Koranen må kontekstualiseres
Lars Alm innfører, noe merkelig, sin egen tolkningsregel, fjernt fra all islamsk teologi, skriver Osamah Rajpoot.
Av Osamah Rajpoot, religionsviter
I sitt tilsvar til meg hevder Lars Alm at jeg tar feil i min påstand om at islam ikke tillater aggressiv krigføring, dette til tross for at han selv avslutter innlegget med å si at defensiv krigføring også kan være aggressiv. Det blir et uinteressant ordspill som ikke tilfører debatten mellom meg og Gelius noe, som han direkte henviser dette til.
Det interessante med hans innlegg er noe annet, nemlig hans betoning av «sannhet», at det man skriver eller sier må være noe som har en direkte sammenheng med virkeligheten. Her sier han for eksempel at:
«En minoritetstolkning kan være rett, og majoriteten kan ta feil. Sannhet blir ikke demokratisk valgt, og sannhet avgjøres ikke av hva som er den mest populære og utbredte mening… For noen er misjonsiveren etter å befeste et positivt syn på islam mer viktig enn å reflektere kritisk over den motkritikken de får. Det er ikke nødvendigvis slikt at et positivt syn på islam gir et sannere bilde av denne religionen enn et negativt syn».
Dette kan jeg for så vidt være enig i, men i forhold til mine innlegg og det jeg legger fram der, er det ikke relevant i stor nok grad. Min misjonsiver er sterk riktignok, men jeg tar til meg all kritikk jeg får og tenker meget grundig over dette, for så å systematisk belegge mine påstander med historiske fakta og teologiske argumenter. I så måte har islamkritikk for meg ført til en dypere undersøkelse av religionen. For å avgjøre om noe er sant eller ikke, i den grad man kan gjøre det, må man grundig argumentere for det man hevder, uten tilfeldige lemfeldigheter. Dette forventer jeg også av de som ønsker å svare meg.
Av denne grunn synes jeg det problematiske med Alms innlegg er hans henvisninger til vers 9:29 og 5:33, som han mener ikke skal kontekstualiseres, men kun forstås bokstavelig slik de står alene. At Alm her innfører sin egen tolkningsregel, fjernt fra all islamsk teologi, er underlig, mildt sagt, særlig når han selv betoner viktigheten av begrepet sannhet så sterkt.
At vers i Koranen må ses i sammenheng med andre vers, og også i sammenheng med siralitteraturen, er elementær kunnskap. Å løsrive vers fra deres sammenhenger inviterer til en bokstavelig tolkning av islam, et mylder av anarkistiske og tilfeldige syn på religionen og et resultat hvor alt er like sant som det er usant, og dette uten at man behøver å argumentere for hvorfor man mener det man gjør. En viss grad av hermeneutisk og teologisk kunnskap er et minstekrav om man skal tolke andres hellige tekster.
Forsidebilde av ~crystalina~, lisens Creative Commons Attribution 2.0 Generic