Hva er vitenskap?
Vitenskap, filosofi og teologi er ulike ting.
Min venn Paul Omar Lervåg protesterer mot min påstand om at
filosofi og teologi ikke er vitenskap, men det er virkelig ikke det. De er tre ulike ting.
Hva er vitenskap? I utgangspunktet er vitenskap i overordnet forstand en systematisk virksomhet som bygger og organiserer kunnskap i form av testbare forklaringer og prediksjoner om universet. Sentralt i vitenskap er den vitenskapelige metode og dens prosedyriske seks steg: 1. observasjon 2.spørsmål 3.hypotese 4.eksperiment 5.analyse 6. konklusjon. Det handler også om empiri og falsifisering.
vitenskapens grener
Vitenskap deles deretter inn i undergrupper som naturvitenskap, samfunnsvitenskap og eventuelt formell vitenskap (logikk og matematikk). Jeg godtar at det er flere typer vitenskap, og at naturvitenskap ikke er den eneste typen, men man starter med vitenskap. Man starter likeledes med musikk, for så å dele det inn i ulike sjangre: rock, pop, hip hop osv.
Filosofi
Hva er filosofi? Det er studiet av generelle og grunnleggende spørsmål om for eksempel fornuft, eksistens, kunnskap, verdier, sinn og språk. Filosofi handler om spørsmål som man diskuterer. Filosofi innebærer ingen systematikk, ingen organisering av kunnskap, ingen eksperimenter eller metodikk på samme måte som i vitenskap. Filosofi er annerledes fra vitenskap. Så fort man i filosofi begynner å teste hypoteser og utføre eksperimenter så slutter det å være filosofi, og endrer seg til å være vitenskap.
Teologi
Hva er teologi? Det er en filosofisk disiplin som innebærer studiet av det guddommelige, religion og teisme. Teologi inneholder ingen systematikk, organisering av kunnskap, testing av hypoteser og eksperimenter slik som i vitenskap. Teologi er annerledes fra vitenskap. Det er kanskje mer hensiktsmessig å kalle teologi for et fag. Det er ingen per dags dato ingen empirisk bekreftelse for eksistensen til det guddommelige, så hvordan du skal klare å studere det guddommelige når vi ikke en gang vet at det eksisterer er en gåte. Det er ikke et objektivt faktum at det finnes en universskaper. Gud er ikke en vitenskapelig teori, eller naturligvitenskapelig teori da. Hvis man i teologi, eller i religion, begynner å teste sine forestillinger/ider og gjennomfører eksperimenter så er det ikke lenger teologi, men vitenskap.
Jeg byr på et sitat fra Thomas Paine fra hans bok The Age of Reason:
“The study of theology, as it stands in Christian churches, is the study of nothing; it is founded on nothing; it rests on no principles; it proceeds by no authorities; it has no data; it can demonstrate nothing; and it admits of no conclusion. Not anything can be studied as a science, without our being in possession of the principles upon which it is founded; and as this is the case with Christian theology, it is therefore the study of nothing.”
Men Lars, det du snakker om er naturvitenskap.
Ja vel? Men er ikke universet et naturlig sted? Er ikke alt som befinner seg i universet naturlig? Biler oppstår ikke fra en naturlig prosess slik som blomster, men de lages jo likevel fra naturlige deler av naturlige vesener. Er ikke egentlig alt naturlig? Vi har mentale konstruksjoner som drager og fiktive steder som Valhall som “eksisterer” i mytologi, men ikke i den empiriske, naturlige verden. Gud “eksisterer” i menneskers tanker, men ikke i virkeligheten, ikke i den naturlige, empiriske verden.
Om naturvitenskap gir oss alle svar
Jeg har aldri sagt at vitenskap, eller naturvitenskap som Paul ønsker jeg skal si, gir oss alle svar. Ingen andre disipliner gir oss svar på alt heller. Religion og teologi gir oss ikke svar på alt, men vitenskapen gir oss oss flere og bedre svar enn disse to. Gir filosofi oss alle svarene? Nei, den stiller jo bare spørsmål.
Er ikke egentlig alt fysisk?
Fysikalismen er et filosofisk standpunkt som jeg nylig har blitt kjent med, og er noe som kan være interessant å studere nærmere. Fysikalismen hevder at alt er fysisk, eller metafysisk implisert av det fysiske. Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg skal omfavne denne filosofien, men den vekker i hvertfall min interesse, og jeg skal sette meg mer inn i den. Er tankene våre fysiske? Jeg kan forestille meg et troll som befinner seg utenfor leiligheten min, men er trollet et virkelig fysisk vesen? Nei. Tanker og forestillinger kommer fra en fysisk hjerne, så kanskje tankene også på et vis er fysiske. Kanskje materialisme har noe for seg, at alt som eksisterer i virkeligheten i bunn og grunn er materielt.
Den vitenskapelige metode er på et vis et mentalt konsept som mennesket har funnet på, og sånn sett er den abstrakt. Men den er et fysisk fenomen i den forstand at fysiske redskaper brukes for å gjennomføre målinger og eksperimenter. Den er både et abstrakt og et fysisk fenomen som kan praktiseres.
Humaniora
Humaniora er et fag som blant annet dekker idéhistorie, kunsthistorie og estetikk, kulturhistorie, litteraturvitenskap og språk. Til syvende og sist er likevel disse tingene tilhørende en naturlig verden. Humaniora innebærer ikke testing av hypoteser og eksperimenter slik som de seks stegene i den vitenskapelige metode. I den forstand er ikke humaniora vitenskap, og er annerledes fra vitenskap. Eller naturvitenskap som Paul vil ha det.
Bruken av begreper
Kanskje et problem her i uenigheten mellom meg og Paul er begrepene, merkelappene eller ordene vi bruker om det vi snakker om. Ord har bruksområder, ikke iboende betydninger. Jeg knytter ordet vitenskap til alt som er tilknyttet den vitenskapelige metode. Jeg bruker ordet vitenskap om alt som har med den metoden å gjøre. Jeg registrer at det fins ord som litteraturvitenskap, og ser at Wikipedia beskriver det som studiet av litterære tekster, særlig skjønnlitteratur. Så da innebærer ikke litteratur”vitenskap” benyttelse av den vitenskapelige metode og dens seks steg slik jeg snakker om.
Jeg holder en knapp på at når vi bruker ordet vitenskap, eller science på engelsk, så forstår folk flest at vitenskap i overordnet forstand er slik jeg beskriver den, med fokus på prosedyren med seks trinn.
Definér vitenskap
Jeg tror Paul må by på en definisjon av vitenskap og forklare hva han mener med vitenskap, eller hva han bruker ordet vitenskap til å representere. Det virker som om han og jeg har ulike oppfatninger om hva vitenskap er, og det kan være der problemet ligger. Handler vitenskap simpelthen om å ha viten og kunnskap om noe? Handler det om å ha en samling med kunnskap om et spesifikt akademisk fagområde? Kanskje Paul bør bruke et annet ord enn vitenskap. Kanskje ordet fag er mer hensiktsmessig å bruke for de områdene som Paul snakker om. Jeg tror i hvert fall det er viktig at vi ikke utvanner ordet vitenskap til å dekke over ting som ikke hører hjemme i den kategorien. Hvor mye skal ordet vitenskap romme, og hvor legger vi grensene?
Hvordan kan vi vite at det vi mener er sant, faktisk ‘er’ sant?
Jeg tenker at svaret på dette må være at meninger eller påstander må passere den vitenskapelige metodes seks steg og/eller at resonneringen som skal støtte den må være i samsvar med fornuftsbasert argumentasjon og fri for logiske feilslutninger.
Vitenskap vet ikke alt, men religion vet ingenting.
Lars Alm