Uke 50. Terrorgeneralisering
“Ikke alle muslimer er terrorister, men alle terrorister er muslimer.”
Dette utsagnet stammer fra en tidligere norsk partileder. Det var ikke sant da det ble sagt, og det er ikke sant i dag. Likevel er det heller ikke så langt fra sannheten som mange skulle ønske. Islamsk terror dominerer både i antall angrep, og i antall drepte. Så kanskje er det et poeng i dette utsagnet?
Hadde det vært noe mer presist formulert kunne det vitterlig vært noe i det. Og dermed kunne han også unngått å sverte halvannen milliard mennesker med terrorstempelet. Terror er nemlig ikke så mye et utpreget islamsk problem, men snarere et problem for én islamsk forgrening, som på ingen måte er særlig stor.
The Institute for Economics and Peace har nylig utgitt sin rapport om de siste fjorten års terrorisme: The Global Terrorism Index.
Rapporten gir en oversikt over terrorutviklingen de siste årene. Og det er nedslående lesning. Det har vært en femdobling av terrorangrep fra rapportens første år, 2000, til dens siste år, 2013. Fra 2012 til 2013 var det en 61 % økning. Nesten atten tusen mennesker døde som følge av terror i 2013. Dersom krigen mot terror har hatt noen effekt er det ut i fra disse tallene fristende å konkludere med at den har vært negativ.
Begynnelsen av det tjueførste århundret har vært preget av terror, og kanskje er det som terrorens gyldne periode denne tiden kommer til å bli omtalt som i historiebøkene. Hele 107 000 mennesker har blitt drept i terrorhandlinger de siste fjorten årene, i nesten ti tusen terroraksjoner. Det er riktignok om lag førti ganger så stor sjanse for å bli myrdet på andre måter enn gjennom terror, men tallene er ikke desto mindre skremmende høye.
For mange nordmenn er det nok terroraksjonene i New York, Madrid og London, såvel som i Oslo, som er brent sterkest inn i minnet. Breiviks ugjerninger gav Norge en førtifjerde plass på terrorindeksen. Likevel er det ikke i de rike industrilandene i Vest som er mest plaget av terror. Mindre enn fem prosent av terrorhandlingene i perioden fant sted i OECD-land.
I stedet er det et fåtall land som lider uforholdsmessig mye. Henholdsvis Irak, Syria, Afghanistan, Pakistan og Nigeria. Mer enn åtti prosent av terroren de siste fjorten årene fant sted i disse fem landene, som åpenbart har noe til felles. Alle er de overveiende muslimske, med unntak av Nigeria som er delt omtrent på midten mellom islam og kristendom. Det kan synes å bekrefte påstanden om at den typiske terroristen er en muslim, men enda mer interessant blir det når man ser på hvem som begår terrorhandlingene.
Rapporten konkluderer nemlig med at religion har overtatt for nasjonalistisk separatisme som den viktigste ideologiske drivkraften bak terrorhandlinger. Helt entydig er det likevel ikke. I India er det eksempelvis kommunistiske terrorister som dreper flest mennesker. I 2013 alene tok de æren for å ha drept 192 mennesker. Like mange som alle andre terrorister i India, inkludert islamister, til sammen. Dette fenomenet får svært liten oppmerksomhet i norske medier.
Maoistenes ugjerninger blekner likevel mot den islamske terroren globalt. Men selv om det er muslimske terrorister som uten sidestykke dreper flest mennesker, er det ikke slik at terroren er jevnt fordelt på islams ulike forgreninger. Faktisk har fire terrororganisasjoner den tvilsomme æren av å stå for hele 66 % av angrepene. Disse organisasjonene er Al-Qaida-nettverket, Boko Haram, Taliban og ISIL, eller IS som de i dag kaller seg.
Alle disse terrororganisasjonene har noe til felles. De sverger alle til en ekstrem tolkning av wahhabismen, eller salafismen, som alt i utgangspunktet er en streng retning innen islam. Og ikke minst en liten retning. Det er kun i gulfstatene at wahhabismen dominerer og det gjør den til en tallmessig dråpe i det islamske havet.
Skulle man forsøkt å gjøre en omskrivning av det infamøse sitatet måtte det blitt noe slikt:
Ikke alle wahhabitter er terrorister, men en uforholdsmessig stor del av terroraksjonene er utført av wahhabitter.
Og, kunne man legge til, en uforholdsmessig stor del av ofrene for denne terroren er andre muslimer.
Hans Olav Arnesen, redaktør i Religioner.no