Litt for skapende om skapelsen
Gud kan godt ha skapt livet på jorden, men gjennom evolusjonen mener biologen Bjørn Grinde.
Av Bjørn Grinde
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Man kan være kristen uten å tolke Bibelens skapelsesberetning bokstavelig – så lenge man er enige om Gud står bak. Professor Kjell J. Tveter har nylig kommet med en bok (Livet – Skapelse eller tilfeldighet?) hvor han forfekter at Gud er der og uttrykker seg i form av intelligent design.
Selv er jeg biolog og forsker med evolusjonsprosessen som hovedinteresse, men har dessverre en nokså dårlig utviklet personlig tro. Likevel har jeg troen på Gud, eller rettere sagt på religion, som en positiv faktor både for individ og samfunn. Dessuten er jeg enig i at livet på jorden har en helt fantastisk design, og at man må gjerne gi Gud æren for dette. Men uansett hvor intelligent Gud måtte være, er jeg overbevist om at Han har holdt seg til de spillereglene vitenskapen beskriver. Her har Tveters bok et problem.
Min vitenskapelige og ateistiske grunnholdning er faktisk forenlig med eksistensen av noe guddommelig.
Min vitenskapelige og ateistiske grunnholdning er faktisk forenlig med eksistensen av noe guddommelig. Heller ikke har jeg noe problem med å si at universet, og livet på jorden, er preget av ”intelligent design”. Det jeg ikke har sans for er at Tveter, i likhet med Intelligent Design-bevegelsen i USA, ser det som nødvendig å hevde at vitenskapen, og særlig evolusjonslæren, tar feil.
Tveter påpeker at de lovene universet opererer etter, samt de egenskapene vår planet besitter, er ekstremt finstemt i retning av hva som skal til for å muliggjøre liv. Jeg er enig, og føler som han at det er nesten for godt til å være tilfeldig. Dessuten, selv når disse betingelsene er gitt, er det rart at de har klart å føre fram til noe så merkelig som mennesker. Likevel blir det galt å hevde at biologien ikke er i stand til å lage en modell som gir en mulig forklaring på for hvordan livet, og vi, oppsto. Vi har en slik modell! Den åpner for at det står krefter bak som legger premissene, krefter som man gjerne må tilbe som guddommelige. Om man ønsker det, er det også fritt fram å antropomorfisere disse kreftene – gi de menneskelige egenskaper som intelligens og langt skjegg – men det forringer ikke den vitenskapelige triumf at vi faktisk kan forklare det meste.
Religion og vitenskap kan gå sammen hånd i hånd.
Selvsagt kjenner vi ikke alle detaljene, men det betyr ikke at den modellen vi bygger opp er feil. Tveter synes å gå i den fellen at fordi våre kunnskaper er mangelfulle, så er det grunn til å mistro de kunnskapene vi har. Han hevder for eksempel at liv ikke kan oppstå ”spontant”, og at mutasjoner ikke er tilstrekkelig for å forklare utviklingen av nye arter. Jeg er uenig. Og jeg synes det er litt synd at slik uenighet oppstår, for det er fult mulig å redde Gud fra vitenskapens alter uten å forsøke å slå beina vekk under vitenskapen. Denne muligheten utdyper jeg i min bok Gud – En vitenskapelig oppdatering, en bok som også er utgitt i USA og fått positiv omtale fra religiøst hold der.
Religion og vitenskap kan gå sammen hånd i hånd. De gir begge positive bidrag til menneskeheten, så lenge de lager hvert sitt fotavtrykk og ikke tråkker på hverandre. Som Einstein en gang sa: “Vitenskap uten religion er lam, religion uten vitenskap er blind.”
Religioner.no lenker:
Lenker: