Meninger

Kan oppstandelsen bevises?

Kai Westergaard      |      21/04/2022

Om man leste nyhetene om “Farmen-presten” i helgen skulle man tro at han ønsker å bevise at Jesus stod opp fra de døde i ny TV-serie. Det er én hake. Thor Haavik forsøkte ikke å bevise oppstandelsen.

Av Bjørn Are Davidsen, forfatter og skribent tilknyttet tankesmien Skaperkraft.

Lørdag 17. april meldte NTB at «Farmen-presten» Thor Haavik i en ny TV-serie «vil bevise at Jesus stod opp fra de døde». Dette ble raskt fanget opp av alt fra Aftenposten til Varden. Det var bare én hake. Haavik ønsket ikke å bevise oppstandelsen.

Heldigvis var NTB raskt ute med å beklage, men det er vanskelig å se at mange fikk det med seg. Og uansett, dette er jo helt selvsagt: Skal en prest vurdere oppstandelsen, handler det om å bevise den, noe jo alle vet at er umulig.

Bortsett, tydeligvis, fra presten. Altså ingen grunn til å høre på ham.

Resultatet er latterliggjøring, i spekteret fra profesjonelle komikere til grupper som liker å kalle seg religionskritiske.

Satte man seg likevel ned og så TV-serien, ville man ha oppdaget at Haaviks mål var et annet. Han ønsket å undersøke det historiske grunnlaget for oppstandelsen, og til og med argumentere for at det er godt.

Men, altså, ikke å bevise den.

Dette er ikke enkelt

Her har vi det som ofte kalles en kommunikasjonsutfordring. I fravær av en velutrustet informasjonsavdeling med mange direktører er presten avhengig av media. Nå kan han ikke vente at mange der vil være mikrofonstativ for en prests syn på Jesus. Men kanskje hadde han et håp om at noen i det minste ville forstå prosjektet eller ta seg tid til å se TV-serien?

For dette er ikke enkelt. Det ser vi når selv Vårt Land-reportasjen som var utgangspunktet for NTB, vanskelig kan leses som noe annet enn en stor bekymring for prosjektet. Hvorfor er man det? Jo, fordi oppstandelsen ikke kan bevises.

Dette er et tydelig bakteppe når avisen spør en ekspert. Teologiprofessor Marius Timman Mjaaland fra TF “skjønar godt ynskjet om å “bevise” mest mogleg ved den kristne trua”, men understreker at dette ikke er eksakt vitenskap eller “dokumentasjon”. Nei, det «går ikkje an å bevise at Jesus stod opp fra de døde».

Bevisfokuset var like sterkt da reportasjen ble fulgt opp med et spørsmål til teologer og filosofer om det er fornuftig å tro at Jesus stod opp fra de døde. Overskriften kunne ikke misforstås: «Ingen kan vel heilt bevise at Jesus stod opp frå dei døde».

Nei, og det samme sier da også Haavik i sin masteravhandling om Jesu oppstandelse, i den kortere TV-serien – og da han fikk spørsmål om det i intervjuet med Vårt Land.

Prest på farlige veier eller skyggeboksing?

Det etterlatte inntrykket er altså at Haavik er på farlige veier. Men det minner mest om skyggeboksing når Mjaaland understreker i Vårt Land at “faren ved å leggje stor vekt på bevis for oppstoda, er at ein kan bli fortvila av at det aldri vil bli mogleg å bruka dei for å bli heilt sikker på kva som skjedde for 2000 år sidan”.

Ja, og det er ikke vanskelig å være enig. Men det er altså å slå inn åpne dører. For denne faren handler om noe annet enn hva Haavik har arbeidet med. Han gjør til og med et så konkret nummer av at man ikke kan være helt sikker at han bruker filosofen Swinburnes regnestykke, der oppstandelsen er 97 % sannsynlig, som eksempel på dem som går alt for langt.

Beste forklaring, men tydelige på at den ikke kan bevises

Selv om Haavik mener at oppstandelsen er den beste forklaringen, er han tydelig på at den ikke kan bevises og at spørsmålet nettopp har sterke eksistensielle sider.

I en kompleks verden med mange subjekter og ståsteder, premisser og påstander, filosofier og forskning, er det ikke enkelt å bli sikker på noe som helst. Men det betyr ikke at vi bør gjøre vilkårlige valg. Tro handler om usikkerhet, opplevelser og mangel på opplevelser, liv og sårbarhet, men også om å finne gode grunner til å ta noen steg i tro.

Å bevise noe med to streker under er vanskelig, enten vi snakker vitenskap eller virkelighetsforståelser. Selv er jeg nok mer bekymret om man kun bygger et livssyn på følelser, tradisjoner eller opplevelser.

For blir det ikke bare enda mer utsatt enn om det også handler om argumenter knyttet til historie, vitenskap og logikk?

En direktør i Haaviks informasjonsavdeling kunne ha formidlet at Vårt Land hadde tjent på å finne en ekspert som kunne pekt på fordeler ved å bruke hodet på troen, enten man da ser at den står seg dårlig eller godt.

Og lagt til at Haaviks TV-serie kan vært et steg på veien?

 

 

 

 

 , , , ,