Frykt eller fred?
Ett ord har for meg gått igjen den siste uken. En stadig tilbakevendende tanke. Ordet er «frykt».
Av Andreas Årikstad, teolog, lektor og styremedlem i Skaper.no.
Man gjør seg mange tanker om dagen. Dags dato er vi i Norge i forberedelsesfasen til et større koronautbrudd og konsekvensene, både de helsemessige og de økonomiske vet vi lite om.
Dagene har for mange blitt fylt med nye gjøremål. Karantenelivet setter sitt preg på sinnsstemningen og aktivitetsnivået forandres. Tankevirksomheten tar seg opp. Tankene om hva som betyr noe og hvordan vi forholder oss til hverandre, til livet – og til Gud.
Ett ord har for meg gått igjen den siste uken. En stadig tilbakevendende tanke. En slags overskrift over tilværelsen som har blitt gjort aktuelt gjennom den ene etter den andre nyheten på løpende bånd. Ordet er «frykt». Det er ikke fordi jeg har kjent så veldig på den selv, men snarere en merkelig følelses av den totalt motsatte ansatsen til frykt – fred.
Uvitenhet, usikkerhet og fremtidsfrykt
Det er skrekkelig mye jeg ikke vet hva jeg skal tenke om. Uvitenhet, usikkerhet og fremtidsfrykt kunne tatt tak i meg, kunne kastet meg ut på dypet, kunne medvirket til synkende livskvalitet, stagnasjon og ulykke. Men den gjør ikke det. I stedet får jeg lov å være viss på at det jeg har bygget livet mitt på holder.
Det er ikke det at jeg ikke har kjent på frykt før – det har jeg. Det er heller ikke det at jeg tror jeg skal slippe det i fremtiden. Det kommer jeg nok ikke til. Frykten treffer oss. Frykten kan sette seg i oss. Frykt for helse, jobb, økonomi, familie, vennskap, små og store ting. Frykt er en naturlig frukt av det å være menneske i denne verden.
Men det finnes og en overnaturlig frukt eller rettere sagt en naturlig frukt av det å være et Guds barn i denne verden. Det er en fred som overgår all forstand. Som kristne erfarer vi både frykt og fred. Derfor formaner Bibelen oss gang på gang med ordene «Frykt ikke!». Vi formanes til å leve i samsvar med det nye livet, i fred, uten frykt.
Hemmeligheten til et liv uten frykt
Hemmeligheten til et liv uten frykt tror jeg ligger i å miste alt. Ingen av oss er utlærte i det. Vi frykter gjerne for å miste goder som helse, penger eller velferd. Mest av alt frykter vi å miste livet. Døden er den siste fiende. Men nettopp her kommer evangeliet oss til hjelp. Jesus sier:
– «For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det.» (Mark 8:35)
Å miste livet for Jesu skyld er ikke bare noe vi gjør fysisk, som martyrer. Å miste livet for Jesu skyld skjer også når vi overgir livet til ham. Da erkjenner vi at døden han led på Golgata var vår død. Han led i vårt sted, for vårt liv. Når vi tror dette får vi lov å anse oss selv som døde i ham. Dermed får vi også del i oppstandelsen fra de døde som han vant oss.
Jeg trenger altså ikke frykte for tap av livet fordi jeg allerede er død. Mitt gamle liv er overgitt til Jesus. Jeg har ikke behov for det lenger. Jeg lever ikke lenger. Det liv jeg nå lever er i Jesus, det er et evig liv, en Guds nådegave og den tar aldri slutt. Mitt liv er forankret bakom døden, bakom korona og hva ellers som måtte komme. Jeg slutter ikke dermed å vaske hendene, særlig med tanke på alle andre som ikke har livet forankret der, men freden kan ingen ta fra meg.
Gudsfrykten
Frykt er altså ordet jeg tenker på, fordi den er så bundet av evangeliet om Guds nåde i Jesus. Den eneste frykten som jeg ut fra dette trenger å forholde meg til er Gudsfrykten. Jeg lærte tidlig at den som frykter Gud har ingenting å frykte, men at den som ikke frykter Gud egentlig har alt å frykte. Det prøver jeg fortsatt å leve etter.
«Frykt ikke!»
Så enkelt og så vanskelig, samtidig så frigjørende. Johannes skriver:
– «I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag. For slik som han er, slik er også vi i denne verden. Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.» (1Joh 4:17f)
Frimodighet på dommens dag! En fullkommen kjærlighet, uten frykt, uten straff. Det høres fantastisk ut!
Så er det også et annet perspektiv. Den situasjonen som vi nå har kommet i som land og folk bør henlede vår oppmerksomhet på Skaperen og Hans Ord. Gud bruker ofte motgang for å kalle oss tilbake til ham. Til vårt eget beste tar Gud fra oss hans gode gaver for å vise oss at uten Ham kan vi ingenting gjøre, uten å miste vårt liv til ham, mister vi selve Livet. Han sier:
– «Når jeg lukker himmelen, så det ikke kommer regn, og når jeg befaler gresshoppene å fortære landet, og når jeg sender pest iblant mitt folk, og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land.» (2Krøn 7:13f)
Kaller oss til omvendelse, bønn, anger og bot
Det er ingen tvil om at Norge er et land som i lang tid ikke har kjent sin besøkelsestid. Gud kaller oss til omvendelse, bønn, anger og bot, til overgivelse til ham og hans Ord.
Kommer vi tilbake til Herren Jesus og omvender oss fra vår synd, vil vi også oppleve legedom over landet. I motsatt fall vil ulykkene fortsette og komme igjen. Den som i en personlig omvendelse bøyer kne og ber Jesus inn i hjerte og liv vil fortsette å oppleve trengsler. Han vil miste sitt liv, men Guds fred som overgår all forstand skal også fylle våre hjerter, så sant vi blir i hans kjærlighet.
– «Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.» (Jes 41:10)
– «Tenk på din skaper i din ungdoms dager, før de onde dagene kommer, og det lir mot de årene da du må si: Jeg har ingen glede av dem» (Fork 12:1 – les gjerne resten av kapittelet)
Guds fred!
Religioner.no lenker:
- Justisministerens vaklende moralsyn
- Hvem er de norske evolusjonsskeptikerne?
- Bør man bruke tvang mot religiøse vaksinemotstandere?
I «Meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.