Uke 23. Humanismekritikk
For Religioner.no har den siste uken vært både spennende og fortvilende. Den har vært spennende fordi et arrangement avholdt av Religioner.no, sammen med HEF, MF og Fagutvalget for religionshistorie, har utløst en viktig debatt om Human-Etisk Forbunds rolle i livssyns-Norge. Likevel har det også vært frustrerende fordi et hackerangrep holdt oss fra å bidra til debatten inntil sent denne helgen.
Hackerangrep har rammet en lang rekke nettsider de siste ukene. Vi var blant de hardest rammede. For en liten ideell virksomhet som vår er dette nesten ødeleggende, men det reiser også noen bekymringsverdige spørsmål rundt vårt samfunns generelle sårbarhet. Dersom et hackerangrep, muligens utført i Kina av kommersielle aktører, kan påføre oss så stor skade – hva kan en fiendtlig makt utrette dersom de tar hele sin cyberkrigkapasitet i bruk? Vil vi som samfunn være invalidisert alt før ett eneste skudd eller rakett er avfyrt?
Det moralske aspektet er også interessant. Stadig flere hackerangrep utføres visstnok fra Vesten, også fra Norge. Tenker hackerne over konsekvensene av hva de gjør? Det er snakk om forbrytelser som gjør store skader, men kanskje er ikke det så lett å ta dette innover seg når man sitter foran noe så ufarlig som en dataskjerm. Noe av den samme bekymringen har blitt luftet i forbindelse med amerikanske dronepiloter som styrer sine dødbringende våpen fra USA via datamaskiner.
Hackerangrepet satt en støkk i oss. Human-Etisk Forbund har trolig også blitt tatt litt på sengen av kritikken de har vært utsatt for i uken som gikk. Det hele startet med et intervju i Vårt Land hvor professor Torkel Brekke kritiserte humanetikere for å bære på et sinne mot religion, og for å mangle et selvstendig verdigrunnlag som gjør dem istand til å engasjere seg i sentrale spørsmål i vår tid, istedet for kun å reaktivt motsette seg all religiøs innflytelse i samfunnet.
Alle kjenner, eller har møtt, en eller annen sint ateist.
Torkel Brekke bør kjenne HEF nokså godt, blant annet fordi han har gitt ut flere bøker på Humanist forlag. Han snakker derfor helt sikkert ut ifra egen erfaring, men kanskje denne erfaringen er noe begrenset. Muligens har han eksempelvis ikke hatt så mye kontakt med den yngre garden humanetikere?
Da Humanistisk ungdom arrangerte sitt landsmøte i april var jeg så heldig å bli bedt med som referent, noe som gav meg anledning til å observere ungdomsbevegelsen til verdens mest vellykkede humanistorganisasjon fra innsiden. Det var svært interessant. Noe som slo meg da, og egentlig hver gang jeg har truffet humanistungdom, er det totale fraværet av sinne mot religion. Ett eksempel på humanistungdommens toleranse, og hvordan de også engasjerer seg bredt i verdispørsmål, var en prinsipperklæring som ble foreslått vedtatt. Den skulle i utgangspunktet være et krav om at all forfølgelse av ateister verden rundt måtte opphøre, men ble utvidet til å bli et krav om frihet fra forfølgelse for alle livssyn, også religiøse.
De unge, fremtiden i Human-Etisk Forbund, er opptatt av livssynshumanismen som ideologi, og av likestilling mellom ulike livssyn. Kristendomskritikk synes det å være lite av, selv om Den norske kirke selvfølgelig vil bli kritisert så lenge den nyter godt av privilegier andre tros- og livssynssamfunn mangler. Kanskje kommer kritikken derfor noe sent? Den ville muligens passet bedre for ti år siden enn den gjør i dag, og den vil sannsynligvis være enda mindre treffende i morgen.
Samtidig kan det tenkes at HEF blir offer for en del fordommer som man se spor av i kommentarer om forbundet rundt omkring på nettet. Alle kjenner, eller har møtt, en eller annen sint ateist. En sånn som mener religioner er roten til alt ondt; krig, undertrykkelse og kvinnehat. Selv har han gjerne en blind tro på vitenskapelige teorier som han ikke nødvendigvis selv kan gjøre rede for, men likevel mener han at alle religiøse mennesker er overtroiske. Kan det tenkes at det er bildet av denne sinnaateisten som dukker opp i hukommelsen hver gang HEF kommer på banen?
HEF har selv vært aktive i å rette et kritisk søkelys mot andre, være seg alternativbransjen eller statskirkeordningen. Nå må de tåle å bli gjenstand for den samme kritisk granskende oppmerksomheten.
Hvis så er tilfellet er disse fordommene like urettferdige som dem som rammer andre livssynsgrupperinger. Religioner.no er i seg selv et vitnesbyrd om at livssynshumanister ikke er religionshatere per se. I vårt styre sitter det hele to humanetikere. Riktignok har ikke deres medlemsskap i HEF noe med deres engasjement i Religioner.no å gjøre. De er med fordi de er dyktige formidlere. Men man kan ikke engasjere seg i en virksomhet som Religioner.no, en nettside som er grunnleggende positiv til religion og som feirer det religiøse mangfoldet i Norge, dersom man er en religionshater.
Denne debatten er ikke over. Kanskje har den bare såvidt begynt. HEF har selv vært aktive i å rette et kritisk søkelys mot andre, være seg alternativbransjen eller statskirkeordningen. Nå må de tåle å bli gjenstand for den samme kritisk granskende oppmerksomheten. Debatten, som HEF arrangerte sammen med oss og MF, skulle handle om religionens rolle i dagens Norge. Istedet har det blitt en debatt om livssynshumanismens plass og funksjon i det samme landskapet. Hvordan HEF takler denne kritiske oppmerksomheten vil fortelle mye om forbundet, men den vitner ihvertfall om at forbundet blir tatt på alvor, og at man erkjenner at det ligger makt bak veggene på Humanismens hus.
Vi håper flest mulig vil være med å bidra til denne nye debatten. Ikke minst ønsker vi å få en utdypning fra debattens far, Torkel Brekke, og håper på å arrangere et nytt møte i slutten av juni. Om vi får dette på plass håper vi å se deg blant publikum.
Ha en riktig god uke.
Hans Olav Arnesen, redaktør i Religioner.no