Flaggbrenning er ikke hatkriminalitet
Det er ikke forbud mot å brenne flagg i Norge. Derfor er det merkelig at politiet etterforsker brenning av regnbueflagg som hatkriminalitet, mener førsteamanuensis Lars Gule.
Lars Gule. Foto av Marianne Sømme.
Av Lars Gule, førsteamanuensis, OsloMet
Om kvelden 1. juli ble det funnet et stort og delvis oppbrent regnbueflagg på Haugenstua i Oslo. Politiet sier de etterforsker saken som hatkriminalitet.
Det er noe merkelig at politiet velger en slik tilnærming. Det er ikke straffbart å brenne (nasjonale) flagg i Norge. Det er selvsagt heller ikke straffbart å brenne eller ødelegge andre flagg eller forskjellige symboler. Vi vet jo at det ikke er straffbart å brenne bøker, selv ikke bøker som regnes som hellige av noen. For det gjør SIAN stadig vekk uten å bli tiltalt eller straffet for det.
Det er også greit, etter min mening. For slike handlinger kan være rimelige ytringer – med kritikk av religion og ideologi. Det vil være avhengig av motiver. For man kunne tenkes å brenne både Bibel og Koran av kjærlighet til homofile – nettopp fordi disse tekstene inneholder hat mot homofile! I et slikt tilfelle ville brenningen handle om religionskritikk. Faktisk. Men det er også mulig å brenne disse tekstene av hat til tilhengerne av disse tekstene – enten det er jøder, kristne eller muslimer. Derfor er kontekst (blant annet hvem, hvor, når og hvorfor) ganske avgjørende for våre vurderinger av visse handlinger som hatefulle eller ikke.
Flaggbrenning som politisk ytring
Det er derfor – selvsagt – mulig å brenne USAs flagg uten å hate amerikanere, men nettopp som en kritisk markering mot for eksempel USAs imperialisme. Da er det en politisk ytring. Og man kan brenne regnbueflagget fordi man er uenig i noen skeives ideologi og seksualpolitiske synspunkter, men uten å hate skeive fordi de er skeive.
Det som ikke er greit er å vurdere én type brenning, ødeleggelse eller skjendig av ett symbol annerledes enn andre symboler som er viktig for noen. Slike sterke og provoserende ytringer må av politiet behandles så likt som mulig og i den konteksten de inngår i.
Umusikalsk fra politiet
Det er forståelig at mange skeive nå blir provosert og skremt av brenning av et regnbueflagg etter masseskytingen natt til 25. juni. I denne konteksten kan man gjerne vurdere om flaggbrenningen er å regne som hatkriminalitet. Men da må også SIANs koranbrenning vurderes på samme måte! For disse koranbrenningene inngår i en massiv og aggressiv kampanje mot muslimer, med krav om deportasjon og bruk av en klart rasistisk retorikk. Vi kan også legge til at SIANs leder nylig er tiltalt for vold.
Nei, jeg mener ikke at flaggbrenning bør regnes som hatkriminalitet, ei heller brenning av regnbueflagget – selv om det sårer, støter og provoserer, eller til og med skaper frykt i en gitt situasjon. Men å varsle at denne konkrete saken etterforskes som hatkriminalitet når koranbrenning ikke vurderes på samme måte, er det man kaller umusikalsk fra politiets side.
Forskjellsbehandling og inkonsekvent kommunikasjon
At noe oppfattes som skremmende av noen, kan ikke i seg selv være grunn til å klassifisere en handling eller ytring som hatkriminalitet. I så fall må også koranbrenning klassifiseres på samme måte. For dette er aksjoner som har skremt mange muslimer.
Det skal være rom for mange slags ytringer. Min kritikk går på politiets forskjellsbehandling av saker som handler om ødeleggelse av symboler. Derfor bør det bli slutt på politiets merkelig og inkonsekvente kommunikasjon i disse sakene.