Meninger

Stod Jesus virkelig opp fra de døde?

religioner      |      16/04/2017

Stod Jesus opp fra de døde, og hvilke kilder har vi? Finnes det tilstrekkelig grunnlag for rasjonelt å hevde at Jesus gjenoppstod? Ja, hevder Mattias Matthisen

Av Mattias Matthisen

Det er nå påskemorgen, og etterfølgerne av Jesus har i sin ydmykelse og frykt for livet gått i skjul eller forlatt Jerusalem. Deres mester er død, og ligger stille i et gravkammer. Noen av Jesu kvinnelige etterfølgere er ankommet graven for å behandle liket. Her begynner detaljene å variere, slik som de alltid gjør i vitneforklaringer (en god indikator på at noe faktisk skjedde). En gruppe av Jesu kvinnelige tilhengere besøker graven tidlig søndag morgen for å behandle liket med dufter. Til sin store fortvilelse oppdager de at gravkammeret er tomt, og løper for å fortelle dette til de andre disiplene som etterhvert oppdager det samme.

Jesus-observasjoner

Fortvilelsen forvandles fort til sjokk og glede når disiplene har opplevelser av å se Jesus i live. Det fortelles at to av disiplene møtte Jesus på veien til Galilea. Paulus og Lukas skriver at han viste seg for Peter i Jerusalem, og så for hele gruppen. Han forsikret dem om at han ikke var uvirkelig ved å spise sammen med dem, og viste dem sine sår. En av disiplene—Thomas—var ikke tilstede og nektet å tro på de andre. “Ikke før jeg får kjenne på hans sår vil jeg tro” uttrykker han, som en skeptiker seg hør og bør. Thomas møter til slutt Jesus selv, og får gjøre nettopp hva han krevde. Jesus viser seg for syv av hans etterfølgere ved Tiberiassjøen, og for sin tvilende bror Jakob. Det fortelles at han viste seg for så mange som 500 av hans etterfølgere på én gang. Den ateistiske forskeren på Det nye testamentetet, Gerd Ludemann, konkluderer: “det kan tas som historisk sikkert at Peter og disiplene hadde opplevelser etter Jesu død hvor de opplevde å se Jesus som den gjenoppståtte Kristus.”1

Den tomme graven

At graven var tom er også velbegrunnet. For det første, nyhetene om Jesus sin oppstandelse spredte seg raskt i Jerusalem. Hvis liket lå i graven, ville det vært lett for myndighetene å vise frem kroppen for å avkrefte påstandene. Kirken ville neppe ha overlevd i Jerusalem dersom graven var okkupert. For det andre, en rekke tidlige kritikere av kristendommen sier implisitt at graven var tom, og tar det som historisk.2 For det tredje, evangeliene rappoterer at kvinner oppdaget den tomme graven. Dette er en kontraproduktiv detalj, ettersom kvinners vitneforklaring på den tiden ikke ble regnet som gyldig. Det virker usannsynlig at en slik ‘flau’ detalj ville være del av en oppdiktet historie som skulle underbygge deres påstander om en oppstått Jesus. Faktisk blir nettopp dette, at kvinner var vitne til den tomme graven, brukt av kritikere av kristendommen i det første århundre.3

Disiplenes tro og påstander

La oss stoppe her. Noen har altså oppdaget at graven er tom, og kort tid etter rapporterer store mengder mennesker at de har sett Jesus i live. Jerusalems gater blir fylt med stemmer som forteller at Jesus fra Nasaret er stått opp fra de døde, og nyhetene sprer seg. Hvordan vet vi at disiplene virkelig hevdet Jesus var stått opp fra de døde?

  1. Vi kjenner til muntlige tradisjoner (trosbekjennelser, oppsummeringer av andakter) som sannsynligvis daterer så tidlig som innen 5 år etter korsfestelsen. I disse kommer det frem at disiplene hevdet Jesus var stått opp fra de døde.
  2. Vi har skriftlige tradisjoner (evangeliene, de apostoliske fedre) som beskriver at disiplene hevdet å ha sett Jesus i live etter sin død.
  3. Paulus, en tidlig kristen, kjente disiplene personlig og skriver at de hevdet dette.

I alt har vi ni uavhengige kilder til at disiplene hevdet dette. Men kan det tenkes at disiplene fant på alt dette, en slags konspirasjon eller et ønske om å gjenopprette sitt rykte? Dette er svært lite plausibelt. Vi vet at disiplene var villige til å lide og dø for deres tro på at Jesus var gjenoppstått. Vi har så mye som syv antikke kilder som bekrefter dette.4 Tar vi med Paulus og Jakob har vi elleve.5 Hvem er villig til å lide og dø for noe de vet er en løgn? Løgnere er dårlige martyrer, som det sies.

En motstander og en tviler

Paulus var en høytstående og innflytelsesrik religiøs leder og intellektuell som mente det var Guds vilje å forfølge de kristne. På vei mellom to byer opplever han at Jesus viser seg for ham på en kraftfull måte. Hans overbevisning om å ha sett den gjenoppståtte Jesus er så sterk at han var villig til å dø martyrdøden for den.6 Vi har en rekke tidlige førstehånds vitner til at Paulus konverterte fra en målrettet motstander av de første kristne til en av kristendommens største forkjempere.

Jakob, bror til Jesus, var ifølge evangeliene ikke blant dem som trodde at Jesus var den han hevdet. At dette er historisk støttes blant annet av at en slik detalj er en forlegenhet for de første kristne, men det nevnes likevel. Muntlige tradisjoner7 fra få år etter korsfestelsen sier at Jesus viste seg for Jakob. Kort tid etter oppstandelsen angivelig fant sted, er Jakob identifisert som lederen av kirken i Jerusalem. Ikke bare ble han en troende, men led også martyrdøden for det.8

Alternative forklaringer

La oss si oss enige med det akademiske majoritetssynet når det gjelder disse fire fakta:

  1. Jesus døde ved korsfestelse.9
  2. Graven var tom få dager senere.10
  3. Hans etterfølgere opplevde å se ham gjenoppstått.11
  4. En forfølger av kirken (Paulus) og en skeptiker (Jakob) byttet radikalt standpunkt etter å ha opplevd å se Jesus.

Den åpenbare forklaringen på disse historiske hendelsene er selvsagt at Jesus faktisk gjenoppstod. Men mirakuløse forklaringer er alltid siste utvei. Problemet er at alternative forklaringer er gjennomgående utilstrekkelig, og ingen av disse teoriene har særlig oppslutning i akademia heller. Man kan jo lure på hvilket standpunkt de ateistiske og agnostiske forskerne da tar, når de kjenner til all den historiske data men forblir ikke-troende. Noen avviser oppstandelsen prinsipielt, og mener at enhver alternativ forklaring, uansett hvor lite plausibel, er en bedre forklaring enn et umulig mirakel. Men dette er vel ikke mer enn et uberettiget bias mot mirakler? Man kan ikke anta at Jesus ikke kan gjenoppstå for å begrunne hvorfor han ikke gjenoppstod.

Blant lekmenn er det mest utbredte synet at evangeliene er mytiske, altså åndelig eller symbolsk sanne, men historisk og bokstavelig usanne. Problemet er at evangelienes litterære format er totalt ulik enhver form for mytisk litteratur vi kjenner til. Faktisk er evangeliene klassifisert som gresk-romerske biografier. Det andre problemet er at evangeliene ble nedskrevet alt for nært hendelsene i tid til at myter kan ha utviklet seg i en slik grad. Øyevitnene var tross alt i live når disse mytene angivelig ble til, og ville lett punktert dem. I tillegg har vi det essensielle budskapet i evangeliene allerede i de muntlige tradisjonene fra noen få år etter korsfestelsen. De tidligste ekstrabibelske kildene omtaler også historien om Jesus, inkludert påstandene om oppstandelsen, som historiske påstander, ikke som mytiske eller åndelige fortellinger.

Hva med disse andre alternative teoriene foreslått i årenes løp, på verdens fakulteter, hvorfor slår ikke de gjennom?

  • “Jesus døde ikke på korset.” Dette drøfter jeg i mitt forrige innlegg, men det er altså medisinsk uholdbart, og det forklarer ikke disiplenes tro på at Jesus var gjenoppstått.
  • “Disiplene konspirerte.” Det forklarer ikke Paulus og Jakobs konversjon, ikke disiplenes villighet til å lide og dø martyrdøden, og er psykologisk urimelig.
  • “Disiplene hallusinerte.” Men 12 på en gang? 500 på en gang? Og flere ganger, over lengre tid? Og disse hallusinasjonene var synkronisert slik at alle så det samme? Ingen slik psykologisk effekt er dokumentert noen gang. Og hvorfor skulle Paulus hallusinere så kraftig at han gav sitt liv til saken han før kjempet mot med sverd?
  • “Noen stjal kroppen” eller “disiplene gikk til feil grav.” Men disiplene visste hvilken grav Jesus lå i. Vi vet til og med hvem som eide graven. Og en tom grav ville aldri vært nok til å overbevise disiplene om at Jesus var gjenoppstått. Og igjen, hva med Paulus og Jakob? Og det forklarer ikke i det hele tatt hva alle disse menneskene , når de hevder de så den levende Jesus.

At tilstanden til disse teoriene er dyster understrekes nesten komisk når en historiker går så langt som å foreslå at Jesus hadde en identisk tvillingbror som plutselig dukket opp og overbeviste disiplene om at han var den gjenoppståtte Jesus.

Konklusjon

Det er utrolig mange setninger jeg ikke kan koste på meg å inkludere, for innlegget blir bare lengre og lengre. Men etter min erfaring, jo mer man studerer den historiske data, dess sterkere blir grunnlaget for å tro at Jesus faktisk gjenoppstod. Forhåpentligvis vil du være enig i at det finnes tilstrekkelig grunnlag for å rasjonelt hevde at Jesus gjenoppstod, som en historisk hendelse og uten et uberettiget bias mot mirakelet i utgangspunktet. Videre vil du kanskje være enig i at det er overbevisende grunnlag for å tro dette. Er man ikke enig i dette, bør man i det minste finne en alternativ forklaring som man mener er mer plausibel enn den at Jesus gjenoppstod. Da vil ens ikke-tro i det minste være rasjonelt begrunnet.

  1. Lüdemann, Gerd, and Alf Özen. What Really Happened To Jesus. 80. Oversatt av meg.
  2. Justin Martyr. Dialogue with Trypho. CVIII. | Tertullian. De Spectaculis. XXX.
  3. Josefus. Antiquities of the Jews, 4.8.15. | Talmud. Rosh Hashannah. 1.8.
  4. Lukas, Klemens I, Polykarp, Ignatius, Dionysius, Tertullian og Origen.
  5. Paulus, Josefus, Hegesippus og Klemens av Alexandria.
  6. Dette er veldokumentert av Lukas, Klemens I, Polykarp, Tertullian, Dionysius og Origen.
  7. Trosbekjennelsen gjengitt i 1. Kor 15,3-7: “(…) deretter viste han seg for Jakob.”
  8. Josefus, Hegesippus og Klement skriver alle om dette, så vel som bibelske kilder.
  9. Selv det kritiske (og uttalte anti-kristne) Jesus Seminar godtar dette.
  10. Mest omstridt, men fortsatt velbegrunnet og bredt akseptert.
  11. Se sitat fra Ludemann i andre paragraf.

Religioner.no lenker:

I «Aktuelle meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.

 , , ,

Leave a Response