Uke 3. Stålsettutvalget
Vi har lagt en spennende uke bak oss. Av religionsnyheter er det åpenbart Stålsettutvalgets rapport som har skapt mest oppmerksomhet. Utvalget Sturla Stålsett ble satt til å lede i 2010 har gjennomgått norsk tros- og livssynspolitikk, og foreslått en rekke tiltak. Noen av disse forslagene er nokså dramatiske. Felles for dem alle er ønsket om å skape større likhet mellom trossamfunn i dagens Norge. Det innebærer at Den norske kirke vil miste enda flere av sine privilegier.
Blant annet har utvalget foreslått at gravferdstjenesten, som i dag administreres av Den norske kirke, blir overlatt til kommunene. Enda mer radikalt er kan hende forslaget om at all vigsel skal foretas borgerlig. Religiøse vielsesseremonier skal kun ha symbolsk verdi og utføres i etterkant av den verdslige vielsen. Det vil nødvendigvis innebære en uthuling av dette ritualet. Utvalget mener også at det blir galt at Den norske kirke skal fungere som det naturlige midtpunktet etter store katastrofer som 22. juli.
Men rapporten nøyer seg ikke med å frata Den norske kirke sine privilegier. Den foreslår også at man bruker statsstøtten som gis til tros- og livssynssamfunn til å tvinge miljøene til å føye seg etter det utvalget mener er riktige verdier. Blant annet ønsker man å true trossamfunn til å åpne for kvinnelig lederskap. Videre vil man bruke trusselen om fratatt pengestøtte til å ta et oppgjør med diskriminering på bakgrunn av seksuell legning, aksept av fysisk avstraffelse av barn, uakseptable vervingsmetoder og sterke sanksjoner mot medlemmer som bryter ut av trossamfunnet.
Noen vil nok argumentere med at slike vilkår for pengestøtten strider med religionsfriheten. De mest negative røstene har likevel kommet fra Den norske kirke og deres varmeste støttespillere. Naturlig nok. Det er ingen tvil om at det er Den norske kirke som har mest å tape på at forslagene i rapporten blir implementert, og har da også hevdet at rapporten var kristenfiendtlig. Dette inntrykket ble muligens forsterket av at utvalget, som har hatt som mål å skape mest mulig livsynsnøytralitet i det offentlige rom, paradoksalt nok går inn for å inkludere religiøse symboler i politiuniformen. Kanskje vil vi en dag se sikher med polititurbaner eller kvinnelige polititjenestemenn med hijab, men enn så lenge har kulturminister Hadia Tajik satt lokk på en ny hodeplaggsdebatt.
Stålsettutvalgets rapport er nok et eksempel på en utvikling hvor Den norske kirke må gi opp stadig flere av sine historiske fordeler i et Norge som blir stadig mer mangfoldig. Men hvor bør man trekke grensen for livssynsnøytraliseringen av landet vårt? Professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, Jens Braarvig, foreslår i et intervju på Religioner.no denne uken at vi burde innføre en mer inkluderende tidsregning. Istedet for å basere seg på Jesu fødsel burde man bruke de første olympiske lekene som utgangspunkt for tidsregningen. I så fall vil vi befinne oss i 2789 eol. Kanskje dette er noe å tenke på for det neste utvalget som skal gjennomgå norsk tros- og livssynspolitikk?
Hans Olav Arnesen, redaktør i Religioner.no