Fra redaksjonen

USA-terror

Hans Olav Arnesen      |      07/12/2015

Hans Olav ArnesenNok en gang er USA rystet av terror. To angrep. Kun ett av dem utført av muslimer.

Ingen vestlige land har ofret mer for å sikre seg mot nye terrorangrep enn USA. Det brukes store summer på etterretning og sikkerhetstiltakene er svært omfattende. Det har forhindret storslagne terroraksjoner som dem al-Qaida utførte 11.9.2001.

Likevel makter heller ikke amerikanerne å verge seg mot den nye formen for terrorisme, hvor hvem som helst med tilgang på skytevåpen kan utføre terrorhandlinger i eksempelvis Den islamske statens navn. Slike mer eller mindre autonome grupper etterlater seg få spor som etterretningstjenestene kan snuse opp.

Ekteparet Syed Rizwan Farook and Tashfeen Malik handlet trolig med svært begrenset støtte fra noe øvrig terrornettverk. En del tyder på at selv ikke IS visste om ekteparets morderiske planer før Tashfeen Malik publiserte en facebookoppdatering hvor hun erklærte sin lojalitet til terrorgruppen – mens skytingen pågikk.

Et slikt angrep vekker stor uro i USA, forståelig nok. Da er det kanskje ikke så rart at terrorangrepet som fant sted fire dager tidligere, mot en abortklinikk i Colorado, havner i skyggen.

Abortmotstanderen Robert Lewis Dear gikk til angrep på klinikken bevæpnet på samme vis som det muslimske ekteparet, og da kruttrøyken hadde lagt seg var tre mennesker døde og ni andre skadd. Det gikk hardt ut over ordensmakten. En politimann ble drept og fem skadet.

Mange, ikke minst på høyresiden i amerikansk politikk, vil nok mislike sammenlikningen, men det er utvilsomt likheter mellom de to angrepene. Eksempelvis opererte nesten helt sikkert Dear selvstendig, men assosierte seg likevel også med et terrormiljø, nærmere bestemt den kristne ekstremistgrupperingen Army of God.

Religion er nemlig også et fellestrekk, dessverre. Dear var opptatt av endetiden og straff i helvete, slik det fremgår av kommentarer han skrev på nettet. Syed Farook gikk jevnlig i moskéen, og Tashfeen Malik dekket seg til med slør.

Et annet likhetstrekk er våpnene de brukte. Både ekteparet Farook og Malik, samt Dear, kjøpte sine halvautomatiske rifler og ammunisjon på lovlig vis.

I tillegg opplevde både det muslimske ekteparet og Dear at de handlet på vegne av mange likesinnede, selv om de utførte angrepene i stor grad på egenhånd.

Malik og Farook mente høyst sannsynligvis at de slo et slag mot “korsfarerne” som fører aggresjon mot den muslimske verden, i likhet med andre jihadister. Også Dear hadde likevel grunn til å tro at handlingene hans ville bli applaudert av andre, også utenfor ekstremistkretser som Army of God.

På den amerikanske høyresiden er det nemlig ikke uhørt å sammenligne abort med holocaust, eller med slaveriet. Det er farlig retorikk. Dersom én mann, med halvautomatiske våpen, kan bidra til å stanse et holocaust, er det ikke da riktig av ham å gjøre det?

Det er mange spørsmål som tvinger seg frem etter disse to angrepene. Ett av dem er naturligvis behovet for strengere våpenlover. Paris-terroren demonstrerer riktignok tydelig at slike angrep kan forekomme også i Europa. I motsetning til i USA må terroristene likevel skaffe seg våpen gjennom kriminelle eller smugle dem inn. I USA kan de simpelthen gå på butikken og kjøpe dem.

Amerikanerne synes å utholde regelmessige skoleskytinger, og tåler at en abortlege blir drept mens han utfører frivillighetsarbeid i kirken likeså, som i 2009. Men at IS-sympatisører dreper amerikanere med lovlig kjøpte våpen er kanskje dråpen som får begeret til å flyte over. Kanskje blir det denne gangen mulig for Obama å få gjennomslag for sine forslag til innskjerpinger av våpenlovgivningen?

Ordbruken i abortdebatten har også vært et tema i den amerikanske offentligheten etter skyteepisoden i Colorado. Når både ledende nyhetskanaler og republikanske presidentkandidater omtaler abort som massemord bør man kanskje ikke la seg overraske over at enkelte trekker den logiske slutningen at noen må gripe inn for å stanse barnedrapene. Tross alt heter det seg jo at det kun er en “good guy” med våpen som kan stanse en bevæpnet “bad guy”.  Å stanse en lege er naturligvis langt enklere, men altså en minst like god gjerning.

Man redder tross alt helt uskyldige, ufødte barn.

Det gjenstår å se om det blir noe oppgjør med enkelte abortmotstanderes uforsvarlige retorikk denne gangen, eller om angrepet i Colorado blir glemt, mens terroren i San Bernandino blir husket. Gjerne fulgt av populistiske utspill rettet mot den muslimske minoriteten i den republikanske nominasjonskampen.

Det er lov å håpe på det første. Om ikke annet kan angrepet i Colorado tjene som et eksempel på at ikke bare er ikke alle muslimer terrorister, men ikke alle terrorister er muslimer heller.

Hans Olav Arnesen, redaktør i Religioner.no

Religioner.no-lenker: 

 

 , , , , , , , , ,