Hvorfor hater islamistene julen?
Julen er en kjær og gledelig høytid for mange. Det er også høysesong for jihadistiske terrorangrep. Akkurat det er kanskje ikke helt tilfeldig, ifølge Mohamed Eddie Omar.
Av Mohamed Eddie Omar
Den 16 juli å år ble USA rammet av en jihadistisk massakre i Chattanooga, Tennesee. Fem amerikanske soldater ble skutt ned av den tjuefireårige salafistiske jihadisten Mohammod Youssuf Abdulazeez ved to militære rekrutteringssentre.
Hvilke motiver hadde han? Hvordan tenkte han? Det kan man lese om på terroristens blogg. Der skrev han at sann islam bygger på Koranen og sunnaen, profeten Muhammeds eksempel. Ingen tillegg får føyes til og alle moderne tolkninger må kastes bort. Han resonnerte som en typisk salafist.
I sine blogginnlegg opphøyer han også profeten Mohammeds følgesvenner, som på arabisk kalles «sahaba», som forbilder som moderne muslimer bør etterlikne. Det er et vanlig tema, spesielt blant salafister. Han vektlegger at Muhammeds følgesvenner ikke var som klosterfolk som bare viet seg til bønn i isolasjon, men at de i stedet kjempet for å utbre den sanne troen med sverdet.
Amerikanske, muslimske ledere fordømte terrorangrepet. Men de forklarte aldri på en overbevisende måte hvordan man som moderne, demokratisk og fredelig muslim skal forholde seg til volden i disse tekstene: Koranen og sunnaen og fortellingene om Muhammeds følgesvenner. De pleier å unngå å snakke om disse tingene ettersom det er for ømfintlig.
Nå har det skjedd et nytt massedrap i USA med jihadistisk fortegn. Denne gangen er det et par, en mann og hans kone, som den andre desember gikk inn midt i en julefest i San Bernandino i California og massakrerte fjorten amerikanere. Den mannlige terroristen het Syed Farook, hadde pakistansk opphav og var en hengiven muslim. Han hadde møtt den kvinnelige terroristen Tashfeen Malik på nettet. De giftet seg i Saudi-Arabia. Paret oppførte seg profesjonelt under angrepet. De var rolige og besluttsomme og var kledd i soldatmundur.
Hvorfor angrep de akkurat en julefest?
Hos salafistiske ekstremister finnes det et hat mot julen. De ser seg selv som de reneste og strengeste monoteistene og de hater alle former for «avgudsdyrking» eller «shirk» som det heter på arabisk. Julaften ses på som en «avgudsdyrkerfest» ettersom man feirer Jesu fødsel og kristne dyrker jo ham som sin gud. Jihadistene oppfatter jihad som en kamp for å opprette en ren monoteisme og utrydde avgudsdyrking. En tanke de har hentet fra Koranen.
Den svenske salafistiske imamen Abo Raad, imam ved Gävle-moskéen, er nok mest kjent for å ha hyllet Den islamske statens offensiv i Irak. Men han var tidligere ansvarlig for en hjemmeside som skulle spre kunnskap om islam: muslim.se. Der kunne man lese at det var forbudt for en muslim å feire jul og at den muslim som synger med i sangen «Nå tennes tusen julelys» blir «kafir» eller «vantro». Man bør også huske på at Taimour Abdulwahhab, den mislykkede selvmordsbomberen som angrep Stockholm i 2010, gjorde det under julehandelen. Hadde han lykkes ville tretti eller førti mennesker kunnet dø i eksplosjonen, viser en undersøkelse av det amerikanske FBI.
De jihadistiske terrorangrepene mot Vesten avløser hverandre i stadig raskere takt. Sjokket etter Paris har knapt rukket å legge seg før det i gang igjen. Og enda flere planlagte angrep blir forhindret av de ulike statenes sikkerhetspoliti. Vi må lære oss å leve med denne nye virkeligheten i overskuelig fremtid.
Det er sannsynligvis bare et tidsspørsmål før det smeller igjen i Sverige. Vi har flere enn hundre veteraner som har vendt tilbake fra jihadkrigen i Syria og Irak. Rundt hver og en av dem finnes et ukjent antall sympatisører. Dessuten bør man tenke på at Den islamske staten ikke er den eneste jihadistiske terrorgruppen, bare den verste. Det er heller ikke først og fremst slik at Den islamske staten inspirerer unge muslimer til å slutte seg til jihadismen. Den islamske staten er snarere et uttrykk for verdier som er utbredt blant en betydelig gruppe muslimer: idéen om en islamsk stat, om at Guds lover skal råde, og et hat mot det dekadente Vesten. Det er disse verdiene som har skapt IS og andre liknende grupper. Det er ikke disse gruppene som har skapt verdiene – en viktig distinksjon.
Vi kan og bør bombe Den islamske staten og Al-Qaida og andre jihadistiske grupper i Midtøsten, og vi kan og bør overvåke mistenkte jihadister i Vesten. Men den varige løsningen må komme innenfra den muslimske gruppen selv. Flere muslimske ledere må våge å tre frem og – på alvor – stille spørsmåltegn ved volden og hatet i sine egne religiøse tekster. Det er i dag helt umulig å løfte frem et mer kritisk syn på Koranen og sunnaen moskéene. Men for hvert terrorangrep øker presset. Mønsteret med angrep som etterfølges av overfladisk fordømmelse kan ikke fortsette i evighet. Det kreves også kunnskap blant våre lands medborgere om hvorfra trusselen kommer, og et krafttak nedenfra for å isolere og stigmatisere hatets kolportører.
Mohamed Omar var selv radikal islamist i en periode, men vendte denne ideologien ryggen. I dag er han en frilansskribent og forfatter med mange jern i ilden. Dette innlegget er hentet fra Det goda samhället hvor Omar er en fast bidragsyter.
Religioner.no-lenker: