Hvordan underviser man om religion? Del 1.
Spørsmålet om hvordan å undervise i religion kan ha mange svar. Hvordan man underviser om religion er avhengig av flere forhold. Blant annet vil både tid og sted kunne gjøre en forskjell.
Av Marie von der Lippe og Sissel Undheim
Tidligere var for eksempel religionsundervisningen i skolen konfesjonell, det vil si at den tok utgangspunkt i luthersk-evangelisk kristendom. I dag legges det isteden vekt på at undervisningen i norsk skole skal være saklig og upartisk. Religionsundervisning er også avhengig av det stedet den foregår. Det er en forskjell på om undervisningen skjer i moskéen eller i kirken, eller om den er en del av den obligatoriske undervisningen i skolen. Hvem som underviser vil også ha betydning – enten det er presten, imamen, teologen eller religionsviteren. Kort sagt: Lærerens kompetanse og selve undervisingskonteksten er med på å bestemme hvordan man underviser om religion.
Det finnes ulike forståelser av hva religion er og hvordan dette begrepet skal forstås. Religionsvitenskap er en forskningsdisiplin og et fagområde som står for et utenfrablikk på religion, og ser på religion som et kulturelt og sosialt fenomen. Det innebærer at man ikke tar stilling til hvorvidt religiøse forestillinger og uttrykk er sanne eller ikke. Utfra et slikt perspektiv vil religionsundervisningen i prinsippet verken være religiøs eller anti-religiøs. Den religionsvitenskapelige tilnærmingen til religion og religioner skiller seg derfor fra religiøse eller andre normative perspektiver, og er derfor et fruktbart perspektiv for religionsundervisning i skolen.
I videregående skole er religion og etikk (RE) et fellesfag i tredje klasse (VG3). Dette faget er både et kunnskaps- og et holdningsfag som legger vekt på elevenes danning. Likevel har faget vært lite diskutert i offentligheten. I sterk kontrast har religionsfaget i grunnskolen vakt heftig offentlig debatt. En viktig årsak til dette har vært at religions- og livssynsfaget er et obligatorisk fag i skolen og at elevene kun har rett til begrenset fritak. Det betyr at alle elevene, uavhengig av religiøs og livssynsmessig bakgrunn, har felles religionsundervisning. I 2007 ble Norge dømt i den europeiske menneskerettighetsdomstolen for brudd på menneskerettighetene nettopp i grunnskolens religions- og livssynsfag. Begrunnelsen for dommen var kristendommens dominerende/fremtredende plass i faget og den begrensete fritaksretten for elevene. I den nyeste læreplanen for faget Religion, livssyn og etikk (RLE) er kritikken fra menneskerettighetsdomstolen tatt til følge. Det legges derfor nå i enda større grad vekt på at undervisningen skal være kritisk, objektiv og pluralistisk. Dette krever at lærere som skal undervise i faget både har god religionsfaglig og religiondidaktisk kompetanse.
Se også: Hvordan underviser man om religion? Del 2. av Sissel Undheim.
Artikkelen og videoen ble først publisert på Religionsoraklene.no. Religionsoraklene er en gruppe religionsforskere fra Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
Refleksjonsspørsmål:
- Hvorfor er religionsundervisning obligatorisk for alle elever i norsk grunnskole i dag?
- Hvilke forskjeller er det mellom konfesjonell religionsundervisning, det vil si den undervisningen som gis i trossamfunnene, og den som gis i grunnskolen og videregående skole?
- Hvilken betydning har måten religion representeres (fremstilles) på for det man lærer?
- Religionsfaget i norsk skole har vært og er fremdeles kontroversielt. Hvorfor er det sånn?
Litteraturtips:
- Alberts, Wanda 2011: «Religious education in Norway» i: L. Franken og P. Loobuyck (red.): Religious Education in a plural, secularized Society, Münster: Waxmann, 99–114
- Andreassen, Bengt-Ove (2012). Religionsdidaktikk. En innføring, Oslo: Universitetsforlaget.
- Anker, Trine og Marie von der Lippe (2014). Religiøst mangfold i skolen, i: Pedagogikk. En grunnbok. Oslo; Cappelen Damm.
- Gilhus, Ingvild S. (2009). Hva er religion i dag? Religionsbegrep og religionsvitenskap, i: A. Bruvoll, H. Bringeland, N. Gilje og G. Skirbekk (red.): Religion og kultur: Ein fleirfagleg samtale, Oslo: Universitetsforlaget.
- Smith, Jonathan Z. 1991: «The introductory course: less is better», i: M. Juergensmeyer (red.): Teaching the Introductory Course in Religious Studies: A Sourcebook, Atlanta, Georgia: Scholars Press, 185–192
Lenker:
- Religionsoraklene.no (laget av forskere ved UiB)
- Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen
- Religionsfagmisnøye
- Lek deg frem til religionskunnskaper i “Troens Verden”
- Kjønnsskifte og burkadiskriminering i den virtuelle verden
- Henrik Syse: Søndagsskolelærer og Star Trek-fan
- KRLE-overgrep?
- Andersens apologi for religiøs anmesi