Fra redaksjonen

Julesterilisering

Hans Olav Arnesen      |      14/12/2015

Hans Olav ArnesenAdventstiden er her. Det er tid for julepynt i gatene og gavehandel i butikkene. Det er også tid for heftig forsvar av juletradisjoner i møte med ekte eller innbilte fiender av det som trolig er nordmenns favoritthøytid.

Human-Etisk Forbunds krav om at man aktivt må melde seg på skolegudstjenester blir sett på som et slikt angrep på juletradisjonene av mange. HEF vil at barn som ikke ønsker å delta i skolegudstjenestene skal slippe å måtte melde seg av dette arrangementet. Det rettferdige vil, ifølge HEF, være at alle fyller ut et skjema hvor de henholdsvis velger om de vil delta eller ikke. Også lærere bør få slippe å dra i kirken, om de ikke vil.

I utgangspunktet høres jo det tilforlatelig ut, men rører man ved noe som minner om juletradisjoner blir det bråk her til lands. Og ingen tar vel skade av en tur i kirken, slik som en selv og ens besteforeldre gjorde i sin tid?

Mange nordmenn, uansett livssyn, er villig til å gå i striden for å forsvare juletradisjonene. Også ateister. Men er julen egentlig under angrep? Og hvem er det i så fall som vil juletradisjonene til livs?

Svært få, viser det seg. Ett eksempel som ofte trekkes frem er en skole i Drammen som i 2011 nektet barna å gå med nisseluer og døpte om julefesten til vinterfest. Dette var åpenbart muslimenes feil, mente mange da. Siden viste det seg at endringene ble innført av hensyn til elever med tilknytning til Jehovas Vitner. Like mye oppstyr vakte det da en ungdomsskole i Nes kommune i Akershus endret navnet på juleballet til “vinterball”. Navneendringen skyldtes et ønske om å være mer inkluderende, ifølge skolen.

Mer skal det ikke til for at mange blir alvorlig bekymret på julens vegne. Derfor har det da også blitt en slags juletradisjon at ikke-kristne går offentlig ut og gjør det klart at de ikke har noe imot julen generelt, ei heller at denne høytiden markeres i skolene på ulikt vis. De stiller endog opp i julenisseluer, og jødiske Ervin Kohn og muslimske Shoaib Sultan tar seg en bit av en marsipangris for riktig å understreke poenget.

At profilerte ikke-kristne talspersoner foretar seg slike mediestunt er både sympatisk og kanskje også betryggende for mange. Enda mer interessant er det likevel at mye tyder på at mange ikke-kristne nynordmenn faktisk tar til seg elementer fra den norske julefeiringen. Ikke fordi de vil betrygge sine norske naboer om at de ikke er ute etter å ta julen fra dem, men fordi de synes feiringen er attraktiv og noe de vil ta del i.

Blant annet har NRK Østlandssendingen tatt seg en tur på Grønland i Oslo og spurt nynordmenn om hvorvidt de vil markere julen, og i så fall hvordan. Flere svarer at de vil treffe venner og spise pinnekjøtt, riskrem er også populært. Virkelig interessant er det at en ekspeditrise iført hijab forteller at mange, også hijabkledde kvinner, kommer til henne for å kjøpe julepynt. Små nisse- og englefigurer er mest populært, ifølge henne.

Det kan med andre ord virke som om julen, snarere enn å forsvinne, er i ferd med å vinne nytt terreng. Hos minoriteter som ikke har noen juletradisjoner med seg hjemmefra. Hvorfor er så mange likevel bekymret for at julen skal forsvinne, eller erstattes av en slags steril, livssynsnøytral, politisk korrekt variant?

Vel, en viss bekymring er kanskje på sin plass. I det minste for de virkelig konservative julepuristene. Samfunnet er i flyt, og tradisjonene likeså, mye takket være globaliseringen. Den norske julebukktradisjonen har lenge vært på vei ut, mens den amerikanske halloweentradisjonen i oktober har vunnet terreng. Mange spiser så unorsk mat som kalkun (ca. 4 %) på julaften. I tillegg er det ikke til å komme bort fra uroen som følger av stor innvandring. Er det råd å holde tradisjonene i hevd når hver sjette nordmann er “utlending”? Det tenker nok mange.

I tillegg finnes det utvilsomt enkelte som mener det er en god idé å utvikle en mer livssynsinkluderende fellesfeiring i en del sammenhenger, som i skolen. Fri for kristne referanser. Vinterballet i Nes er ett eksempel på det. I Sverige har det gått lenger. Da en lov om livssynsnøytralitet i svenske skoler ble vedtatt i 2011, ble det av mange skoler forstått som at man ikke kunne markere julen på tradisjonelt vis. Den påfølgende julen viste det seg at bare litt over en femtedel (22 %) av skolene plukket ut i en undersøkelse fremdeles markerte julen som før, med besøk i kirken, selv om det ifølge Skoleverket skulle være mulig dersom det ikke forekom bønn, velsignelse, trosbekjennelse eller prekener under kirkebesøkene. 

Muligens kom en del av skolene frem til at elevene likegodt kunne være igjen i klasserommet fremfor å delta i et slikt sterilt kirkearrangement.

En god del av engstelsen mange tradisjonstro nordmenn kjenner på har nok sitt utspring på andre siden av Kjølen. Svenskene har nok, med rette eller urette, blitt noe av et skrekkeksempel på et folk som tar for lett på det kulturelle arvesølvet de har blitt skjenket av tidligere generasjoner. Følgende infamøse sitat, fra den tidligere lederen for Socialdemokratarna, Mona Sahlin, sier det meste:

«Jag tror att det lite det som gör många svenskar så avundsjuka på invandrargrupper. Ni har en kultur, en identitet, en historia, någonting som binder ihop er. Och vad har vi? Vi har midsommarafton och sådana töntiga saker.»

En slik uttalelse ville nesten helt sikkert vært et politisk selvmord i Norge. Og alt tyder på at nynordmenn ville synes det var like hårreisende som gammelnordmenn. Om inntrykket fra førjulsreportasjene blant innvandrerbefolkningen stemmer, er det slett ikke noe ønske blant minoritetene om noe livssynsrenovasjon av de norske høytidene. Særlig julen, som dessuten er så strategisk plassert på den mørkeste delen av kalenderen. Ikke-kristne innvandrere setter tilsynelatende pris på å komme til et land som er seg sine tradisjoner bevisst, og velger selv hvilke elementer av julefeiringen de liker og er komfortable med å inkorporere i sine egne liv. En steril, livssynsnøytral feiring ville trolig hatt lite å friste med i så måte.

Adventstiden og julefeiringen er til glede for nordmenn av mange religioner og livssyn, og det synes å være grunn til å tro at skikken med å hegne innbitt om julehøytiden er en av de tradisjonene våre nye landsmenn har tatt til seg

Hans Olav Arnesen, redaktør i Religioner.no

Mange av dem som egentlig ikke feirer jul, liker det jula har å by på. Vi har snakket med folk på Grønland i Oslo om deres julefavoritter.

Posted by NRK Østlandssendingen on 10. desember 2015

 

Lenker:

 , , , , ,