Det finnes også sekulære veier til helvete
Teolog Atle Ottesen Søvik hevder at forestillinger om et liv i det hinsidige verken er nødvendige, og heller ikke alene tilstrekkelige, for å skape de helvetestilstandene Andreas Wahl Blomkvist beskriver.
Av Atle Ottesen Søvik
Jeg er ikke uenig med Andreas Wahl Blomkvist i at religiøse himmelforestillinger kan brukes til å legitimere helvete på jord. Men jeg synes det er en veldig overfladisk analyse når det gjelder å forstå menneskelig ondskap, særlig hvis man forstår løsningen som å bytte ut religion med humanisme. Det er ganske lett å se at det må ligge noe dypere under når religiøse personer begår vold og bruker himmelforestillinger som legitimering. For tenk på ateistiske forestillinger om himmel på jord i form av det klasseløse kommunistiske samfunn eller nazistenes ariske rike. Hitler, Mao og Stalin stod bak drap på flere titalls millioner. Det moralske resonnementet bak å skulle virkeliggjøre disse visjonene var at ved å drepe noen nå vil så mange få det bedre senere, som gir god mening i en moral som fokuserer på mengde nytelse, for hva skulle være begrunnelsen for at mennesker har lik og ukrenkelig verdi i en gudløs og tilfeldighetsstyrt verden?
Vi ser en veldig lik struktur i mye menneskelig ondskap, selv om det involverer et sett med komplekse årsaker og forutsetninger. Her er ekstremt kort fortalt noen viktige faktorer: Veldig ofte handler det (gjerne på et ubevisst nivå) om at en gruppe ønsker å bo i trygghet med sine egne på sitt eget land, noe Bernt Hagtvet kaller et fellestrekk ved alle folkemord. De trenger da å skape frykt for en annen gruppe, pluss å legitimere ideologisk og dermed moralsk at de andre kan utryddes. Dette må kombineres med å bryte ned stengsler som respekt, sympati og moralsk medfølelse med fiendegruppen. Politisk tar det av om voldsutøverne oppnår diktatorisk makt.
Hodeskaller fra Pol Pots massemord på sin egen befolkning i Kambodsja. Kilde: Wikimedia Commons.
På individnivå er det en lang rekke faktorer som får folk med – og da særlig unge menn. Tanken om å kunne gi sitt liv til noe stort og meningsfylt driver like mange religiøse som ikke-religiøse. Hitler sa at han med sine taler ville gi unge mennesker noe å leve og dø for. Breivik skriver i sitt manifest at han aldri har vært så lykkelig som da han startet med sitt prosjekt, men ønsket også å leve i trygghet blant sine egne i eget land. Men meningsløshet driver også ondskap og kan få folk til å overføre sine ubevisste lidelser på andre, slik Arne Johan Vetlesen viser med henvisning til psykologen C. Fred Alford. Eller den finske skoleskyteren som gav en darwinistisk begrunnelse for sine handlinger.
Veldig mye mer kunne vært sagt, men jeg tenker dette burde kunne være nok til å vise at en religiøs himmelforestilling er ett av mange midler som kan benyttes til å legitimere vold, men at det finnes dypereliggende årsaker til vold hvor det er enkelt å finne andre midler enn religion i stedet. Bare tenk på hvordan hutuer og tutsier kunne angripe hverandre med praktisk talt helt lik etnisitet, religion og kultur. For å forhindre vold trengs det kunnskap om alle disse kompliserte mekanismene og bred forebygging av alle faktorer – mot diktatur, mot fiendebilder, mot gradering av menneskeverd osv. Alle burde lese boken Humanity av Jonathan Glover, både for å forstå ondskap og for å se at religion både skaper ondskap og forhindrer ondskap. I tillegg trengs det etisk kritikk av det å skulle legitimere voldsbruk med en fremtidig himmel om det så er en ikke-religiøs himmel her på jorden eller en religiøs himmel i etterlivet.
Hva kan man da si etisk om det? For noen ganger tenker vi jo at det er etisk rett å drepe noen nå for å oppnå en bedre konsekvens i fremtiden – to vanlig diskuterte eksempler er tungtvannsaksjonen og Hiroshima. Et argument er godt hvis det er holdbart og relevant, og et etisk argument er holdbart og relevant hvis det kan vise til en veldig god konsekvens som kan oppnås med veldig høy sannsynlighet. Hva er da den mest fornuftige kritikken av folk som vil bruke himmelforestillinger til å legitimere det å påføre andre mennesker lidelse? Det er å vise til usikkerhet: fremtiden er usikker og etterlivet er usikkert. Vi kan ikke vite at det faktisk blir godt eller at vold er veien dit, og derfor har slike argumenter lav holdbarhet og lav relevans. Dette bør vi hjelpe folk til å forstå før de blir lurt av ideologi eller religion til å handle ondt.
Religioner.no-lenker:
I «Meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.