Meninger

Bibelen svarer på spørsmål naturvitenskapen ikke stiller, og naturvitenskapen svarer på spørsmål Bibelen ikke stiller, skriver Jon Romuld Håversen.

Til tross for mange fremskritt i språkvitenskapen, er det grunnleggende spørsmålet om hva ordene betyr et område der gamle oversettelser ikke kan avvises.

Gjennom å inkludere filosofi som en samtalepartner i den bredere islam-diskursen, kan den bidra til å utfordre sementerte religiøse tankebaner.

Det er en nokså utbredt forestilling om at det såkalte Juleevangeliet i evangeliet etter Lukas er en fin, men svært lite troverdig fortelling. Oddvar Søvik er uenig. 

Svaret er nei. Både de hebraiske og de greske håndskriftene som de bibelske forfatterne selv brukte er gått tapt.

Ateisme er fravær av tro på en personlig skaper. Naturvitenskapen gir oss ingen god grunn til å tro på noe slik, derfor er ateisme å foretrekke.

Ja, kvinner skal få bestemme over kroppen sin. Vi trenger god seksualopplysning og gratis prevensjon. Men vi trenger også å snakke om hva en abort faktisk er, skriver Maryam Trine Skogen. 

Matematikeren John Lennox hever at kristen tro gir et rasjonelt grunnlag for å drive naturvitenskap, i motsetning til hva ateisme gjør.

En østerriksk kvinne som ble dømt for blasfemiske uttalelser om profeten Muhammed fikk ikke medhold i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen om at dette var i strid med ytringsfriheten. Det er en urimelig dom, mener Lars Gule.

Vi håper at jødedommen.no kan opplyse om og vekke interesse for jødedommen, samt være en viktig ressurs i bekjempelsen av antisemittisme.

Det har blitt definert som en trossannhet at det er både tillatt og gagnlig med æring av relikvier, men hva er greia med relikvier?

Det virker som biologisk evolusjon har formet hjernen vår til å tro på Gud.

Prestetrøsten handler ikke om søte ord som endrer smaken på lidelsen.

I et fritt samfunn bør folk ha rett til å hilse på hverandre i henhold til sine egne tradisjoner og sin egen tro.

Så fremt det kan finnes objektive verdier som gir grunn til å fortsette å leve, så trengs ikke Gud for å ha objektiv mening med livet.

Inneholder Thomasevangeliet Jesu ord i en mer opprinnelig form?

Einar Duenger Bøhn mener Både Andreas Wahl Blomkvist og Morten Marius Larsen tar delvis feil: Gud ikke er nødvendig, men kan være tilstrekkelig for en objektiv mening med livet.

Når Svein-Magne Pedersen hevder at det er «stoffer i cellegiften som gir deg kreft» er mine bekymringer fra et legefaglig perspektiv rettet mot de alvorlig syke, heller enn de som får lommeboken sin tømt.

Andreas Wahl Blomkvist skriver at mening kun finnes i vår opplevelse av verden, men hva er konsekvensene av dette om vi ikke tror på innholdet av opplevelsen?

Israel anklages for å utnytte LGBT-saken til egne formål. Er det rimelig, eller er pink-washing-anklagene bare en ny form for anti-israelisme?

Morten Fastvold er en som ofte imponerer i rollen som myteknuser, men hans beskrivelse av kirkens mottagelse av evolusjonsteorien står til stryk, mener Bjørn Are Davidsen.

Morten Fastvold gjør ofte en god jobb i rollen som myteknuser, men i hans siste tekst på Fri tanke blir han selv en mytespreder.

Å legge Gud til i regnestykket gjør det ikke enklere å besvare spørsmålet om livets mening.

Når mennesker søker mening, er det ingen selvfølge at de går til kirken.

Verden virker meningsløs og absurd. Kan et sekulært samfunn bøte på dette, og være noe annet enn et utilfredsstillende gudssubstitutt?

Vårt Land anmelder gudstjenester i spalten «Gudstjenesteanmeldelsen». Avisen trykket 23. april en anmeldelse av høymessen 15. april i St. Olavs domkirke, Oslo. Det har skapt debatt.

Tor Mikkel Waras masteroppgave i filosofi vitner om en overtro på menneskets evne til å avgjøre hva som moralsk rett. Hvilke realpolitiske følger vil det kunne ha?

Både troende og ikke-troende har noe av lære av Nietzsche om intellektuelt mot, det å tørre stille spørsmålene man kanskje ikke vil ha svar på.

Norske elever lærer å gjennomskue falske nyheter og reklamebudskap. De bør også gjøres bevisst på at selv lærebøkene deres kan være vinklet, mener Sjur Jansen.

Lars Akerhaug er ikke fornøyd med hvordan han ble fremstilt i en artikkel om en mulig slagside mot venstresiden i religionshistoriefaget.

Tanken om en flat jord er ikke ny. Den er likevel ikke så gammel at man i antikken og middelalderen mente at jorden var flat, ifølge Bjørn Are Davidsen.

Hva om det skulle komme solid forskning som slo fast at det er bra for barns utvikling med litt fysisk avstraffelse, er det da fortsatt galt å slå barn?

Zoroastrismen har antageligvis påvirket menneskets tankegang mer enn noen annen religion, men hva er zoroastrisme?

Religion er ikke bare de ytre kjennetegnene som bekjennelser, dogmer og riter. Erfaringen av det mystiske, noe som ikke lar seg gripe eller redusere, er for mange kjernen av religiøsitet.

Bør barna våre lære mer om religion enn naturfag?

Christian Paaske mener at med vitenskapen har vi bare fått en ny type kvasi-religion, likevel har ikke fornuft erstattet tro.

Hvorfor oppleves det så vanskelig for mange å komme ut av “tros- og livssynsskapet”? Eline Strand-Amundsen forteller om hvordan hun til sist valgte å stå frem som mormonkvinne. 

Tre skarve bokstaver skal gjøre jobben til det som burde vært tyve ulike ord. Mattias Matthiesen reflekterer rundt hva kristen tro er med utgangspunkt i de tidlige kristne.

Gjennom nedleggelsen av sanskrit-faget lukker Norge nok et vindu mot verden og historien.

En del synes å mene at antisemittisme er uløselig knyttet til islam og dens grunntekster. Slik er det ikke, mener Lars Gule.

Bjørn Are Davidsen er skeptisk til Rettferdighetspartiets særegne islamske økonomi. Han hevder modellen er håpløs, og at det er vanskelig å se at den kan skape bedre økonomi i noen land.

Et trossamfunns oppgave er først og fremst å drive med religiøse aktiviteter, fastslår Basim Ghozlan.

Aktiv dødshjelp bør tillates av de samme grunnene som vi mener drap er galt, hevder Andreas Wahl Blomkvist

Sekulære og liberale muslimer bør kritisere konservative former for islam, men uten å la seg bruke av polariserende og konfliktskapende miljøer som Resett og Document.no, mener Shakeel Rehman.

Andreas Wahl Blomkvist hevder det er mange hull i Leif Egils spekulasjoner rundt universets begynnelse.

Kan man ha rasjonelle grunner til å tro at Jesus stod opp fra de døde? For Leif Egil Reve var dette avgjørende da han konverterte til kristendommen.

Espen Ottosen hadde et godt poeng i sin kronikk i Aftenposten. Hvis godhet ikke har en objektiv forankring, hvordan kan vi da unnslippe moralsk nihilisme?

Kan gudsbeviser og trosforsvar overbevise? Ja, mener Leif Egil Reve. Han forteller hvordan intellektuelle, fremfor spirituelle, argumenter fikk han til å konvertere til kristendom.

Kan noe komme fra ingenting, og kunne det i det hele tatt vært tilfelle at ingenting eksisterte? Og hva har dette med Gud å gjøre? Religioner.no inviterte teolog Atle O. Søvik og filosof Einar D. Bøhn til en samtale om gudsbeviser.

Det sies at Tahir Ul-Qadri har moderert seg den siste tiden. Likevel, det er fortsatt et faktum at han er for statlige henrettelser av blasfemikere, og han støtter fortsatt blasfemilovens anti-ahmadiyyabestemmelser som kriminaliserer ahmadiyyamuslimenes ytrings- og trosfrihet.