Gud med liten ‘g’
Vitenskapsmenn står trolig nærmere Gud enn vitenskapsfornektende predikanter, mener Paul Omar Lervåg.
Av Paul Omar Lervåg
Gammelmodige kristne maler gjerne et bilde av «Gud» som for meg framstår uvitende, hatsk og ond. Guden som fremstilles virker utdatert i forhold til sosiale og vitenskapelige framskritt. De bruker sin tolkning av bibelen som premiss for dette gudebildet. Likevel fremstilles denne guden som den mest opplyste og allmektige av alt i eksistens, ifølge dem selv. Paradokset virker derfor å være; hvordan kan disse to gudsbildene peke på én og samme gud?
Jeg er verken gammelmodig kristen eller troende, men en gang i tiden trodde jeg også på en «Gud» i et slikt utdatert bilde. I dag er jeg agnostisk ateist. Jeg tror ikke, men hevder ikke å vite om Gud eksisterer eller ikke. Som ekstroende, har jeg likevel et gudsbilde som jeg fikk innprenta, men dette gudsbildet har gått fra å representere noe som virker i alle ting, til å bli et uvirkelig konsept i min egen ideverden.
Denne idéen om en allvitende og allmektig skikkelse tillegger jeg tanker og holdninger som hvilken som helst annen tenkt skikkelse, men også denne ideasjonelle skikkelsen har endret fasong etter hvert som mitt eget sinn har utviklet seg med åra.
Guden jeg var opplært til å tro på var Gud med stor G, slik hen ble fremstilt av Brunstad Christian Church (BCC). Denne versjonen av gud satt lenge i hodet mitt etter at jeg gikk ut av BCC, og slutta å tro. Etter som tiden gikk og jeg fikk input fra andre type kristne, begynte ideen om denne skikkelsen å endre form og forgreine seg ut i flere forskjellige forståelser.
Det fikk meg som ikke-troende til å reflektere over hvordan jeg tenker «Gud» ville vært hvis Gud eksisterte.. Ut ifra det kom det fram noen kjensgjerninger jeg velger å dele nå.
Hvordan kan et mennesker vite noe om guder utenfor vår observerbare horisont og dimensjon? For hvis det er en gud der ute, hvordan kan vi kjenne denne gudens sanne natur og intensjon? For alt vi vet, vil denne guden være en gud som ikke er beskrevet i noen av menneskehetens mange religioner. Denne guden kan (for alt vi vet) være løsrevet fra alle verdens religioner.
Kanskje til og med denne guden ikke er så interessert i måten vi lever livene våre på overhode? Gud kan være en upartisk og ikke dømmende skikkelse som satt skapelsen i gang, men som aldri brøt seg inn i menneskers affærer eller valgte å holde statistikk over enkeltmenneskers handlinger.
Og hvis en gud eksisterte, hvorfor ville hen satt søkelys på akkurat oss og ikke alt annet liv i universet? Av milliarder av planeter, hvorfor akkurat lille Tellus og en liten flekk av denne at på til?
Og hvorfor tror dissse gammelmodige kristne at de utdaterte holdningene deres, ville vært noe en allvitende og allmektig gud ville inntatt i første omgang? Man skulle tro at en slik gud ville vært langt mer progressiv og opplyst enn oss mennesker. Jeg finner det heller tvilsomt at en gud ville hatt de samme meningene som uopplyste jernalder folk en gang hadde, eller at hen ville vært for korstog, drap og undertrykking i hens navn.
Ikke tror jeg heller en slik gud hadde hatt utdaterte holdninger om kvinner, homofile, lesbiske, bifile eller transpersoner heller. Jeg tror faktisk ikke en gud av en slik størrelse ville pushet en seksualmoral ut ifra en heteronormativ ideologi. For en slik ideologi ville ikke reflektert hens skaperverk, slik det faktisk er.
Hvis denne guden hadde brydd seg om noe, ville det nok heller vært hvordan vi mennesker behandler hverandre. For hvis denne guden hadde skapt alt og er kilden til alt, er det også naturlig å tenke at denne guden hadde skapt LGBT+ individer med full intensjon om at de skulle ha plass blant resten av menneskeheten.
Bare en urimelig gud ville skapt en hel gruppe med mennesker bare for at majoriteten skal ha noe å undertrykke. En feil en allvitende og allmektig gud aldri ville gjort, men en feil vi feilbarlige mennesker gjør hele tiden. Bare en urimelig gud ville gitt mennesker viljen til å være fri, men krevd at vi skal være fengslet av dogmer. Slike paradokser er ikke skapt av guder, men konstruert av mennesker for å kontrollere andre mennesker.
Ikke minst, ville ikke en allvitende og allmektig gud krasjet med vitenskapen, slik mange strengt konservative kristne gjør. En gud av en slik natur, ville alltid vært i forkant av vitenskapen, og ville aldri formidlet noe til mennesker som ville gjort hen stadig mer irrelevant. En gud ville ikke utdefinert seg slik med såpass grove feil. Derfor kan vi ikke si at bibelen representerer en allvitende og allmektig gud, men en uvitende og puslete gud vi har skapt i vårt eget bilde, som betyr at sannheten om «Guds» vilje, uansett hvem «Gud» «er» kan det fort være at hen ligger utenfor vår rekkevidde, og forblir uformidlet til oss mennesker. Derfor vi burde heller ikke anta at vi vet.
Ut ifra en slik logikk, ville det ikke vært vitenskapsfornektende prester og predikanter som ville vært nærmest gud, men vitenskapsmenn som avdekker skaperverket akkurat som det er. De som ville vært nærmest gud, ville vært de som anerkjenner virkeligheten akkurat som den er. Ikke de som går direkte imot all vår forståelse av vitenskapen og samfunnet vi lever i.
Jeg tror rett og slett en allvitende og allmektig gud ville vært altfor intelligent og reflektert til å ha de utdaterte meningene som konservative kristne tror at hen har. Slik Bjørn Eidsvåg skrev: Da har de skapt en gud med liten g. Ikke en gud med stor G.
Paul Omar Lervåg er masterstudent i retorikk ved Universitetet i Oslo.