Hvordan kan nettradikalisering forebygges bedre?
Funn fra min masteroppgave tyder på at bruken av Internett i forebyggingsarbeidet på mange måter er mangelfull, skriver Ahmadiyya-imam Haroon Chaudhry.
Av Haroon Chaudhry, imam og leder av ahmadiyya-menigheten i Trønderlag.
Radikalisering har blitt en økende bekymring i både Norge og internasjonalt. I de senere årene har Internett blitt trukket frem som en viktig kilde til radikalisering. Regjeringen lanserte i 2014 en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. I tillegg til anerkjennelsen av Internetts rolle i radikaliseringsprosessen, inneholder den flere tiltak som er rettet mot å forebygge radikalisering og rekruttering gjennom Internett. Den fremhever også behovet for aktiv bruk av Internett i selve forebyggingsarbeidet.
Hvordan forebygges radikalisering på Internett i Norge?
Min masteroppgave Internett og radikalisering – Hvordan forebygges radikalisering på Internett i Norge? (2019) hadde som hensikt å undersøke hvordan radikalisering forebygges på Internett i Norge. Oppgaven så nærmere på ulike forståelser av Internett og dens rolle i radikaliseringsprosesser, samt konkrete forebyggingspraksiser. Den er avgitt som avsluttende masteroppgave innen Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) ved Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Analysen er basert på to teorier innenfor feltet STS for å belyse hvordan teknologi forstås og hvordan den tas i bruk: innramming og domestisering. Innramming handler om det noen betrakter som viktig eller relevant i en bestemt situasjon eller i forbindelse med en bestemt teknologi. På veien frem mot for eksempel en handlingsplan, er arbeidet med å definere og avgrense hva som skal være/ ikke være med, det samme som innrammingsarbeid. Begrepet domestisering, betyr tradisjonelt temming av ville dyr, innenfor STS-feltet har det fått en overført betydning, og beskriver den prosessen der teknologi går fra noe ukjent til kjent. Disse «fremmede» og «ville» teknologiene må temmes, altså bli integrert i strukturer, daglige rutiner og kulturer hos brukerne og det miljøet de befinner seg i.
Få aktører jobber med å forebygge radikalisering
Oppgaven tar utgangspunkt i kvalitative intervju av fem aktører som på ulike måter jobber med å forebygge radikalisering, samt kvalitative dokumentstudier av politiske dokumenter.
Masteroppgaven viser at det er få aktører som jobber med å forebygge radikalisering på nett i Norge, og at mye av forebyggingsarbeidet skjer offline. De fleste tiltakene tar utgangspunkt i ideen om et kunnnskapsunderskudd og en teknologideterministisk forståelse, hvor enkelte teknologiske fix som det å lage en enkel nettside og overføre den «korrekte» informasjonen om teknologien vektlegges mer, enn å jobbe interaktivt online. Analysen viser óg at aktører som jobber med å forebygge radikalisering forstår Internetts rolle i radikaliseringsprosessen ulikt.
Årsaken bak de ulike forståelsene er knyttet til faktorer som aktørenes ressurser, forutsetninger og politiske støtte for å ta i bruk Internett i selve forebyggingsarbeidet. Med andre ord blir Internetts rolle i radikaliseringsprosessen beskrevet etter støtten, ressursene og mulighetene aktørene har til å forebygge, og ikke faktiske forhold. Mine funn tyder på at bruken av internett i forebyggingsarbeidet på mange måter er mangelfull.
Synliggjør Internetts rolle i radikaliseringsprosessen
Basert på det jeg har sett i denne oppgaven er det grunn til å anbefale at flere aktører bør få ressurser og politisk støtte for å forebygge på Internett, og et større handlingsrom for å bruke Internett, hvor det på forhånd ikke er bestemt at det for eksempel skal resultere i en enkel nettside. Dette vil både synliggjøre Internetts rolle i radikaliseringsprosessen, og føre til nye strategier og nye muligheter for å forebygge interaktivt online. Målet med handlingsplanen og alle forebyggingstiltakene beskrives som «å fange opp personer i risikosonen så tidlig som mulig og møte dem med tiltak som virker» (Justis- og Beredsskapsdepartementet 2014, 5), samtidig som internett og sosiale medier fremheves som en radikaliseringsarena.
Hvis målet er å møte sårbare personer tidligst mulig, blir det klart at det i en Internettsammenheng peker mot behovet for mer interaktiv online-forebygging enn det som er tilfelle i dag. Trondheim kommune har publisert oppgaven på sin internettside, og jeg håper at innholdet kan bidra til mer målrettet forbyggingsarbeid på nett. Radikalisering på nett er en økende utfordring i hele verden, og vi ahmadiyya-muslimer bidrar gjerne til forebyggende arbeid på de måtene vi kan.
Religioner.no lenker:
- Islam på hjerna
- Hvor er fredsringene rundt ahmadiyya-moskéene
- Medieskapt ekstremisme?
- Ahmadiyya islam sin side i Uenighetens fellesskap
I «Meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.