Homovalget
Denne ukens kirkevalg tegner til å bli det mest spennende noensinne. Først og fremst fordi dette er det første kirkevalget som virkelig synes å engasjere “folk flest”.
Æren for det relativt store engasjementet må naturligvis tilskrives spørsmålet om liturgi for likekjønnede ekteskap. Både tilhengere og motstandere har mobilisert kraftig i forkant av valget, og langt på vei fremstilt utfallet som avgjørende for kirkens videre retning.
På den ene siden finner man den liberale listen, Åpen kirkegruppe, som har “En kirke for alle” som sitt slagord. De har en lang rekke kjente navn på sine lister, og på facebooksiden deres kan man blant annet lese om folk som har meldt seg inn igjen i kirken, etter lang tids fravær, slik at de kan være med å stemme i årets kirkevalg.
På den andre siden finner man Levende folkekirke. De representerer de mer konservative kirkemedlemmene, og trolig finner man her relativt sett flest av dem som faktisk går jevnlig i kirken og bidrar til å holde kirken i live. De er ikke bare imot likekjønnet ekteskapsliturgi, men også skeptiske til ekteskapsloven i sin alminnelighet, og publiserer innlegg som er kritiske mot sanksjoneringen av likekjønnede ekteskap, også utenfor kirken.
Det er sterke følelser i sving på begge sider, men den sterkeste ordbruken finner man likevel blant de mer konservative. På sin blogg på Religioner.no skriver eksempelvis Ivar Kristianslund følgende:
“Så lenge man snakker om «kjærlighet» tror mange at det er «evangeliet» man får del i. Men det er viktig å være klar over at den teologien som lobbyorganisasjonene Åpen folkekirke og Åpen Kirkegruppe går inn for ved forestående kirkevalg er en forfalsking av evangeliet og rammes av Gal 1,8-9. Hold deg langt unna disse valglistene!”
Levende folkekirke har en utfordring foran seg. Opinionen i folket heller utvilsomt i retning av innføringen av en likekjønnet ekteskapsliturgi. Skal man dømme etter antall likerklikk på de to listenes sider er det tre ganger så mange som støtter opp om Åpen folkekirke som Levende folkekirke.
Hva innebærer dette for kirken i sin alminnelighet? På mange måter skulle man tro at det store engasjementet rundt kirkevalget var positivt. Folk synes å ta et personlig initiativ for å skyve denne kjempen av et trossamfunn i en retning som samsvarer med deres egne verdier. På denne måten får man, i hvert fall i dette enkeltstående tilfellet, aktivisert noe av den store passive medlemsmassen, som ellers har lite med kirken å gjøre. Det kan gjøre kirken godt. Ifølge den amerikanske religionssosiologen Rodney Stark ligger mye av forklaringen på amerikanske kirkers suksess sammenlignet med sine europeiske motstykker i at medlemmene har investert langt mer av seg selv i disse fellesskapene. Og jo større ressurser du legger i et prosjekt, så større interesse har du av at det består.
Samtidig er det en fare for en medlemsavskalling fra den siden som kommer tapende ut av valget. Mange av tilhengerne av likekjønnet ekteskapsliturgi har gjort det klart at de vil melde seg ut av kirken dersom de konservative røstene kommer seirende ut av kampen. Gitt at den liberale fløyen er langt mer tallrik kan det gi betydelig utslag, dersom tilstrekkelig mange gjør alvor av disse truslene.
Det kan den Den norske kirke komme til å merke, blant annet i sin samhandling med andre tros- og livssynssamfunn, hvor de har hatt “kjøttvekta” på sin side. På tross at det store flertallet kun gjør bruk av medlemsskapet i forbindelse med ritualer som markerer livets overgangsfaser, kan Den norske kirke inntil videre slå i bordet med medlemstall som ingen andre norske trossamfunn er i nærheten av. Kan denne numeriske overlegenheten bli noe mindre etter valget?
Det er høyst usikkert om det virkelig vil bli noen storstilt utmelding av liberale kirkemedlemmer om deres liste går tapende ut av valget. Om det blir noen tilsvarende medlemsflukt fra den mer konservative fløyen dersom de taper er enda mer uvisst. Dersom det skulle skje vil det kunne vise seg å vel så alvorlig for kirken, selv om antallet utmeldelser kanskje blir færre. Dersom det stemmer at tilhengerne av Levende folkekirke i stor grad består av det aktive grunnfjellet som faktisk går regelmessig i kirken, og dermed ivaretar den religiøse kapitalen på vegne av det passive flertallet, vil selv en beskjeden prosentvis utmelding merkes godt i den ukentlige kirkevirksomheten.
Kan det paradoksalt nok tenkes at en vitalisering av kirkedemokratiet kan suge noe av livsblodet ut av kirken?
Lenker:
- Åpen folkekirke – valgprogram
- Levende folkekirke – hjemmeside
- Levende folkekirke – facebookside
- Åpen folkekirke – facebookside
- Ivar Kristianslunds blogg
Religioner.no-lenker: