Justisminsterens vaklende moralsyn
Tor Mikkel Waras masteroppgave i filosofi vitner om en overtro på menneskets evne til å avgjøre hva som moralsk rett. Hvilke realpolitiske følger vil det kunne ha?
Av Andreas Årikstad, teolog, lektor og styremedlem i Skaper.no.
Tor Mikkel Wara ble innsatt som landets nye justisminister 4. april. Wara leverte våren 2017 en masteroppgave i filosofi ved Universitetet i Oslo. Oppgavens mål var å forsvare objektiv moral i lys av evolusjon. Wara hevder at det på tross av et syn om «at mennesker, som en del av naturen, har utviklet seg gjennom evolusjon» og at «vår psykologi, inkludert vår evne til å gjøre verdivurderinger, er blitt formet av evolusjonen.» (s.14) også er mulig å forsvare at rett og galt finnes.
Rett og galt i bibelsk verdensbilde
Ut fra et kristent og bibelsk verdensbilde er saken en ganske annen. Gud er som skaper og dommer suveren ikke bare til å resonnere seg frem til hva som er rett og galt, men til å definere rett og galt og godt og ondt. Som skaper og dermed også eier har han også full rett til å opptre som dommer i henhold til sine definerte sannheter.
Som mennesker er dette en fantastisk virkelighet å forholde seg til først og fremst fordi Gud også er en god Gud som dømmer med rettferdighet. Gud er virkelig opptatt av at mennesker skal ha det godt. Derfor skapte han verden god, derfor grep han inn til vår frelse etter at mennesket falt i synd (brudd mot det Gud har definert som rett og godt) og derfor vil han igjen skape en ny himmel og en ny jord der alt er godt til slutt.
I bibelsk perspektiv er menneskets evne til å skjelne mellom rett og galt både til stedet gjennom samvittigheten (Rom 2:15) men også skadet og påvirket av lysten til det onde, som en av syndefallets konsekvenser (Rom7:5).
Kilden til moral
Hovedargumentet til Wara er at evolusjonen har fremmet rasjonalitet og at menneskets evne til å tenke rasjonelt sammen med psykologiske og kulturelle oppfatninger av hva som er rett og galt kan hjelpe mennesket til å rasjonalisere seg frem til objektive moralske sannheter. Eller som han selv sier det i konklusjonen:
«Evolusjonen er både en feilkilde, og en kilde til kunnskap. Det er derfor grunn til å konkludere, slik det synes som det er enighet om blant filosofene som omtales i denne oppgaven, at vi ikke kan stole på alle våre intuitive moralske følelser eller moralske overbevisninger. De er i for stor grad preget av evolusjonens non-moralske målsettinger, og kan derfor ikke i seg selv utgjøre kunnskap. For å avdekke hva som er moralsk sant trenger vi rasjonaliteten, og vi trenger kunnskap om evolusjonen.» (fra konklusjonen s. 65)
Det er mye man kunne sagt om dette. Man kan selvfølgelig ta Wara i forsvar for hans ønske om å bevare en objektiv moral. Ikke alle evolusjonister forfekter det. Evolusjonsbiolog fra Cornell University, Will Provine siteres i dokumentaren «Evolusjonens Akilleshæler» på at «Ingen endelige fundamenter for etikk eksisterer, ingen endelig mening i livet eksisterer og fri vilje er bare en menneskelig myte» (min oversettelse).
Selv om Wara altså distanserer seg til dette er det likevel grunn til å være bekymret over den grunnlagstenkning som forfektes av ham (og mange flere).
Moral i praksis
Wara bruker selv holocaust som et eksempel gjennom oppgaven. Det er påfallende å merke hvordan han gjentatte ganger må understreke hvordan mye står på spill i det han her debatterer:
«Det er for mye som står på spill. Holocaust må være galt.» (s. 10)
«La oss huske hva som står på spill her: Hvis moralske overbevisninger bare er en illusjon som er plantet i oss fordi det var evolusjonsmessig gunstig, så mister moralske overbevisninger sin normative kraft. Vi vet da ikke hva som er moralske sannheter. Vi kan derfor ikke vite, objektivt sett, at holocaust var feil. Vi kan tro og mene det, men vi kan ikke vite det. Vi blir da enten tvunget til å akseptere at moral ikke finnes – eller så reduseres moral til synsing. Holocaust var enten ikke galt fordi ingenting er galt, eller det er en ren subjektiv opplevelse av at det er galt.» (s. 24)
«Siden dette handler om moral, og ikke antall fisk i havet, er det igjen grunn til minne om hva som står på spill her: Hvis moralske overbevisninger bare er en illusjon som er plantet i oss for å øke reproduksjon, så mister moralske overbevisninger sin normative kraft.» (I konklusjonen s. 65)
Wara kommer rett ut når det gjelder konklusjonen om Holocaust. Men konklusjonen trekkes altså (slik han tenker) på grunnlag av rasjonell refleksjon skapt av tilfeldige mutasjoner. Wara har rett i at mennesket har en evne til å vurdere rett og galt, men denne evne er nedlagt i mennesket av skaperen og er feilbarlig på grunn av syndefallet.
Kunnskap om rett og galt
Den store forskjellen på Waras verdensbilde og det kristne er at mennesket i det kristne verdensbildet kan vise til Gud og hans Ord når det skal avdekke de objektive sannhetene. Bibelen gir oss sannheten. Holocaust var galt fordi det var mot de 10 bud, det dobbelte kjærlighetsbud og de fleste andre bud du finner i Guds Ord. I Waras verdensbilde holder det med rasjonalitet og kunnskap om evolusjon for å finne svaret på om Holocaust var galt – og ikke alle har konkludert likt ut fra dette.
Det humanistiske huset som bygges i Norge i dag bygges på sandgrunn. Å tenke at løsningen på de manglende absolutter i etikk og moral er at vi må «jobbe hardere» (s. 66) med våre kognitive verktøy er i lys av et kristent verdensbilde i beste fall ønsketenkning. Realiteten er uansett at humanismen nettopp blir et prosjekt der mennesket og dets suverenitet står i sentrum for tilværelsen slik at vi også er fullstendig prisgitt og overlatt til oss selv. Hvilke realpolitiske konsekvenser som vil komme ut av dette vites ikke. I realiteten kan det bli hva som helst. Det er altså ikke helt likegyldig om landets justispolitiske føringer legges på kristent eller humanistisk grunnlag.
Waras tro på menneskehetens fortreffelighet er foreløpig sterk:
«Menneskene har gjennom evolusjonen fått formidabel evne til rasjonell tenkning som gjør at vi kan evaluere våre egne overbevisninger, og ha bevissthet rundt egne valg»
«vi kan skaffe oss kunnskap om rett og galt. Holocaust var galt.» (fra konklusjonen s. 66)
Men hva om han i neste uke kommer til motsatt konklusjon?
Dette innlegget ble opprinnelig publisert på Skaper.no
Religioner.no lenker:
- Når lærebøker blir mytespredere
- Lærte kirken at jorden var flat?
- Hvordan underviser man om religion? Del 1
- Hvorfor trumfer tro vitenskap i skolen?
I «Aktuelle meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.