Uke 37.Drapstillatelse
I hvilke situasjoner har et menneske rett til å gjøre ende på et annet menneskes liv? Det er utvilsomt ett av de vanskeligste spørsmålene et samfunn er tvunget til å forholde seg til. Av den grunn er det underlig at dette spørsmålet så sjelden diskuteres i den norske offentligheten. Det har for eksempel vært forbausende liten debatt rundt det norske engasjementet i Afghanistan og Libya. Den beskjedne kritikken som har vært reist mot norsk krigsdeltakelse har i stor grad vært knyttet til sikkerhetspolitiske spørsmål – hvorvidt Norge blir utrygt av å delta i oversjøiske operasjoner på bekostning av invasjonsforsvaret.
Nesten like fraværende er debatten om dødsstraff. Selv etter de grufulle angrepene den 22. juli i fjor. Flagger man sin støtte til dødsstraff i norske medier må man regne med stor motstand. Det samme er interessant nok tilfellet dersom man tar til orde for å beskytte det ufødte liv. I denne ukens intervju med Kjell Arild Pollestad forteller han om hvordan hans klippekort i norske medier ble inndratt da han begynte å engasjere seg i abortdebatten – på ”feil” side.
En av årsakene til at man kan akseptere aborteringen av tusenvis av friske foster hvert år er at man mener at det ennå ikke kvalifiserer til definisjonen menneske. Historien er full av eksempler på at man legitimerer drap ved å utdefinere dem man ønsker å ta livet av fra menneskeheten. Vi har vært oppfinnsomme i så måte, men hva gjør man dersom et voksent, ferdigutviklet menneske trygler om hjelp til å dø? Den nå avdøde briten Tony Niclinson gikk rettens vei i Storbritannia for å få hjelp til å avslutte et liv i smerter. Dette siste ønsket fikk han ikke innvilget. I stedet måtte han ta sitt eget liv på en langsom og smertefull måte ved å slutte å ta til seg næring. I Norge er debatten om aktiv dødshjelp praktisk talt ikke-eksisterende, selv om det utvilsomt finnes nordmenn som deler Niclinsons ønske om en verdig avslutning på et liv i lidelse.
Hva er årsaken til at debatten rundt retten til å ta liv er så fraværende i Norge? Det kan være mange grunner til det. Ofte har man mye å tape og lite å vinne på å ta stilling i eksempelvis eutanasispørsmålet. Det kan også skyldes ensrettingen i norske medier. Undersøkelser som kartlegger europeeres verdier viser at det slett ikke er noe overveldende konsensus omkring disse spørsmålene, verken når det gjelder dødsstraff eller abort.
Fraværet av debatt er altså ikke ensbetydende med enighet. På Religioner.no ønsker vi å vise religionenes mange positive og lyse sider, og det er ikke noe mål for oss å fokusere utelukkende på alvorstunge tema. På den annen side vil vi heller ikke sky unna vanskelige verdispørsmål. Tvert i mot ønsker vi å belyse dem fra nye vinkler og slippe nye stemmer til. Lurer du på hva buddhister mener om eutanasi? Det gjør vi også. Like nysgjerrige er vi på hva du mener om aktiv dødshjelp. Derfor håper vi at du vil dele dine tanker om dette spørsmålet med oss og andre her på Religioner.no.
Hans Olav Arnesen, redaktør i Religioner.no.