galilea.

To versjoner

Den korte versjonen slutter så med at kvinnene flyktet fra graven fra seg av redsel, og at de ikke sa et ord til noen.

– Og her slutter historien, sier Jenott. Kvinnene forteller ingenting til Peter og de andre disiplene, disiplene drar aldri til Galilea, de møter aldri den oppstandne Jesus og de blir aldri sendt ut for å forkynne for verden.

– Den lange versjonen ligner mer på de andre evangeliene, fortsetter Jenott. Jesus møter først Maria Magdalena, deretter de andre disiplene, og Jesus befaler dem om å forkynne for hele verden.

– Utvilsomt en mye lykkeligere slutt for lesere opp gjennom tidene.

Flere forklaringer

Hva er så årsaken til disse ulike variantene?

Det finnes flere forklaringsmodeller innenfor forskningen. Noen mener at det lange varianten er den opprinnelige, og at den siste delen har blitt fjernet, kanskje til og med ved et uhell. Andre hevder den korte versjonen er den opprinnelige, og at den siste delen er lagt til senere for å oppnå større konformitet med de andre evangeliene. En forklaring har også foreslått at den opprinnelige avslutningen av Markusevangeliet er tapt, og at alle variantene har blitt redigert opp gjennom historien, mens noen mener at forfatteren av evangeliet kan ha laget og brukt flere varianter selv.

Lidelse og ydmykelse

Selv heller Jenott mot at den korte versjonen er den opprinnelige. Han mener den korresponderer best med bildet av den lidende og ydmykede Messias, som er et sentralt motiv hos Markus. Jesus var ingen militær eller politisk aktivist, men brakte rettferdighet, tilgivelse og felleskap mellom Gud og mennesker gjennom offerdøden på korset.

Og nettopp ydmykelsen han utsettes for gjennom hele påsken, hvor den ene etter den andre fornekter og forlater ham, understreker Markus sitt bilde av Jesus som Guds lidende tjener. Selv hans nærmeste disipler er til slutt borte alle sammen, hva er vel mer ydmykende enn det?

Jenott mener dermed at Markus inviterer sine lesere til å innta rollen som disipler i stedet for Peter og de andre disiplene. Det er et sterkt budskap og en sterk utfordring til leserne.

Mange teorier

Stipendiat Anders Martinsen forteller at det finnes mange teorier om hva som egentlig skjedde med Jesus i påsken. Døde han egentlig? I så fall, hvordan? Og hvis han døde, stod han egentlig opp igjen? Var det hele en konspirasjon?

Hvordan oppstod så disse Konspirasjonsteoriene? Noen av dem er mer kuriøse enn andre, og kildene er flere, men en av kildene finner vi faktisk i ett av evangeliene. I Matteus 27, 3-64 kan vi lese at overprestene og fariseerne er redde for at disiplene skal stjele Jesu lik slik at de kan fortelle at han er stått opp fra de døde. For dem ville dette være et enda større bedrag enn at han påstod å være Guds sønn.  De ber derfor Pilatus om å sikre Jesu grav ekstra godt.

Martinsen forteller at Pilatus imøtekommer dette ønsket, forsegler graven og setter ut ekstra vaktmannskap.

– Dette er selvsagt ikke nok til å stagge oppstandelsen, sier Martinsen. Som mottrekk bestikker overprestene og de eldste de soldatene som holdt vakt når Jesu kropp forsvant, og ber dem si at disiplene stjal liket.

Martinsen forteller videre at dette motivet utbroderes i større grad i de apokryfe evangeliene tillagt Peter og Nikodemus.

– Kan ryktene om at disiplene stjal liket av Jesus skyldes at Jesus faktisk ikke døde på korset? Kan Matteus’ fortelling som senere tas opp i Peter og Nikodemus skyldes at anklagene om at disiplene skal ha stjal Jesu kropp er mer enn et rykte, spør Martinsen.

Kalkulert korsfestelse

I 1965 ga bibelforskeren Hugh J. Schonfield ut boken The Passover Plot, hvor han argumenterer for at Jesus iscenesatte sin egen korsfestelse og død.

– Hovedmomentene i The Passover Plot er at Jesus forstod seg selv som Messias, men mangelen på fremgang får Jesus til å innse at han må iscenesette seg selv som den lidende Messias i Jerusalem, forklarer Martinsen.

Påsken går sin gang og alt som skjer har Jesus kalkulert til en slik nøyaktighet at han kan overleve korsfestelsen. Han har beregnet at han kun vil henge tre til fire timer på korset og at han kan overleve med rett hjelp. Hvordan gikk dette til?

Pieta fra 1340, i Ursulinerklosteret i Erfurt. Kjent for sin uttrykksfulle fremstilling av Maria. Foto: Mathias H. Eidberg/TF.

Fatal feil

Jesu fremste allierte var Josef av Arimatea. Josef var Jesu skjulte allierte i Jerusalem skulle sørge for at Jesus fikk et bedøvelsesmiddel mens han hang på korset og at den skinndøde kroppen skulle overleveres til Josef. Vineddiken en soldat gir Jesus var egentlig et middel som bedøver Jesus for å narre folk til å tro at han er død.

Men en ting er utenfor Jesu kontroll, en soldat stikker han siden med et spyd. Jesu allierte henter ham ut graven og pleier ham, men spydstikket har gitt Jesus et såpass alvorlig sår at han dør. Ingen tar sjansen på å smugle kroppen av den nå døde Jesus tilbake til graven, i stedet gravlegger de Jesus i skjul. Dette er hemmeligheten bak den tomme graven.

Forfalsket død

En annen teori er satt fram av forfatteren Michael Baigent i boken The Jesus Papers: Exposing the Greatest Cover-Up in History. Her hevder han at han fikk se et dokument fra 34 e.Kr skrevet på arameisk hvor en bani meshicha (messias for Israels barn) skriver til og oppklarer for det jødiske rådet, sanhedrin, at han bare var Guds sønn i ”åndelig” forstand. Dokumentet skal ha dukket opp i Jerusalem på 1960-tallet, og være skrevet etter Jesu angivelige korsdød.

Martinsen forteller at for mange vil Baigent være et kjent navn; han var en del av troikaen bak The Holy Blood and the Holy Grail (1982) sammen med Richard Leigh og Henry Lincoln. Her fremsettes teorien om at Jesus sammen med Maria Magdalena etter hvert ender opp i Frankrike, og at de to er opphavet til en kongelig blodlinje. Baigent forklarer Jesu ”død” med at Pilatus ordner det slik at Jesus overlever korsfestelsen. Hvorfor? Det skyldes jødisk-romersk maktpolitikk.

Spekulativt

Selv om teoriene til Schonfield og Baigent er en påskekrim verdig har de begge blitt sterkt imøtegått av de aller fleste forskere.

– Schonfield og Baigent er spekulative historikere som manipulerer kildene sine til å tvinge fram bevis på at Jesus ikke døde. Det såkalte Jesus-dokumentet er ren fiksjon – det eksisterer ikke en gang i forfalsket form, fastslår Martinsen.

Han anbefaler tegneserieromanen The Preacher av Garth Ennis og Steve Dillon for de som vil ha en annerledes påsketekst, og mener at av alle fiksjonene omkring Jesu ikke død på korset er The Preacher opplagt den beste.

– Det er en hissig religionskritikk, men først og fremst en herlig og voldsom cocktail av tradisjonelle road-movie motiv – trekantdrama, reisen som personlig utvikling og søken etter å finne seg selv og mening i verden – med temaer fra Western, krim og goth.

Korsets gåte

Stipendiat Ole Jakob Løland har også et tips til påskelektyre, om enn av det noe tyngre slaget.

Den slovenske filosofen Slavoj Zizek mener i følge Løland at Gud er stein død. Ikke så rart, med tanke på Zizek sin bakgrunn fra et kommunistisk østblokk-land, hvor ateismen var den offisielle læren om religion. Likevel er Zizek opptatt av det religiøse, og da særlig det han kaller for korsets gåte; hva døde egentlig på korset?

Ideologikritikeren Job

Det som dør på korset er for Zizek ikke bare Gud eller gudsforestillingen, men også all ideologi.

– Ideologien har ifølge Zizek helt tilbake til Jobs bok i Det gamle testamente forsøkt å rettferdiggjøre menneskelig lidelse, forklarer Løland.

– Når Job protesterer mot teologien som forsøker nettopp dette, sier Zizek at Job gjør seg til verdenshistoriens første eksponent for ideologikritikk.

– Job ser hulheten i det ideologiske sofisteri han møtes med i de teologiske forklaringsmodellene, men han proklamerer ikke Guds død selv om han oppdager Guds impotens og avmakt.

Job har nemlig altfor stor sympati for denne avmektige guden som ikke kan gripe inn og gjøre noe med Jobs lidelse. I solidaritet holder han munn, skriver Zizek.

Ingen gud

Det er her påskens hovedperson går et avgjørende skritt lenger når han roper fra korset: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»(Markus 15,34). Løland forklarer at i følge Zizek roper Jesus der hvor Job tier, og avdekker på denne måten at det ikke finnes noen Gud til å hjelpe og lindre lidelsen.

– Jesus rop utgjør ikke bare fundamental ideologikritikk, kritikken av ideologien eller teologien som står til rådighet for å (bort)forklare og legitimere hans lidelse. Jesu rop åpenbarer også i følge Zizek at det ikke skjuler seg en gud bak ideologien som avsløres, fortsetter Løland.

Bak det ideologiske skallet er det ingen guddommelig kjerne. Det er bare tomhet. Mennesket er alene i verden, og det er kristendommens dypeste åpenbaring og mest dyrekjøpte erfaring: Den sterke, mirakuløse og overnaturlige Gud som enten kan legitimere menneskelig handling med «koordinater» eller ideologiske forestillinger finnes ikke. Den mektige Gud er død. Hva står da igjen?

Den revolusjonære Paulus

For Zizek er det negativiteten, tomheten og avmakten som er igjen på Jesu kors. Det er med andre ord langfredagens temaer som står igjen en eksistensiell gåte: Hva døde egentlig på korset?

I likhet med sin filosofiske kompanjong og ateist Alain Badiou regner Zizek Jesu oppstandelse som «fabel», om enn som en nyttig, ja, kanskje helt nødvendig fabel. For påskeukens store drama er for de to filosofene kroneksempelet på en Sannhetshendelse. Paulus’ proklamasjon av Jesu død og oppstandelse er for disse selverklærte kommunistene intet mindre enn paradigmatisk for alle revolusjonæres holdning til revolusjonen.

Ved å gjenta Paulus’ militante og kompromissløse holdning til det den universelle sannhetshendelsen, har revolusjonære fra middelalderens millenarister til Lenin og den arabiske våren på samme vis vært lojale og trofaste mot politiske revolusjoner med universell karakter og betydning for hele menneskeheten.

Zizek uttalte en gang at Den Hellige Ånd er kristendommen, og at Den Hellige Ånd utgjøres av et egalitært fellesskap av troende som bindes sammen av kjærligheten til hverandre. For ifølge ateisten Zizek er Gud død. Det eneste som gjenoppstår på den tredje dag er en menneskehet som forstår at de må gjøre jobben selv – uten noen gud. Derfor er Den hellige ånd i blant dem.

Les hele Ole Jakob Lølands kronikk om Zizek på salongen.no. 

Først publisert på tf.uio.no den 16. apr. 2014. 
Lenker:

 , , ,