Kan vi si noe sant om sannheten?
Spørsmålet om hva som er sant har drevet mennesker i årtusener, men spørsmålet om hva sannhetens natur faktisk er kan synes å ha vært tatt for gitt i store deler av filosofihistorien. Burde vi spørre oss om hva sannhet er, spør Kai Erik Westergaard
Av Kai Erik Westergaard, debattredaktør i Religioner.no og nestleder i Akademisk vorspiel.
Foto: Stine Backer-Owe
Spørmålet om hva sannhet er, kan man kanskje si er ekstra relevant når vi nå har hørt mye om fenomenet det post-faktuelle samfunn. Sannhet virker å spille en fundamental rolle i stort sett alle vitenskaper og i daglig livet. Allikevel er sannhet noe som ofte er antatt, heller enn at det er klart definert. Selv i filosofi virker også konseptet ofte å være tatt for gitt.
To sentrale problemstillinger i filosofi er, 1) hva sannhet egentlig er, og 2) hva som gjør sannheter sanne? Man kan kanskje spørre seg om dette egentlig er interessante spørsmål i det hele tatt, og er det viktig å undersøke hva sannhet er hvis det ikke stiller oss overfor vansker å ikke definere det klart? Det virker jo problematisk hvis vår oppfatning av sannhet er falsk, eller at sannhet er ikke-eksisterende. Vitenskap ansees jo ofte som å ha som mål å avdekke noe som er sant om verden og historien. Et av de store målene i etikken er jo å si hvilke handlinger som er rette eller gale, men for å finne ut av det virker det som trenger man et konsept av sannhet i bunnen. Også i journalistikken er vi avhengig av sannhet, i det at man prøver å formidle (forhåpentligvis) noe som er sant om virkeligheten. Hvis vi ikke kan si at vi vet hva sannhet er, eller at det viser seg at vår oppfatning om sannhet ikke stemmer, hva skjer da med vitenskap, etikk og andre kunnskapssøkende eller formidlende aktiviteter? Sannhet er vanligvis antatt å være en bestanddel eller element i hva kunnskap er, kanskje står også vårt kunnskapsbegrep i fare hvis vi ikke vet hva sannhet er?
Det kan muligens fremstå som et trivielt spørsmål. Vi kan vel enkelt skille mellom sannhet og falskhet, eller? En av de mest kjente teoriene om sannhetens natur er kjent som korrespondanseteorien. Det er kanskje ikke kontroversielt å si at denne posisjonen ligner, eller bygger på vår hverdagslige oppfatning av hva sannhet er, og hva det vil si at noe er sant. Den hevder at oppfatninger er sanne gitt at det finnes noe, for eksempel fakta eller saksforhold, som korresponderer med oppfatningen.
Et av hovedargumentene for korrespondanseteorien om sannhet er at den er åpenbar. René Descartes skal ha sagt «Jeg har aldri tvilt på sannheten, fordi den virker å være så transcendentalt klar at ingen kan være uvitende om den… ordet sannhet, i en streng forstand, betegner tankens konformitet med dets objekt ”. Teorien fikk heller ikke navnet sitt før nokså nylig. Argumenter som taler for teorien er også av ganske ny dato, selv om utsagn som ligner på en korrespondanseteori om sannhet kan spores tilbake til antikken.
Allikevel har det kommet flere konkurrerende posisjoner i hvert fall de siste 100-årene som har gjort at korrespondanse teorien har blitt utfordret. Man tenker seg også vanligvis at det som utsagn korresponderer med er fakta om den naturlige verden, men hvilken plass har moralske fakta i den naturlige verden? Dette gjør at moralske utsagn er enten 1) falske 2) ikke gjenstand for å være sanne eller falske, men mer som følelsesutbrudd som «boo!», 3) reduktive, for eksempel at moralske sannheter korresponderer til biologiske sannheter, eller til slutt 4) godta utfordringen, og medgi at det finnes flere former for sannhet.
Alle av de fire forskjellige måtene å svare på utfordringen er kontroversielle, og man kan kanskje si at dette er et steg vekk fra hvordan vi til dagligdags ser på sannhet og sannhet om moralitet. Om korrespondanseteorien kan reddes, eller om alternative teorier som koherens teorien om sannhet, eller pragmatisme er bedre alternativer, er ikke dommen inne på enda.
Det kan likevel synes som at sannhet igjennom historien i stor grad har vært tatt for gitt, heller enn å ha vært i det analytiske søkelyset. Er spørsmålet om sannhet egentlig viktig, eller er sannhet et primitivt konsept som egentlig ikke trenger videre forklaring?
Dette innlegget ble opprinnelig publisert på Kulturutvalgets hjemmeside, som et promoteringsinnlegg for arrangementet “Hva er sannhet” med filosofene Solveig Aasen og Bjørn Torgrim Ramberg ved UiO den 20.1.2017. Video av arrangementet kan sees nedenfor:
Religioner.no lenker:
I «Meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.