Uke 37. Ettårsjubileum
Snart er det over. I løpet av uken vil valget være overstått og stemmene telt opp. Takk og lov vil mange si. Vi må innrømme at vår dekning av valget har vært noe halvhjertet. Det blir neppe de store endringene i tros- og livssyns-Norge uansett hvem som vinner valget, og den erkjennelsen har nok preget våre prioriteringer.
Ikke desto mindre er dette en spesiell uke også for Religioner.no. På selveste valgdagen feirer vi ettårsjubileum for Religioner.nos nye nettside. Så hvordan har vårt første år vært?
Vi har ihvertfall fått flere lesere. Faktisk hadde vi om lag 8 ½ gang flere lesere i august enn vi hadde i vår første driftsmåned. Det er hyggelig. Forhåpentligvis betyr det at vi tilbyr noe som faller i smak. Forklaringen ligger ihvertfall ikke i markedsføring av siden. Vi har ikke brukt så mye som en krone på reklame.
For Religioner.no har det vært et mål å synliggjøre mangfoldet i tros- og livssyns-Norge. Har vi klart det? Foruten de fem såkalte verdensreligionene har vi svingt innom raelianere, gnostikere, ulike paganister, transhumanister, swedenborgianere, sikher, humanetikere, zoroastrister, jainer, shintoismen og en lang rekke nyåndelige grupper.
Er for eksempel troen på romvesener eller spøkelser religiøst?
Noen ganger har vi støtt på utfordringer i hvordan vi avgrenser vårt materiale. Er for eksempel troen på romvesener eller spøkelser religiøst? Iblant vil nok våre intervjuobjekter selv reagere på å bli kalt religiøse, og det må vi ta på alvor. Spesielt gjør dette seg gjeldende innenfor det alternative miljøet hvor religion for mange er et negativt ladet ord som man definerer seg selv i kontrast mot.
Så langt har vi likevel bare hatt gode erfaringer når vi har skrevet om fenomener i det nyåndelige eller alternative miljøet, på tross av navnet vårt. Forhåpentligvis har vi blitt tatt såpass godt imot fordi vi gjør vårt beste for å være upartiske i dekningen av fenomener som klarsynthet, teorier om strålingsvern og chemtrails, spiritisme, healing og annet. Andre medier er ofte ukritisk støttende, eller har en svært negativ og “avslørende” holdning til disse fenomenene.
For lite kristendomsfokus?
Kristendommen er trolig den religionen som har fått mest omtale på Religioner.no. Det er helt naturlig, gitt at vi er en norsk nettside. Kristendommen er fremdeles den uten sidestykke mest utbredte religionen her til lands, og historisk har denne dominansen vært enda tydeligere. Ikke desto mindre er kirkemangfoldet større enn noengang tidligere, og det har vi forsøkt å vise ved å besøke katolikker, mormonere, baptister, anglikanere, amerikanske lutheranere, russisk-ortodokse, pinsevenner og nykarismatiske kirker.
Den norske kirke er utvilsomt den religiøse organisasjonen som relativt sett har fått minst omtale av oss, størrelsen tatt i betraktning. Det skyldes dels kapasitetsbegrensninger og dels at mange andre trossamfunn blir viet enda mindre, om noen, oppmerksomhet. Det skyldes ikke at Den norske kirke er et mindre interessant trossamfunn, eller at det ikke trengs fordi det finnes en rekke kristne medier som dekker informasjonsbehovet. Vi har et helt annet utgangspunkt enn disse kristenmediene, og stiller derfor andre spørsmål og vinkler saker på en svært ulik og ofte komparativ måte.
Det er stor variasjon innenfor Den norske kirke og det foregår veldig mye spennende innenfor denne, i norsk målestokk, kjempen av et trossamfunn. Den norske kirke er også en av Norges viktigste tradisjonsbærere. Den påbegynte, gradvise skilsmissen mellom stat og kirke angår derfor langt flere enn bare personlige kristne. For mange, også ikke-troende, oppleves trolig kritikken av eksempelvis skolegudstjenester som et angrep på selve samfunnslimet som binder vår kultur sammen. Det er en uro som må tas på alvor og som fortjener oppmerksomhet.
Vår faste spaltist, Yousef Assidiq, er ikke redd for å begynne med mannen i speilet, som det heter i Michael Jacksons kjente poplåt.
Human-Etisk Forbund har vi brukt en del tid på i vårt første år. De to debattene Religioner.no tok initiativ til på Litteraturhuset i mai og juni startet en nokså heftig debatt om Human-Etisk Forbunds rolle i livssyns-Norge. Vi hadde et svært godt samarbeid med HEF og opplevde det som at de selv ønsket denne anledningen til å forsvare og forklare sitt livssyn velkommen. Forbundet trenger ikke Religioner.no til å skaffe oppmerksomhet rundt sine kjernesaker. Det klarer de fint selv. Men kanskje har vi gjennom våre artikler klart å gjøre flere oppmerksomme på hvilken unik norsk suksess HEF er? Ingen andre av verdens humanistorganisasjoner har lykkes i å skaffe seg en så bred medlemsbase, eller like stor oppslutning rundt overgangsritualene de tilbyr for å markere menneskets ulike livsfaser på en ikke-religiøs måte.
Islam er en religion som får svært stor dekning i norske medier. Ofte har den vært negativ og knyttet til kvinneundertrykkelse, terror, homofobi og lignende fenomener. Noen vil kanskje mene at vi har viet slike spørsmål for lite oppmerksomhet på Religioner.no. Det kan sikkert tenkes, men det har vi ikke tenkt å endre noe særlig på. Det skyldes ikke at vi ønsker å fremstå som apologeter for verken islam eller noen andre religioner, men snarere at disse spørsmålene allerede opptar mye plass i den norske offentligheten. Og islam er så mye mer. Kritiske spørsmål skaper gjerne også en helt annen dynamikk når de stilles innenfra, fra de religiøse miljøene selv. Vår faste spaltist, Yousef Assidiq, er ikke redd for å begynne med mannen i speilet, som det heter i Michael Jacksons kjente poplåt. Det er vel noe de fleste av oss kan dra lærdom av.
Vitenskapsformidling.
Det foregår svært mye god forskning på religion og livssyn innenfor teologi, samfunnsvitenskap og humaniora. Både publikum, som finansierer denne forskningen gjennom skatteseddelen, og forskerne selv fortjener å få denne kunnskapsproduksjonen formidlet til offentligheten på en god, forståelig og helst også underholdende måte. Det ønsker vi å bidra til i enda større grad enn vi har gjort i året som har gått.
Vi har derfor tatt initiativ til et samarbeid med de ledende forsknings- og læringsinstitusjonene i Norge på dette feltet. Målet er intet mindre enn å levere den beste, populærvitenskapelige forskningsformidlingen på religionsfeltet i Skandinavia. Får vi landets universitetet med på dette er vi sikre på at vi vil klare å innfri disse ambisjonene i løpet av 2014.
Vi har svært store planer.
Naturvitenskapen flytter stadig grensene for hva som er mulig. Det er i all hovedsak positivt, men disse nyvinningene reiser også etiske spørsmål. Kanskje spesielt innenfor genetikken. Velstående mennesker som foretrekker det kjente kan alt i dag få klonet sine avdøde kjæledyr. Muligens kan den samme teknologien brukes til å bringe nylig utryddede dyrearter tilbake til livet, men er det riktig av oss å benytte oss av en slik mulighet? Hva mener de religiøse miljøene om denne typen problemstillinger?
Noen vil sikkert hevde at religioner med et førmoderne opphav ikke er egnet til å svare på slikt. Det er vi dypt uenige i. Tvert imot er det vanskelig for oss å mene noe annet enn at innspill fra religiøse tradisjoner, som i århundrer eller årtusener har reflektert over etiske spørsmål, er berikende i slike debatter.
I året som gikk har vi hatt særlig fokus på abort- og eutanasispørsmålet. Vi er neppe ferdig med disse evig aktuelle temaene, men i året som kommer vil vi reise enda flere verdidebatter.
Ambisjoner
Religioner.no er i stor grad et dugnadsprosjekt. Uten velvilje fra de religiøse miljøene som har tatt oss så godt imot ville vi ikke kommet noen vei. Vi har også hatt en svært velvillig webdesigner som har strukket seg svært langt for å hjelpe oss med å utvikle en velfungerende nettside. Alle som har bidratt, enten journalistisk, i redaksjonen eller gjennom innlegg fortjener sin del av æren for at vi i det hele tatt finnes. Religioner.no mottar ingen støtte, og med et budsjett bestående av “knapper og glansbilder” er det først og fremst idealisme og formidlingstrang som har vært drivkraften bak prosjektet.
De økonomiske rammene setter naturligvis begrensninger for hvor raskt vi kan sette våre ambisjoner for nettsiden ut i livet, men de gjør lite for å minske dem. Vi har svært store planer. Blant annet har vi noen meget spenstige interaktive kunnskapsressurser under produksjon, en rekke spennende saker på vent, og flere saftige debatter å sette igang.
Vi ser frem til året som kommer og vi håper du vil følge med oss videre. Ikke bare som leser, men svært gjerne også som en aktiv deltager på nettsiden. Det er deg vi gjør dette for, og det er dine meninger, erfaringer og tanker som interesserer oss.
Ha en riktig god valguke.
Hans Olav Arnesen, redaktør i Religioner.no.