Uke 24. Ateistmonumenter
Religioner.no er en ny og noe uvanlig blomst i den norske mediefloraen. Derfor var det hyggelig at vårt første arrangement, “Gud i norsk politikk”, resulterte i en større samfunnsdebatt som fant sted i flere medier. Det som utløste debatten var professor Torkel Brekkes nokså krasse utfall mot Human-Etisk Forbund.
Mange kastet seg på. I Vårt Land holdt debatten seg stort sett mellom representanter for henholdsvis HEF og Den norske kirke, mens Fritanke.no også hentet inn perspektiver fra religionsvitere. Johann Olav Egeland i Dagbladet skrev om “ateismens katedraler”.
Den stemmen som har vært mest savnet i løpet av debatten tilhører naturligvis mannen som satte det hele i gang, Torkel Brekke. Det vil vi gjøre noe med. Sammen med Fritanke.no vil Religioner.no derfor igjen invitere til debatt på Litteraturhuset. Denne gangen vil navnet på arrangementet være “Human-Etikk – mer enn religionskritikk?”. Tittelen sier vel det meste.
Debatten viser at det er rikelig med uforløste spenninger i tros- og livssyns-Norge. Kanskje har det kritiske fokuset vært noe ensidig rettet mot Den norske kirke, og det er nå rimelig at også HEF, som tross alt er en av landets største livssynsorganisasjoner, blir utsatt for det samme.
Likevel kan det kanskje også være lurt å heve blikket i blant. Norge er tross alt ikke verdens navle, men kanskje er vi blant verdens heldigste. Også når det gjelder det relativt harmoniske forholdet tros- og livssynsorganisasjonene seg imellom. I USA er forholdet mellom organiserte ateister og troende, da i all hovedsak kristne, langt mindre friksjonsfritt.
Selv om USA på flere måter er mer sekulært enn Norge, i den forstand at skillet mellom stat og kirke er tydeligere, så er det utvilsomt et mer religiøst land. Det er trolig også forklaringen på hvorfor amerikanske ateister er så mye krassere enn her hjemme. Som amerikansk ateist kan man oppleve mye rart fra kristent hold, og fristelsen til å ta igjen blir for stor for enkelte.
Et talende eksempel på det er et kompromiss som nylig ble inngått ved et tinghus i Bradford i den amerikanske delstaten Florida. En kristen gruppe hadde finansiert oppføringen av et granittmonument hvor De ti bud stod skrevet opp. Det ble for mye for Den nasjonale organisasjonen for amerikanske ateister. De saksøkte kommunen, men istedet for å rive monumentet ble det istedet bestemt at ateistene skulle få oppføre sitt eget. Visstnok er dette det første ateistiske monumentet oppført på offentlig eiendom i USA, men hvordan utnyttet ateistene denne historiske muligheten?
Jo, ved siden av å inngravere noen oppbyggelige sitater fra nasjonsfedrene valgte de å prøve å skjemme ut det kristne monumentet. Det gjorde de ved å inkludere dødsstraffene som nevnes i Moseloven som en parallell til De ti bud som stod oppført på monumentet ved siden av.
Moseloven har vært viktig for all vestlig lovgivning, og det er ikke unaturlig å inkludere dem i et monument utenfor et tinghus. Det er heller ikke underlig dersom ateister reagerer på at det får stå alene, som om moderne amerikansk lov ikke også hviler på andre søyler. Men det fremstår som både smålig og endog barnslig å insistere på å oppføre et helt monument kun for å kunne moralisere over straffeutmålinger som kanskje er så mye som 2800 år gamle.
Kanskje bør vi være glade for at de færreste ateister er så smålige her til lands, på samme måte som norske ateister bør kunne glede seg over å slippe hetsen mange amerikanske ateister opplever fra landets kristne.
Den 17. juni kan du fortelle oss din mening hvis du tar turen til Litteraturhuset sammen med oss.
Jeg håper å se deg der.
Hans Olav Arnesen, redaktør i Religioner.no.