Hvorfor trumfer tro vitenskap i skolen?
Bør barna våre lære mer om religion enn naturfag?
Av Terje Alnes.
Hva er det viktig å lære norske skoleelever? Jo, norsk, engelsk, matematikk, men hva med naturfag – er det viktig? Ja, vil de fleste si, det er også viktig. Men hva med religion – er det viktig? Jo da, vil vel de fleste si, det kan også være greit å vite litt om religioner. Problemet er kanskje at det er så mange av dem.
Det er muligens det siste poenget som gjør at norske skoleelever får veldig mye undervisning i faget «Kristendom, religion, livssyn og etikk» (KRLE). Men hvor mange vet at norske skoleelever fra 1. til 8. klasse får mer undervisning i religion enn det de får i naturfag? Naturfag består jo som kjent av mange disipliner; fysikk, kjemi, biologi osv. Men i følge undervisningsplanene i norsk grunnskole er det altså viktigere at skolebarn får grundig opplæring i kristendom, religion, livssyn og etikk enn i naturfag.
Noe annen forklaring kan det ikke være på at elevene frem til 8. klasse skal ha 427 timer KRLE, mens de bare skal ha 366 timer i alle disiplinene som er samlet under betegnelsen «naturfag».
Alternative fakta
Er dette riktig prioritering? I læreplanen for naturfag står ikke utviklingslære eller evolusjon nevnt med ett eneste ord! Dette er noe de skjermes for helt frem til ungdomstrinnet. Til gjengjeld blir elevene godt orientert om ulike skapelsesberetninger i religionsfaget.
Norske skolemyndigheter mener altså at det er viktigere at elevene kjenner religiøse dogmer i alle verdens religioner, enn at de kjenner til naturvitenskapens forklaring på livets utvikling.
Vaksinasjon mot bløff
Det er ikke slik at vitenskapelig kunnskap vinner frem av seg selv. Det viser seg f.eks. at kreasjonisme, eller såkalt «intelligent design» – tanken om at noen har lagt en plan for hvordan naturen er innrettet, vinner terreng også i Europa. Kampen mellom vitenskap og kreasjonisme foregår ikke blant vitenskapsfolk. Den foregår i skolesystemet. Kreasjonisme er ikke noe som bare eksisterer blant evangeliske kristne i USA. Den er rotfestet i Afrika og Midtøsten og vinner terreng i Øst-Europa, i Sør-Amerika og Asia.
Vi kan derfor gå ut ifra at disse forestillingene er utbredt blant innvandrergrupper i Norge.
Det burde være en selvsagt ting at elever i norsk skole forstår forskjellen på vitenskapelig basert kunnskap, pseudovitenskap og religiøse dogmer. Selvstendig og kritisk tenkning oppstår ikke av seg selv. Når de yngste skolebarna i løpet av de syv første skoleårene bruker mer tid på overtro enn på vitenskap, er dette en indikasjon på at religiøse miljøer fremdeles har en sterk innflytelse på norsk skole.
I festtaler snakker politikere om «kunnskapsskolen». Det er denne som skal sikre oss en lysende fremtid. Hadde skolepolitikerne skjønt hva dette innebærer hadde selvsagt vitenskap blitt et eget fag i grunnskolen, slik at elevene lærer forskjellen på reell kunnskap og bløff.
Nye læreplaner på trappene
Alle skolefag skal fornyes i 2020, og til høsten starter arbeidet med å lage nye læreplaner i hvert enkelt fag. Dette bør være en god anledning til å styrke den kunnskapsbaserte undervisningen på bekostningen av overtro og religiøse dogmer. For tilhengere av vitenskap og rasjonalitet gjelder det å mobilisere, vi kan nemlig være sikre på at religiøse miljøer gjør sitt for å påvirke innholdet i skolen.
Norsk skole bør være et sted der alle, uavhengig av religion og livssyn, får undervisning basert på vitenskapelige kunnskap. Dette er særlig viktig i det flerkulturelle samfunnet, der det ser ut som om førmoderne forestillinger vinner ny oppslutning.
Dette innlegget ble opprinnelig publisert på Spartakus.no
Religioner.no lenker:
- Kristen tro vs. vitenskap
- Hvordan underviser man om religion? Del 1.
- Myter blir vitenskap for indiske skolebarn
- Kun 12 % av protestantiske pastorer i USA tror på evolusjonsteorien
- Hvordan forholder Den katolske kirke seg til vitenskap?
- Koranen – ei kjelde til kunnskap, eller eit hinder for vitskapen?
I «Aktuelle meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.
Forsidebilde: Pixabay