Meninger

Siv Jensen hevder at Frps bruk av begrepet snikislamisering ikke bidrar til stigmatisering av muslimer. Vi kan velge å tro Jensen på at det ikke er intensjonen bak begrepet. Vi slår likevel fast, på informert grunnlag, at det er konsekvensen. Begrepet mistenkeliggjør muslimer, og gjør det på en særdeles effektiv måte, skriver generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys.

Buddhistforbundets generalsekretær, Egil Lothe oppfordrer militæret i Myanmar til avstå fra vold, og minner om at det aldri er for sent å snu. 

Muslimske ledere raser over israelernes undertrykkelse av palestinerne, og fordømmer islamofobi i Vesten. Kinas brutale forsøk på etnisk rensning i Øst-Turkestan er de derimot overraskende komfortable med. 

Bare fordi det skjedde store vitenskapelige fremskritt og nyvinninger i opplysningstiden, betyr ikke at epokene før var lite opplyst eller uvitenskapelig.

Frykter myndighetene at teologisk og sosialt avvikende menigheter skal spre koronaskepsis om de får åpne igjen?, spør Levi Fragell. 

Min tolkning er at vi ikke finner dekning for den tradisjonelle oppfatningen av helvete og fortapelse i Bibelen, skriver bibellærer Thor Ivar Hornnes.

Fokuset på at helse kun innbefatter mangel på ubehag, utelukker et holistisk bilde på hva det faktiske levde livet er.

For kristennasjonalister i USA blir kampen for religionen en kamp for et trygt samfunn, skriver Inge Andersland.

I de siste ukene har flere gått ut for å forsvare Brunstad Christian Church (BCC) og andre lukkede trossamfunn. Paul Omar Lervåg, masterstudent i retorikk, UiO Innleggene har kommet fra professorer og fra pressen. Det dog mest problematiske, men kanskje ikke mest overraskende, er medlemmer som går i uforbeholdent forsvar av menigheten. Forsvaret av BCC, […]

Flere spør: Er yoga i skolen nøytralt eller religiøst? Bjørn Are Davidsen fra Fagsjekk svarer. 

Troende muslimer kan forstå opphavet til sitt raseri når de blir konfrontert med karikatur tegninger av profeten. Karikaturene handler først og fremst om et angrep på deres selvobjekt og skaper en frykt for at deres selv kollapser. Islamkritikere og ex-muslimer kan anstrenge seg empatisk og forstå hvorfor slike karikaturer oppleves så krenkende og vanærende for enkelte muslimer uten å måtte gi avkall på deres prinsipielle forsvar for ytringsfrihet og religionskritikk.

Bruk og publisering av Muhammed-karikaturene i religionskritisk- eller undervisningssammenheng er godt innenfor ytringsfriheten, men som provokasjon ligner det mobbing. 

Litt for ofte blir emosjonelle utbrudd fra ateister gjemt bak en rasjonell glorie. Dermed får vi en religionskritikk som mangler tyngde og mening.

Dansk religionshistoriker kritiserer reaksjonene etter vodou-ritualet som ble utført ved gravfeltet Istrehågan i august. Hendelsen fikk mye omtale i lokalpressen.

Det knyter seg alltid i magen når jeg hører spørsmålet om hvorvidt universet kan være en «tilfeldighet». Eller om Big Bang kan ha vært en «tilfeldighet»? Eller om multiverset er en «tilfeldighet»? Er det et meningsfullt spørsmål?

Debatten om de mindreårige i Moria-leiren på Lesbos er basert på empati. Empati med de svakeste er viktig. Men er empati egnet som moralsk kompass?

Denne påsken trenger vi virkelig et håp som er mer enn hytta, skriver Bjørn Are Davidsen.

Siden jeg i atskillig yngre år var en slags predikant, har jeg fremdeles (om enn på en litt annen måte) et forhold til mange av de bibelske tekstene. En del av dem har også et mer allment tolkningspotensiale i tillegg til det spesifikt kristne budskapet. Her følger derfor en slags påskepreken – både for troende […]

Enkelte innvandrermiljøer er hardere rammet av pandemien enn andre – bortsett da fra en gruppe skiturister i Alpene. Som vanlig har storsamfunnet skylda.

Moralisme har nå fått et oppsving. Koronaviruset har gjort at hvermansen nå ser det som sin jobb å fungere som lovens forlengede arm, og kritisere de som tilsynelatende ikke overholder myndighetens regler for sosial omgang. Det er i så måte gode tider for nabokjerringa, som ikke nøler med å si i fra til de som gjør noe galt.

Er det kanskje på tide at Regjering og Stortinget vedtar å omprioritere milliardene som går til trossamfunn, til fordel for bedre sykehus, mer utstyr og større lagre med smittevernsutstyr, spør Anders Torp.

Tragiske hendelser er alltid «gefundenes Fressen» for religiøse fanatikere av ymse slag – og når hele verden for tiden er under angrep av et nytt og farlig virus, er aktiviteten særdeles høy blant diverse «apostler» og «profeter». Pandemi-tider er predikant-tider.

Den utemmede individualismen, som er Pride-ideologiens budskap, er i dag en trussel for folk og samfunn, skriver Bernt Torvild Oftestad,

«Vi kan ikke forvente at vi har det samme velferdssamfunnet når dette er over»

Ett ord har for meg gått igjen den siste uken. En stadig tilbakevendende tanke. Ordet er «frykt».

Funn fra min masteroppgave tyder på at bruken av Internett i forebyggingsarbeidet på mange måter er mangelfull, skriver Ahmadiyya-imam Haroon Chaudhry.

Ei diagnose i fem delar. Og eit svar på spørsmålet om kvifor eg aldri skriv om ekstrem islamisme, sjølv om eg faktisk ofte gjer det, skriver Øyvind Strømmen i dette innlegget.

Flertallet av verdens befolkning er religiøse, derfor er det vesentlig at økologiske perspektiver integreres også i religiøse tilnærminger til virkeligheten, skriver Jan Bojer Vindheim.

Hvem snakker du med, når du er kommet på sykehus? I dag er det eneste tilbudet å snakke med en sykehusprest. For mange er det et godt tilbud, men for de 46% av den norske befolkningen som sier at de ikke tror på Gud, vil det kunne oppleves som uaktuelt å skulle be om samtale med en prest. Det betyr ikke at man ikke ønsker noen å samtale med. Det betyr rett og slett...

Det finnes ingen konsistens eller logikk i regjeringens håndtering av saken om IS-kvinnen og hennes barn.

Det må kunne være mulig å snakke åpent og ærlig om døden med hverandre, skriver Stian Skandsen.

En god måte å respondere på provokasjoner på kan være å simpelthen ignorere dem, mener Såzen Larsen Kusano. 

Dagens rasismeparagraf kan i praksis fungere som en blasfemiparagraf. Derfor bør alle henvisninger til religioner og livssyn fjernes fra lovteksten, mener Nina Hjerpset-Østli.

Å setja fyr på heilage bøker bør vera innanfor ytringsfridomen. Og utanfor folkeskikken.

Koran-brenningen i Kristiansand utløste voldelige reaksjoner. Dersom antirasister ikke gjør det klart at vold er uakseptabelt, selv når ofrene er rasister, er Shakeel Rehman redd for at det kan bidra til økt radikalisering blant både muslimer og høyreekstreme.

SIAN brant Koranen på torget i Kristiansand for å provosere muslimer. Det klarte de til gagns, noe som skuffer imam Yasir Fawsi. 

I norsk skole i dag undervises det i «nydarwinismen», og ikke Darwins opprinnelige teori. Vi trenger mer Darwin i skolen, ikke mindre, skriver BioCosmos’ styreleder.

Det å brenne Koranen, eller andre hellige tekster, er ikke i seg selv å regne som en hatefull ytring, slår Lars Gule fast. Derfor bør SIAN få lov til å gjennomføre den annonserte Koran-brenningen på torget i Kristiansand. 

Arne Tumyr og Ludvig Nessa har annonsert at de akter å brenne et eksemplar av Koranen på torget i Kristiansand. Imam Yasir Fawzi er ikke bekymret for at Gud vil la seg krenke av en slik provokasjon. Han engster seg mer for at muslimer som overreagerer kan sette islam i vanry.

Det er synd at sjaman Dureks bok, som sier både noe sant og fornuftig, er blitt stanset fra utgivelse, mener Christian Paaske

Et fenomen som Intelligent design hører hjemme i norsk skole i samme grad som flatjordsteorier og holocaustbenektelse.

Det er sant at verdier som menneskeverd har blitt felleseie, og ikke lenger spesifikt kristne, men kan det filosofisk begrunnes i et ateistisk verdensbilde? Morten Fastvolds henvisninger til historie gir ikke en slik begrunnelse, skriver David Wikstøl.

Er mennesket avhengig av Gud for å ha en ukrenkelig, iboende verdi som er lik for alle mennesker, eller må man avvise det guddommelige for å være humanist? Nei, verken eller, skriver Elise Skarsaune. 

Morten Guldberg bør fjerne bjelken i sitt eget øye før han kritiserer debattklimaet i hijabsaken, mener Jan Breivoll fra Oslo SV. 

Selv om livssynshumanisme er en ung «isme» historisk sett, har den for lengst vist seg å være et filosofisk troverdig alternativ til kristne og andre religiøse livssyn, skriver rådgiver i Human-Etisk Forbund Morten Fastvold.

Er det mulig å ha en saklig, men kritisk samtale om hijabplagget, spør Morten Guldberg.  

At man blir straffet når man gjør en feil er naturlig. Et «straffegebyr»på 3,5 millioner kroner for å oversitte en søknadsfrist fremstår likevel som blodig urettferdig, mener Børre Sørdahl i Humanistforbundet.

Mye takket være Human-Etisk Forbund, har ordet ‘humanist’ fått en assosiasjon til ateisme. David Wikstøl mener på sin side at humanisme er vanskelig å begrunne uten en skapergud.

Bør vaksinasjon gjøres obligatorisk for oppstart i skole og barnehage – slik Trøndelag Frp foreslår? Kan det løse problemet med utbrudd av meslinger og andre barnesykdommer, eller vil det skape nye utfordringer som gjør bildet mer komplisert?

Om man ønsker å bekjempe muslimhets er det å la seg krenke av Telia-reklamen et dårlig sted å begynne, mener Farhan Shah og Shahram Shaygani.