Fra redaksjonen

Ny lov om tros- og livssynssamfunn på trappene

religioner      |      12/02/2020

Prosessen med å få vedtatt den nye trossamfunnsloven kan bli en neglebitende thriller, nå som Frp er i opposisjon.

Av Ram Gupta, ansvarlig redaktør i Religioner.no.

Stortingssalen. Cornelius Poppe CC-BY-NC-SA-4.0

2020 er et historisk år for tros- og livssyns-Norge. I løpet av våren skal ny lov om tros- og livssynssamfunn vedtas.

Den nye loven skal erstatte tre eksisterende lover: lov om Den norske kirke, lov om trudomssamfunn og ymist anna og lov om tilskott til livssynssamfunn.

Flere spørsmål skal avklares, som fremtidens tilskuddsordning, livssynsbetjening i offentlige institusjoner, religiøse fridager, tilhørigordningen, gravplassforvaltning med mer.

Det meste er i boks

Arbeidet med den nye loven har pågått i en årrekke. Talløse arbeidstimer og mengder av høringer senere er det meste i boks. Gitt at Solberg-regjeringen inntil nyåret hadde flertall var det å få loven vedtatt i Stortinget forventet å bli en ren sjarmøretappe. Bildet endret seg i det øyeblikket Frp valgte å forlate regjeringen på grunn av den såkalte IS-kvinne-saken.

Loven kan ennå gå igjennom slik proposisjonen nå står. Flere ting taler for det. For det første er det et utbredt ønske om å omsider bli ferdig og få dratt loven i havn. For det andre har begge parter, både den nye mindretallsregjeringen og Frp, sagt at de står ved forlikene i Granavolden-plattformen.

Ikke desto mindre har det vært signaler om at det nye opposisjonspartiet og de to minste regjeringspartiene ønsker seg omkamp på flere saker.

Frp er kritiske

Granavolden-plattformen er som et veggteppe. Begynner man å nøste opp én tråd tar det ikke lang tid før hele avtalen rakner, inkludert den nye trossamfunnsloven. Og det er utvilsomt et markeringssultent Frp som Solberg-regjeringen må forholde seg til det neste halvannet året frem til neste stortingsvalg.

Skal vi dømme ut i fra meningsmålingene den siste tiden har de allerede høstet stor gevinst av å tre ut av regjeringen. Tros- og livssynsfeltet har stor symbolverdi for Frp og det er dermed ikke utenkelig at partiet vil forsøke å markere seg her.

Det er ikke minst tilskuddsordningen Frp er kritiske til. Etter at proposisjonen til ny lov ble lagt frem i sommer har fremstående Frp-politikere flere ganger gått ut i media med kritikk av det de mener er en altfor sjenerøs støtte til tros- og livssynssamfunn. Frp er det eneste partiet som går inn for å fjerne tilskuddsordningen i sin helhet.

Krav om likestilling

Om Frp skulle velge å markere sin nye status som opposisjonsparti på tros- og livssynsfeltet kan det skape hodebry for regjeringen når det nye loven skal vedtas. I så fall må de vende seg til andre opposisjonspartier for å sikre flertall.

Det vil de helt sikkert klare, men i så fall kan de støte på andre krav. Blant annet har både Arbeiderpartiet og SV tatt til orde for å bruke tilskuddsordningen til å presse frem en større grad av likestilling i tros- og livssynssamfunnenes administrative organer.

Hvorvidt loven går igjennom eller ikke får vi vite i løpet av de nærmeste månedene. Kanskje skjer det uten videre dramatikk, men takket være en såkalt IS-mor og et nytt opposisjonsparti blir det i hvert fall spennende.

 

 ,