Fra livssynssamfunnene

Hva er buddhisme?

Uenighetens fellesskap      |      10/01/2018

Leder av Buddhistforbundet, Egil Lothe, gir en veldig kort oppsummering av hva buddhismen handler om.

Av Egil Lothe

Det Buddha for 2600 år siden erfarte gjennom sin Oppvåkning formidlet han til sine medmennesker og det er det vi i dag kaller buddhismen. Buddhismens utgangspunkt er at for å forstå tilværelsen, må vi forstå mennesket selv. Og for å forandre tilværelsen må vi også forandre mennesket selv. Buddhismen er veien til den grunnleggende forandringen Buddha erfarte. Denne veien involverer hele mennesket.

 

Etikk

Buddhistisk etikk begynner med at vi avstår fra å gjøre handlinger som sårer og skader andre. Sentralt står ikkevold:

“Alle skjelver for voldsbruk, alle har livet kjært: Sett deg derfor i andres sted og la være å slå eller drepe” (Dhammapada vers 130).

Buddhistisk etikk består ikke bare av å avstå fra det som er ondt. Den innebærer også aktiv omsorg for andre:

“Du skal hjelpe dem som er undertrykt, dem som er forfulgt og i nød, dem som er syke og såret” (Ratanavali,III,v.43).

Buddhistisk etikk er begrunnet i medmenneskelighet, ikke i ytre påbud. Et vers fra buddhismens hellige tekster sier:

“Slik som en mor vil verne om sitt barn med sitt eget liv, slik skal du utvikle et grenseløst hjerte overfor alle levende vesener” (Karaniya Metta Sutta).

Meditasjon

Buddha oppsummerte en gang sin lære slik:

“Hold opp med å gjøre det som er galt, gjør det som er godt, rens ditt sinn” (Dhammapada,v. 183).

Meditasjon går ut på å rense sinnet, å motvirke hat, griskhet og forvirring og i stedet utvikle kjærlighet, gavmildhet og visdom.

Visdom

Det endelige mål for buddhistisk meditasjon er å utvikle selvinnsikt og derigjennom forståelse av den tilværelsen man er en del av. Det at strømmen av tanker i sinnet faller til ro, gjør at man kan begynne å forstå seg selv på en annen måte enn den som er mulig når man bare reflekterer over begreper. Denne måten å utvikle selverkjennelse på, kalles i buddhismen for visdom.

I buddhismen er Oppvåkningen, den tilstanden Buddha oppnådde, beskrevet som den fullkomne visdom og den fullkomne barmhjertighet. Etisk handling stimulerer åndelig vekst, og åndelig vekst stimulerer etisk handling. Denne tanken har funnet uttrykk i buddhismens ideal om grenseløs kjærlighet overfor alle levende vesener:

“Gjennom barmhjertig handling, til gavn for andre, binder han seg til verden. Og selv om han har nådd den høyeste frihet, skiller han seg ikke fra et vanlig menneske.

Han har gått bort fra alt som er verdslig, men har ikke fjernet seg fra verden. Hans ferd er viet verdens velferd, fri for verdens feil”(Ratnagotravibhaga I, vv.70-71).

Lenker:

 

 , , , , ,