Meninger

Litt for ofte blir emosjonelle utbrudd fra ateister gjemt bak en rasjonell glorie. Dermed får vi en religionskritikk som mangler tyngde og mening.

Dansk religionshistoriker kritiserer reaksjonene etter vodou-ritualet som ble utført ved gravfeltet Istrehågan i august. Hendelsen fikk mye omtale i lokalpressen.

Det knyter seg alltid i magen når jeg hører spørsmålet om hvorvidt universet kan være en «tilfeldighet». Eller om Big Bang kan ha vært en «tilfeldighet»? Eller om multiverset er en «tilfeldighet»? Er det et meningsfullt spørsmål?

Debatten om de mindreårige i Moria-leiren på Lesbos er basert på empati. Empati med de svakeste er viktig. Men er empati egnet som moralsk kompass?

Denne påsken trenger vi virkelig et håp som er mer enn hytta, skriver Bjørn Are Davidsen.

Siden jeg i atskillig yngre år var en slags predikant, har jeg fremdeles (om enn på en litt annen måte) et forhold til mange av de bibelske tekstene. En del av dem har også et mer allment tolkningspotensiale i tillegg til det spesifikt kristne budskapet. Her følger derfor en slags påskepreken – både for troende […]

Enkelte innvandrermiljøer er hardere rammet av pandemien enn andre – bortsett da fra en gruppe skiturister i Alpene. Som vanlig har storsamfunnet skylda.

Moralisme har nå fått et oppsving. Koronaviruset har gjort at hvermansen nå ser det som sin jobb å fungere som lovens forlengede arm, og kritisere de som tilsynelatende ikke overholder myndighetens regler for sosial omgang. Det er i så måte gode tider for nabokjerringa, som ikke nøler med å si i fra til de som gjør noe galt.

Er det kanskje på tide at Regjering og Stortinget vedtar å omprioritere milliardene som går til trossamfunn, til fordel for bedre sykehus, mer utstyr og større lagre med smittevernsutstyr, spør Anders Torp.

Tragiske hendelser er alltid «gefundenes Fressen» for religiøse fanatikere av ymse slag – og når hele verden for tiden er under angrep av et nytt og farlig virus, er aktiviteten særdeles høy blant diverse «apostler» og «profeter». Pandemi-tider er predikant-tider.

Den utemmede individualismen, som er Pride-ideologiens budskap, er i dag en trussel for folk og samfunn, skriver Bernt Torvild Oftestad,

«Vi kan ikke forvente at vi har det samme velferdssamfunnet når dette er over»

Ett ord har for meg gått igjen den siste uken. En stadig tilbakevendende tanke. Ordet er «frykt».

Funn fra min masteroppgave tyder på at bruken av Internett i forebyggingsarbeidet på mange måter er mangelfull, skriver Ahmadiyya-imam Haroon Chaudhry.

Ei diagnose i fem delar. Og eit svar på spørsmålet om kvifor eg aldri skriv om ekstrem islamisme, sjølv om eg faktisk ofte gjer det, skriver Øyvind Strømmen i dette innlegget.

Flertallet av verdens befolkning er religiøse, derfor er det vesentlig at økologiske perspektiver integreres også i religiøse tilnærminger til virkeligheten, skriver Jan Bojer Vindheim.

Hvem snakker du med, når du er kommet på sykehus? I dag er det eneste tilbudet å snakke med en sykehusprest. For mange er det et godt tilbud, men for de 46% av den norske befolkningen som sier at de ikke tror på Gud, vil det kunne oppleves som uaktuelt å skulle be om samtale med en prest. Det betyr ikke at man ikke ønsker noen å samtale med. Det betyr rett og slett...

Det finnes ingen konsistens eller logikk i regjeringens håndtering av saken om IS-kvinnen og hennes barn.

Det må kunne være mulig å snakke åpent og ærlig om døden med hverandre, skriver Stian Skandsen.

En god måte å respondere på provokasjoner på kan være å simpelthen ignorere dem, mener Såzen Larsen Kusano. 

Dagens rasismeparagraf kan i praksis fungere som en blasfemiparagraf. Derfor bør alle henvisninger til religioner og livssyn fjernes fra lovteksten, mener Nina Hjerpset-Østli.

Å setja fyr på heilage bøker bør vera innanfor ytringsfridomen. Og utanfor folkeskikken.

Koran-brenningen i Kristiansand utløste voldelige reaksjoner. Dersom antirasister ikke gjør det klart at vold er uakseptabelt, selv når ofrene er rasister, er Shakeel Rehman redd for at det kan bidra til økt radikalisering blant både muslimer og høyreekstreme.

SIAN brant Koranen på torget i Kristiansand for å provosere muslimer. Det klarte de til gagns, noe som skuffer imam Yasir Fawsi. 

I norsk skole i dag undervises det i «nydarwinismen», og ikke Darwins opprinnelige teori. Vi trenger mer Darwin i skolen, ikke mindre, skriver BioCosmos’ styreleder.

Det å brenne Koranen, eller andre hellige tekster, er ikke i seg selv å regne som en hatefull ytring, slår Lars Gule fast. Derfor bør SIAN få lov til å gjennomføre den annonserte Koran-brenningen på torget i Kristiansand. 

Arne Tumyr og Ludvig Nessa har annonsert at de akter å brenne et eksemplar av Koranen på torget i Kristiansand. Imam Yasir Fawzi er ikke bekymret for at Gud vil la seg krenke av en slik provokasjon. Han engster seg mer for at muslimer som overreagerer kan sette islam i vanry.

Det er synd at sjaman Dureks bok, som sier både noe sant og fornuftig, er blitt stanset fra utgivelse, mener Christian Paaske

Et fenomen som Intelligent design hører hjemme i norsk skole i samme grad som flatjordsteorier og holocaustbenektelse.

Det er sant at verdier som menneskeverd har blitt felleseie, og ikke lenger spesifikt kristne, men kan det filosofisk begrunnes i et ateistisk verdensbilde? Morten Fastvolds henvisninger til historie gir ikke en slik begrunnelse, skriver David Wikstøl.

Er mennesket avhengig av Gud for å ha en ukrenkelig, iboende verdi som er lik for alle mennesker, eller må man avvise det guddommelige for å være humanist? Nei, verken eller, skriver Elise Skarsaune. 

Morten Guldberg bør fjerne bjelken i sitt eget øye før han kritiserer debattklimaet i hijabsaken, mener Jan Breivoll fra Oslo SV. 

Selv om livssynshumanisme er en ung «isme» historisk sett, har den for lengst vist seg å være et filosofisk troverdig alternativ til kristne og andre religiøse livssyn, skriver rådgiver i Human-Etisk Forbund Morten Fastvold.

Er det mulig å ha en saklig, men kritisk samtale om hijabplagget, spør Morten Guldberg.  

At man blir straffet når man gjør en feil er naturlig. Et «straffegebyr»på 3,5 millioner kroner for å oversitte en søknadsfrist fremstår likevel som blodig urettferdig, mener Børre Sørdahl i Humanistforbundet.

Mye takket være Human-Etisk Forbund, har ordet ‘humanist’ fått en assosiasjon til ateisme. David Wikstøl mener på sin side at humanisme er vanskelig å begrunne uten en skapergud.

Bør vaksinasjon gjøres obligatorisk for oppstart i skole og barnehage – slik Trøndelag Frp foreslår? Kan det løse problemet med utbrudd av meslinger og andre barnesykdommer, eller vil det skape nye utfordringer som gjør bildet mer komplisert?

Om man ønsker å bekjempe muslimhets er det å la seg krenke av Telia-reklamen et dårlig sted å begynne, mener Farhan Shah og Shahram Shaygani.

Oddbjørn Johannesen spør: Er det greit for oppegående norske kristne at importert ekstremkarismatikk får fotfeste i Norge?

Er islam i seg selv humanistisk, eller kan den tolkes humanistisk, spør Farhan Shah.

Det nye masterprogrammet i Lederskap, etikk og samtalepraksis på Det teologiske fakultet er ikke en utdanning i noen spesiell form for religiøsitet, men skal gi studentene kunnskap om samfunnet og om de verdikonfliktene som må håndteres, skriver Aud V. Tønnesen.

Bibelen svarer på spørsmål naturvitenskapen ikke stiller, og naturvitenskapen svarer på spørsmål Bibelen ikke stiller, skriver Jon Romuld Håversen.

Til tross for mange fremskritt i språkvitenskapen, er det grunnleggende spørsmålet om hva ordene betyr et område der gamle oversettelser ikke kan avvises.

Gjennom å inkludere filosofi som en samtalepartner i den bredere islam-diskursen, kan den bidra til å utfordre sementerte religiøse tankebaner.

Det er en nokså utbredt forestilling om at det såkalte Juleevangeliet i evangeliet etter Lukas er en fin, men svært lite troverdig fortelling. Oddvar Søvik er uenig. 

Svaret er nei. Både de hebraiske og de greske håndskriftene som de bibelske forfatterne selv brukte er gått tapt.

Ateisme er fravær av tro på en personlig skaper. Naturvitenskapen gir oss ingen god grunn til å tro på noe slik, derfor er ateisme å foretrekke.

Ja, kvinner skal få bestemme over kroppen sin. Vi trenger god seksualopplysning og gratis prevensjon. Men vi trenger også å snakke om hva en abort faktisk er, skriver Maryam Trine Skogen. 

Matematikeren John Lennox hever at kristen tro gir et rasjonelt grunnlag for å drive naturvitenskap, i motsetning til hva ateisme gjør.

En østerriksk kvinne som ble dømt for blasfemiske uttalelser om profeten Muhammed fikk ikke medhold i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen om at dette var i strid med ytringsfriheten. Det er en urimelig dom, mener Lars Gule.