Darwin tok feil
Kjell J. Tveter, professor emeritus i kirurgi og urologi, mener vår verden er for planmessig i sin kompleksitet til at det hele kan være tilfeldig. I boken: “Livet – Skapelse eller tilfeldighet?” stiller han spørsmål ved evolusjonsteorien. Vi har bedt Tveter gjøre rede for bakgrunnen for boken, og dens innhold.
Av Kjell J. Tveter.
Behovet for en bok om alternativer til evolusjonslæren ble tydelig i forbindelse med en konfirmantmiddag, hvor konfirmanten etterlyste litteratur om innvendinger mot evolusjonslæren. Det førte til at jeg senere har brukt mye tid på å sette meg inn i aktuell litteratur, både i form av bøker, DVDer og stoff som finnes på internett. Jeg har hatt som målsetning å skrive en bok for ”folk flest”. Det vil si at jeg har gjort mitt beste for å bruke et så enkelt språk som mulig. For å lette forståelsen var det også nødvendig med rikelig med bilder og illustrasjoner. Kunstneren Vivian Zahl Olsen har bidratt til å oppnå denne målsetning med mange fine tegninger.
Boken har til hensikt å vise livets storhet, og å stimulere leseren slik at evnen til å undres over livet og skaperverket blir forsterket
Boken er av pedagogiske grunner delt i to. Den første del er skrevet med henblikk på at den kan være forståelig for ungdom i konfirmasjonsalder. Mitt ønske har vært at menigheter kunne se på den som en aktuell gave til sine konfirmanter. Del 2 som utgjør stordelen, er beregnet for vanlige voksne mennesker. Tilbakemeldinger sier at vanlige mennesker også har nytte av den første del som gir dem en enkel innføring i stoffet.
Boken har til hensikt å vise livets storhet, og å stimulere leseren slik at evnen til å undres over livet og skaperverket blir forsterket. Historien om trekkfuglen Beringlo er skrevet for nettopp dette formål. Den fødes ved Beringstredet, og skal overvintre på Hawaii. Senhøstes får den plutselig forøkt appetitt så den øker kroppsvekten med 50 %. Så legger den av gårde og skal fly 4500 km til et sted den aldri har vært. Den må fly over åpent hav hele veien, så det blir ingen hvilepauser. Turen tar 88 timer, og det gjøres 250.000 vingeslag. For å spare energi flyr den med konstant hastighet på 51 km/t. Den flyr i V-formasjon, og det bidrar til at energibehovet synker med 23 %. Så de uunngåelige spørsmål: Hvordan vet den at den skal til Hawaii – hvordan vet den reiseruten dit – hvorfor får den så stor matlyst – hvordan kjenner den til den optimale hastigheten- hvordan vet den at den må fly i V-formasjon for å komme fram? Vitenskapen har et prinsipp om at den enkleste forklaringen er den beste. Så da må svaret på alle disse spørsmål være at den er skapt slik – Skaperen må helt fra begynnelsen ha lagt all denne informasjon ned i denne lille skapningen.
Blodceller- Foto: Bruce Wetzel
Cellen, som vi har mer enn 100.000 milliarder av i kroppen vår, beskrives og avbildes. Cellen er omgitt av en hinne eller membran som er et arkitektonisk vidunder. Den har åpninger hvor substanser kan komme både ut av og inn i cellen. Mange av disse åpninger er laget for å transportere kun én substans, for eksempel glukose. Akvaporiner heter åpninger som bare transporterer vann gjennom cellemembranen. I cellelegemet er det mange dannelser eller organeller. To av dem omtales nærmere: Mitokondriene og ribosomene. Mitokondriene er cellens generator, her skapes den energi som cellen og livet trenger. Ribosomene er noen av verdens minste fabrikker. De måler 23 nano-meter (1 nanometer = 1 milliondel av 1 millimeter ), og her produseres alle kroppens proteiner. Det kan være opptil 1 million slike ribosomer i en enkelt celle. Cellen har også en kjerne hvor arvestoffet befinner seg. Arvestoffet utgjøres av DNA som inneholder all den informasjon som er nødvendig for alle cellens og livets oppgaver. DNA er altså langt mer enn et hjelpemiddel til identifikasjon, slik som blant annet politiet benytter det for å stadfeste en identitet. DNA er selve livets informasjonssentral.
Kjernen er også omgitt av en membran. Den kan ha opptil 2000 åpninger for transport av substanser ut og inn. Disse åpninger er avanserte systemer. Jeg har en garasjeport som bare åpner seg for signalet min fjernstyrte portåpner genererer. Kjernemem-branens åpninger slipper bare gjennom stoffer som godkjennes etter at de er kontrollert. Hver enkelt av oss må selv ta stilling til om et slikt kontrollsystem kan oppstå ved tilfeldighet, eller om det krever en konstruktør. Informasjonen i DNA dannes av livets språk. Dette språk er bygd opp av 4 bokstaver, som forkortet heter A-C-G og T. Hver enkelt celle vi mennesker består av, inneholder 3,2 milliarder slike bokstaver. Og de må komme i helt riktig rekkefølge for at det skal bli et språk som kan forstås. Igjen stilles leseren på et valg: Kan en slik rekkefølge skje på slump – eller forutsetter den en fornuft, en intelligens? Oppskriften til alle kroppens 100.000 proteiner ligger i DNA. Oppskriften til ett protein kalles et gen. Denne oppskriften ødelegges hvis rekkefølgen av bokstavene avviker fra den rette. Feil kan få katastrofale følger. DNA har en form som likner en vridd leider. Stigtrinnene består av disse bokstavene som vi har nevnt.
Proteinsyntesen omtales relativt nøye, siden den er et godt eksempel på cellens informasjonssystem, og hvordan det virker. For å produsere for eksempel hemoglobin skjer følgende: 1. Behov for mer hemoglobin registreres. 2. Det fører til at genet for hemoglo-bin aktiveres. 3. Da lages det en kopi av genet. 4.Denne kopi foreligger i kodet form. 5. Denne kopien (som heter m-RNA) overføres til ribosomet. 6. Ribosomet leser og tolker beskjeden. 7. Spesielle transportører henter byggesteinene for hemoglobinmolekylet. 8. Det er 20 ulike byggesteiner som brukes. De må også komme i helt riktig rekkefølge i proeteinet. Hemoglobin består av 574 slike byggesteiner. 9. Når hemoglobinnivået er blitt normalt, går det beskjed om at syntesen skal opphøre.
Vi må alle velge om vi skal tro at tilfeldighet er i stand til å syntetisere et slikt protein på rett måte, eller om det krever en intelligens. Evolusjonister er forpliktet til å mene at proteinsyntese kan skje uten intelligent styring, siden makroevolusjon forutsetter syntese av en mengde med nye proteiner. Makroevolusjon er betegnelsen på at en laverestående art kan gi opphav til en ny og høyerestående dyreart. Boken argumenterer for at kompleksiteten i proteinsyntesen er nok til å avvise evolusjonslæren.
All spesifisert og kompleks informasjon vi mennesker kjenner til, kommer fra en intelligens.
Her har vi kort omtalt 9 forskjellige trinn – i virkeligheten er det langt flere- som må foregå på denne bestemte måte for å lage et nytt protein. Disse 9 punktene utgjør det som heter en biologisk algoritme. Vi ser at hvert av trinnene i algoritmen består av informasjonsformidling. En slik algoritme må være konstruert – den kan ikke oppstå ved naturlige krefter slik som mutasjoner, tilfeldighet eller naturlover. En slik algoritme må også følges helt konsekvent. Rekkefølgen for de ulike trinn kan ikke fravikes. Biologiske algoritmer er derfor uttrykk for en nøye uttenkt oppskrift og gjennomføringsplan. Den vitner om særdeles stor detaljkunnskap – så stor at naturalistiske årsaker kommer til kort. Det er ikke bare oppskriften til proteinet som må være helt riktig. Avskriften, trans-porten og mottaket av informasjonen må også skje på rett måte. Syntesen av det nye proteinet i ribosomet må også følge en helt bestemt plan som ikke kan fravikes.
Informasjonen som kreves til en slik avansert prosess som proteinsyntese , er både spesifisert og kompleks. Vi kjenner ikke til at slik informasjon kan oppstå av seg selv. All spesifisert og kompleks informasjon vi mennesker kjenner til, kommer fra en intelligens. Livets informasjonssystem, som utgjøres av DNAs språk, må derfor ha en intelligent kilde. Darwinistene bekjemper på mange måter og med ulike midler denne konklusjon.
Det understrekes i boken at ribosomet som ligger i cellelegemet utenfor kjernen, er i stand til å tolke og å kode den informasjon som finnes i DNA. Den mest nærliggende – og i realiteten eneste – forklaring på dette er at konstruktøren av DNAs språk også gav ribosomene evne til å forstå dette språket.
Død materie har ingen informasjonskilde, og er følgelig uten evne til å kopiere informasjon, Den har heller ingen metode for overføring eller mottak av informasjon. Død, livløs materie kan derfor ikke gi opphav til all den informasjon som livet krever.
Boken presiserer også at de viktigste evolusjonære krefter, nemlig mutasjoner og naturlig seleksjon, forutsetter at livet eksisterer. Ingen av disse krefter kan derfor være årsak til livet – uansett hvor ofte æresdoktor Richard Dawkins uttaler sin selvmotsigende og fullstendig ulogiske beskrivelse av naturlig seleksjon som en skaperkraft.
Ingen vil noen sinne finne på å foreslå at en girkasse har oppstått av seg selv uten noen konstruktør.
Et annet viktig område som boken behandler, heter ikke-reduserbar kompleksitet. Ordet betyr at våre celler inneholder mange komplekse innretninger som er bygd opp av multiple komponenter. Men for at disse innretningene skal fungere, må alle komponen-tene være til stede samtidig. Mangler selv én enkelt komponent, vil innretningen miste sin funksjon. Moderne molekylær forskning har vist at livet utgjøres av et nanomaskin-eri som styres av informasjonen i DNA. Hver celle innholder tusenvis av små motorer, En slik motor produserer livets drivstoff og er lokalisert til mitokondriene. Selve driv-stoffet – livets bensin- heter ATP. Vi produserer like mange kilo ATP i døgnet som vi veier. Veier man 70 kg, produserer man derfor cirka 70 kg ATP hvert døgn. Tar vi en joggetur eller arbeider hardt, trenger vi mer energi, og da går denne motoren fortere rundt! Vanligvis har den 6000 omdreininger i minuttet – det er cirka 3 ganger så fort som motoren i bilen din. Men den kan øke til 15-18000, og da blir den som en Ferrari-motor. Det finnes altså et informasjonssystem som gir beskjed om behovet for energi. Denne motoren består av cirka 30 forskjellige proteiner. Mangler selv ett av disse proteinene, vil motoren være ufullstendig og ikke produsere energi. Den må ha vært komplett helt fra livets begynnelse. I følge Darwinismen vil slike motorer utvikles gradvis over mange tusen eller millioner år. Men det kan ikke være riktig, for det er bare en fullt utviklet motor som kan generere energi. Og uten energi er det ikke noe liv. Vi har altså alle milliarder av rotorer inne i kroppen vår- som roterer og roterer og skaper all den energi vi trenger. Det er tatt bilder av denne motoren med spesialutstyr som viser tannhjul akkurat som vi finner i fabrikker. Denne motoren ser ut som en girkasse i en bil. Ingen vil noen sinne finne på å foreslå at en girkasse har oppstått av seg selv uten noen konstruktør. Men ATP synthase motoren skal altså ha oppstått helt av seg selv på måfå! Det er det Darwinismen krever av oss.
Den skal også ha oppstått helt av seg selv. Det krever en meget sterk tro for å mene det!
Den mest kjente slik motor er enda mer innviklet enn ATP-motoren. Denne motoren finner vi hos noen bakterier som har en lang utvekst – kalt flagell- som fungerer som en propell og gjør at bakterien kan bevege seg. Denne bakteriemotoren har til og med gir, slik at den kan gå både i fri og i revers. Denne motoren kan også rotere mange tusen omdreininger i minuttet. Den kan rotere med full fart, og plutselig i løpet av en kvart omdreining rotere motsatt vei uten at noen av dens deler går i stykker. Ingeniører i nanoteknologi prøver å finne ut hva denne flagellen består av siden den tåler en slik stor påkjenning uten å gå i stykker. Selv ikke denne sofistikerte maskinen vil evolusjonsbiologer innrømme bærer preg av å være konstruert. Den skal også ha oppstått helt av seg selv. Det krever en meget sterk tro for å mene det!
Pasteurs teorem at liv bare oppstår av liv står fast siden teoremet aldri er falsifisert.
Livets opprinnelse omtales i et eget kapitel. Naturalister og Darwinister regner med at livet har oppstått av seg selv. Det står også i skolens lærebøker. Det finnes det imidlertid ingen vitenskapelige holdepunkter for. I Miller-Urey forsøket ble det produsert aminosyrer ved å utsette en atmosfære med nitrogenforbindelser for elektriske utladninger. Dette forsøket ble tolket som et bevis på at liv kan oppstå spontant, siden aminosyrer er byggesteinene i proteiner. Men forsøket er nå oppgitt som en forklaring på livets opprinnelse av flere grunner. Etter mer enn 60 års forskning er konklusjonen at det ikke finnes noe bevis – heller ikke en antydning av sannsynlighet – at liv kan oppstå spontant. Så Pasteurs teorem at liv bare oppstår av liv står fast siden teoremet aldri er falsifisert. Undersøkelser og beregninger viser også at spontan dannelse av selv ett enkelt protein er umulig. Sannsynligheten for det er så liten at det kan vi bare se bort fra. I tillegg er muligheten for å konstruere genene til alle kroppens proteiner ved ren tilfeldighet også en absolutt umulighet. Dessuten er det heller ikke mulig at ett DNA molekyl kan oppstå spontant av seg selv. Teorien om en RNA-verden som en forklaring på livets opprinnelse, og som kan være den mest populære her i Norge, er også forlatt av ledende forskere.
faktum er at intet liv er primitivt. Selv det enkleste liv vi kjenner, er uhyre komplekst og sofistikert.
I lærebøker blir ofte det første liv omtalt som primitivt. Det er nok gjort meget bevisst for å få oss lettere til å akseptere muligheten av både en spontan opprinnelse og en tilfeldig utvikling av livet. Men faktum er at intet liv er primitivt. Selv det enkleste liv vi kjenner, er uhyre komplekst og sofistikert. Når den kjente ateist og filosofiprofessor Antony Flew forstod rekkevidden av hva moderne molekylærbiologi forteller oss om livets store kompleksitet, førte det til at han måtte forlate sitt ateistiske livssyn. Mens han før hadde skrevet flere bøker for å begrunne sin ateisme, var tittelen til hans siste bok: ” There is a God ”. Så i korthet kan man si at de som regner med en Skaper av det første liv, har størst sannsynlighet for å ha rett.
Fossilfunnene omtales også. Darwins teori sier at livet er utviklet gradvis ved mange små trinn fra det enkleste liv og fram til det yrende liv som karakteriserer vår virkelighet. Vi finner tegn til tidligere liv i fossilmaterialet. Hvis Darwins teori er riktig, må fossilene vise forløpere til nye dyrearter. Hvis fisk utvikler seg til krypdyr, må det finnes fossiler av dyr som både ligner på fisk og på krypdyr. Det burde være et mylder av slike overgangsfossiler. Men det finnes overhodet ikke tegn til mellomformer i fossilmaterialet. Når et nytt dyr dukker opp første gang som fossil, er det fullt utviklet, og det beholder sin form uforandret hele den tid man finner fossiler av det – til det eventuelt utryddes – selv etter millioner av år (etter evolusjonær tidsskala). Dette er fullstendig på kollisjonskurs med hva teorien anfører. Den kambriske eksplosjon er betegnelsen på en plutselig tilsynekomst av liv i det geologisk lag som heter kambrium. Da dukker en rekke nye arter opp, uten at det foreligger noen forløpere blant fossilene. Den kambriske eksplosjon er derfor totalt ødeleggende for evolusjonslæren. Men denne konklusjon trekker ikke evolusjonister. De konstruerer i stedet en ny teori som skal forklare hvorfor fossilfunnene ikke svarer til det som evolusjonslæren forutsetter. Ekte vitenskap fungerer ikke slik. Tolkningen av fossilfunnene viser med all tydelighet at darwinismen bygger på forutinntatte meninger, og derfor ikke er vitenskap, men pseudovitenskap. Evolusjonslæren forutsetter således et ateistisk livssyn.
Det er overordentlig lite sannsynlig at faste grunnstoffer i det hele tatt kunne bli til.
Boken gjør også leseren kjent med hvor fantastisk, ja utrolig vårt univers er. Vårt univers er karakterisert av en så stor grad av orden at den kan beskrives med matematiske formler. Dette var en så overveldende oppdagelse for Einstein at han utbrøt: ”Det eneste som er uforståelig med universet, er at det er forståelig ”. Han regnet med at en metafysisk eksistens eller kraft stod bak. Undersøkelser viser at en rekke såkalte naturkonstanter måtte ha akkurat den størrelse og nøyaktighet de har for at jorda vår kunne bli til, og at den kunne gi grunnlag for liv. Denne grad av nøyaktighet får vitenskapsmenn til å bruke spesielle uttrykk om vår klode, slik som : ”Det ser ut til at jorda visste at vi –mennesker- ville komme hit.” Andre bruker ordet ”forbausende” når de finner at den ene naturkonstanten etter den andre har akkurat den verdi som livet forutsetter. På engelsk brukes uttrykket ”fine-tuning” om dette forholdet. Vi kan kalle det universets fininnstilling. Den mest sannsynlige konsekvens av Big Bang ville være dannelse av de to gassene hydrogen og helium. Det er overordentlig lite sannsynlig at faste grunnstoffer i det hele tatt kunne bli til. Dette fikk den anerkjente astronomen Sir Fred Hoyle til å bruke ordet ”superintellect” for å beskrive de følelser han fikk når han studerte startbetingelsene for universet. Han avskrev totalt muligheten for at tilfeldighet kunne spille noen som helst rolle ved universets opprinnelse. Hoyle beregnet sannsynligheten for at livet kunne oppstå spontant av seg selv, og fant at denne sannsynlighet var uendelig liten. Han sa at det var like sannsynlig som at en virvelstorm som blåste gjennom en haug med flydeler ville føre til at en Jumbojet 747 sto fullt ferdig ” når vinden hadde løyet.
Livets informasjon og dets informasjonssystem karakteriseres av ordene komplekst og spesifisert – og all slik informasjon vi mennesker kjenner til, kommer fra en intelligent kilde.
Evolusjonslæren har hatt en del ikoner – det vil si forhold som evolusjonister har tatt som sikre bevis på at læren er sann. Disse ikoner er omtalt i en rekke lærebøker verden over. Men det viser seg at disse ikoner ikke består sannhetstesten. Noen av dem er faktisk bygget på falskneri. Det er også jukset med fossildeler for å sannsynliggjøre at mennesket nedstammer fra aper.
Boken viser hvor stor innflytelse det rådende livssyn har for vår forståelse av livet. Dette rådende syn heter filosofisk naturalisme, og det forutsetter at det ikke finnes noen Skaper eller Gud. Når dette syn danner basis for naturvitenskap, er denne vitenskap altså ateistisk. Det betyr at alle funn tolkes som om Gud ikke eksisterer. Derfor må universet ha blitt til ved ren tilfeldighet. Likeledes må livet ha oppstått spontant av seg selv. Livets utvikling må også ha skjedd uten noen plan eller styring. Kort sagt : Når Gud er avsatt, må evolusjonslæren være sann.
Boken ”Livet- Skapelse eller Tilfeldighet?” presenterer for leseren forhold i naturen som vanskelig eller umulig kan forklares med tilfeldighet. Livets informasjon og dets informasjonssystem karakteriseres av ordene komplekst og spesifisert – og all slik informasjon vi mennesker kjenner til, kommer fra en intelligent kilde. Da er det mer enn besynderlig at slik informasjon når den finnes i naturen, ikke skal ha et intelligent opphav. Livets nanomaskineri med tusenvis av ikke-reduktive konstruksjoner og maskiner forklares best – ja, faktisk utelukkende – med en intelligent konstruktør. Men et ateistisk livssyn forplikter vedkommende til å ikke se eller erkjenne dette selvinnlysende faktum.
Jeg har et sterkt ønske om at bokens budskap når ikke bare kristne, men også mange ikke-kristne. Jeg håper den kan hjelpe mange – unge som eldre – som føler tvil og usikkerhet når de blir utsatt for samfunnets konsensuspress som krever at vi skal akseptere ateistisk evolusjonslære som den fulle og hele sannheten – til tross for alle dens svakheter.