Meninger

Det er sant at verdier som menneskeverd har blitt felleseie, og ikke lenger spesifikt kristne, men kan det filosofisk begrunnes i et ateistisk verdensbilde? Morten Fastvolds henvisninger til historie gir ikke en slik begrunnelse, skriver David Wikstøl.

Er mennesket avhengig av Gud for å ha en ukrenkelig, iboende verdi som er lik for alle mennesker, eller må man avvise det guddommelige for å være humanist? Nei, verken eller, skriver Elise Skarsaune. 

Morten Guldberg bør fjerne bjelken i sitt eget øye før han kritiserer debattklimaet i hijabsaken, mener Jan Breivoll fra Oslo SV. 

Selv om livssynshumanisme er en ung «isme» historisk sett, har den for lengst vist seg å være et filosofisk troverdig alternativ til kristne og andre religiøse livssyn, skriver rådgiver i Human-Etisk Forbund Morten Fastvold.

Er det mulig å ha en saklig, men kritisk samtale om hijabplagget, spør Morten Guldberg.  

At man blir straffet når man gjør en feil er naturlig. Et «straffegebyr»på 3,5 millioner kroner for å oversitte en søknadsfrist fremstår likevel som blodig urettferdig, mener Børre Sørdahl i Humanistforbundet.

Mye takket være Human-Etisk Forbund, har ordet ‘humanist’ fått en assosiasjon til ateisme. David Wikstøl mener på sin side at humanisme er vanskelig å begrunne uten en skapergud.

Bør vaksinasjon gjøres obligatorisk for oppstart i skole og barnehage – slik Trøndelag Frp foreslår? Kan det løse problemet med utbrudd av meslinger og andre barnesykdommer, eller vil det skape nye utfordringer som gjør bildet mer komplisert?

Om man ønsker å bekjempe muslimhets er det å la seg krenke av Telia-reklamen et dårlig sted å begynne, mener Farhan Shah og Shahram Shaygani.

Oddbjørn Johannesen spør: Er det greit for oppegående norske kristne at importert ekstremkarismatikk får fotfeste i Norge?

Er islam i seg selv humanistisk, eller kan den tolkes humanistisk, spør Farhan Shah.

Det nye masterprogrammet i Lederskap, etikk og samtalepraksis på Det teologiske fakultet er ikke en utdanning i noen spesiell form for religiøsitet, men skal gi studentene kunnskap om samfunnet og om de verdikonfliktene som må håndteres, skriver Aud V. Tønnesen.

Bibelen svarer på spørsmål naturvitenskapen ikke stiller, og naturvitenskapen svarer på spørsmål Bibelen ikke stiller, skriver Jon Romuld Håversen.

Til tross for mange fremskritt i språkvitenskapen, er det grunnleggende spørsmålet om hva ordene betyr et område der gamle oversettelser ikke kan avvises.

Gjennom å inkludere filosofi som en samtalepartner i den bredere islam-diskursen, kan den bidra til å utfordre sementerte religiøse tankebaner.

Det er en nokså utbredt forestilling om at det såkalte Juleevangeliet i evangeliet etter Lukas er en fin, men svært lite troverdig fortelling. Oddvar Søvik er uenig. 

Svaret er nei. Både de hebraiske og de greske håndskriftene som de bibelske forfatterne selv brukte er gått tapt.

Ateisme er fravær av tro på en personlig skaper. Naturvitenskapen gir oss ingen god grunn til å tro på noe slik, derfor er ateisme å foretrekke.

Ja, kvinner skal få bestemme over kroppen sin. Vi trenger god seksualopplysning og gratis prevensjon. Men vi trenger også å snakke om hva en abort faktisk er, skriver Maryam Trine Skogen. 

Matematikeren John Lennox hever at kristen tro gir et rasjonelt grunnlag for å drive naturvitenskap, i motsetning til hva ateisme gjør.

En østerriksk kvinne som ble dømt for blasfemiske uttalelser om profeten Muhammed fikk ikke medhold i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen om at dette var i strid med ytringsfriheten. Det er en urimelig dom, mener Lars Gule.

Vi håper at jødedommen.no kan opplyse om og vekke interesse for jødedommen, samt være en viktig ressurs i bekjempelsen av antisemittisme.

Det har blitt definert som en trossannhet at det er både tillatt og gagnlig med æring av relikvier, men hva er greia med relikvier?

Det virker som biologisk evolusjon har formet hjernen vår til å tro på Gud.

Prestetrøsten handler ikke om søte ord som endrer smaken på lidelsen.

I et fritt samfunn bør folk ha rett til å hilse på hverandre i henhold til sine egne tradisjoner og sin egen tro.

Så fremt det kan finnes objektive verdier som gir grunn til å fortsette å leve, så trengs ikke Gud for å ha objektiv mening med livet.

Inneholder Thomasevangeliet Jesu ord i en mer opprinnelig form?

Einar Duenger Bøhn mener Både Andreas Wahl Blomkvist og Morten Marius Larsen tar delvis feil: Gud ikke er nødvendig, men kan være tilstrekkelig for en objektiv mening med livet.

Når Svein-Magne Pedersen hevder at det er «stoffer i cellegiften som gir deg kreft» er mine bekymringer fra et legefaglig perspektiv rettet mot de alvorlig syke, heller enn de som får lommeboken sin tømt.

Andreas Wahl Blomkvist skriver at mening kun finnes i vår opplevelse av verden, men hva er konsekvensene av dette om vi ikke tror på innholdet av opplevelsen?

Israel anklages for å utnytte LGBT-saken til egne formål. Er det rimelig, eller er pink-washing-anklagene bare en ny form for anti-israelisme?

Morten Fastvold er en som ofte imponerer i rollen som myteknuser, men hans beskrivelse av kirkens mottagelse av evolusjonsteorien står til stryk, mener Bjørn Are Davidsen.

Morten Fastvold gjør ofte en god jobb i rollen som myteknuser, men i hans siste tekst på Fri tanke blir han selv en mytespreder.

Å legge Gud til i regnestykket gjør det ikke enklere å besvare spørsmålet om livets mening.

Når mennesker søker mening, er det ingen selvfølge at de går til kirken.

Verden virker meningsløs og absurd. Kan et sekulært samfunn bøte på dette, og være noe annet enn et utilfredsstillende gudssubstitutt?

Vårt Land anmelder gudstjenester i spalten «Gudstjenesteanmeldelsen». Avisen trykket 23. april en anmeldelse av høymessen 15. april i St. Olavs domkirke, Oslo. Det har skapt debatt.

Tor Mikkel Waras masteroppgave i filosofi vitner om en overtro på menneskets evne til å avgjøre hva som moralsk rett. Hvilke realpolitiske følger vil det kunne ha?

Både troende og ikke-troende har noe av lære av Nietzsche om intellektuelt mot, det å tørre stille spørsmålene man kanskje ikke vil ha svar på.

Norske elever lærer å gjennomskue falske nyheter og reklamebudskap. De bør også gjøres bevisst på at selv lærebøkene deres kan være vinklet, mener Sjur Jansen.

Lars Akerhaug er ikke fornøyd med hvordan han ble fremstilt i en artikkel om en mulig slagside mot venstresiden i religionshistoriefaget.

Tanken om en flat jord er ikke ny. Den er likevel ikke så gammel at man i antikken og middelalderen mente at jorden var flat, ifølge Bjørn Are Davidsen.

Hva om det skulle komme solid forskning som slo fast at det er bra for barns utvikling med litt fysisk avstraffelse, er det da fortsatt galt å slå barn?

Zoroastrismen har antageligvis påvirket menneskets tankegang mer enn noen annen religion, men hva er zoroastrisme?

Religion er ikke bare de ytre kjennetegnene som bekjennelser, dogmer og riter. Erfaringen av det mystiske, noe som ikke lar seg gripe eller redusere, er for mange kjernen av religiøsitet.

Bør barna våre lære mer om religion enn naturfag?

Christian Paaske mener at med vitenskapen har vi bare fått en ny type kvasi-religion, likevel har ikke fornuft erstattet tro.

Hvorfor oppleves det så vanskelig for mange å komme ut av “tros- og livssynsskapet”? Eline Strand-Amundsen forteller om hvordan hun til sist valgte å stå frem som mormonkvinne. 

Tre skarve bokstaver skal gjøre jobben til det som burde vært tyve ulike ord. Mattias Matthiesen reflekterer rundt hva kristen tro er med utgangspunkt i de tidlige kristne.