Bomber ved Buddhas tre
Bomber har rammet et av buddhismens helligste steder. Teoriene om hvem som står bak angrepet er mange.
Av Adrian Plau
Mellom 5.30 og 6.00 på morgenen, søndag 7. juli 2013, gikk en serie bomber av i det buddhistiske tempelkomplekset Bodh Gaya i delstaten Bihar i det nordøstlige India. Foreløpig rapporteres det om to skadde, begge er munker på pilegrimsferd fra henholdsvis Tibet og Myanmar. De hadde kommet til India for å besøke det som gjerne ansees som det mest betydningsfulle helligstedet i buddhismen.
Ifølge buddhistisk tradisjon var det i dette området, rundt år 500 f. Kr., at den omreisende asketen Gautama ble til religionsstifteren Buddha. Mediterende under et fikentre nådde han til slutt den endelige oppvåkning, ”budh”, og ble dermed ”den våknede” (”buddha”). En etterkommer av det samme treet står der fremdeles i dag, ved siden av det berømte Mahabodhi Mandir (”den store oppvåkningens tempel”), et av Indias eldste buddhistiske templer.
Området er dermed både det hellige åstedet for den kanskje mest sentrale begivenheten i buddhismens historie, og et levende samlingssted for religionens moderne liv.
Sammen danner templet og treet kompleksets religiøse sentrum, og de har samlet sett stått på UNESCOs verdensarvliste siden 2002. I tillegg har flere land med sterke buddhistiske tradisjoner bygget egne templer og klostre i området rundt Bodh Gaya, deriblant Kina, Japan, Myanmar, Thailand og Vietnam. Området er dermed både det hellige åstedet for den kanskje mest sentrale begivenheten i buddhismens historie, og et levende samlingssted for religionens moderne liv.
I tillegg til Bodh Gayas betydning for buddhismen, har komplekset også en viss nasjonal symbolikk for India. Det første templet i Bodh Gaya-komplekset skal ha blitt reist av den buddhistiske kongen Ashoka på 200-tallet f.Kr. Ashoka samlet store deler av det indiske subkontinentet under en regjering, og oppfattes dermed som en slags antikk landsfader. I tillegg spredte han gjennom sine mange edikter, risset inn i steinpillarer plassert over hele kongedømmet, et buddhistisk influert verdisett som vektlegger moralsk anstendighet og ikkebeskadigelse, verdier som fortsatt oppfattes som nasjonale dyder.
Buddhismen er en minoritetsreligion i sitt opprinnelsesland, men tidlige, buddhistiske helligsteder som Bodh Gaya er like fullt også indirekte minnesmerker over et av det moderne Indias viktigste historiske forbilder.
Utover de to skadde munkene, gjorde bombene liten skade. Flere av bombene var montert inne i selve tempelkomplekset, og andre i trafikerte områder umiddelbart utenfor, men ingen av dem skal ha gjort materielle skader av betydning.
Bombene var tidsinnstilte, men de første undersøkelsene har tydet på at det fuktige klimaet kan ha ødelagt mekanismene, og at de var egentlig ment å detoneres under morgenbønnen senere på dagen. I tillegg ble tre bomber funnet og desarmert av indisk sikkerhetspersonell.
Angrepet avfødet flere sterke reaksjoner i indiske medier. Statsminister Manmohan Singh var tidlig ute med en uttalelse hvor han både fordømte angrepet, og minnet om at ”Indias sammensatte kultur og tradisjon lærer oss at vi må respektere alle religioner, og at slike angrep på religiøse steder aldri kan tolereres”. Vaktholdet ved de fleste helligstedene i India har blitt skjerpet, og åtte av de største byene har fått beskjed om å heve det generelle sikkerhetsnivået.
Det er fortsatt uvisst hvem som stod bak angrepet, men spekulasjonene flommer i indiske medier. Den dominerende teorien er at angrepet ble planlagt og utført av den India-baserte, islamistiske terrorgruppen Indian Mujahideen (IM). Gruppen har tidligere tatt ansvaret for flere lignende bombeaksjoner. I 2010 skal de for eksempel ha stått bak en bombe i Varanasi, en av hinduismens helligste byer, som skadet over 40 mennesker og drepte en 2 år gammel jente.
Angrepet på Bodh Gaya skal ha vært en hevn for den senere tids forfølgelse av den muslimske rohingya-minoriteten i Myanmar. Etterretningskilder har bekreftet overfor flere indiske medier at man også på offisielt hold fokuserer på denne muligheten. Ifølge den hindispråklige nyhetssiden Aajtak tok IM mandag 8. juli på seg ansvaret for Bodh Gaya-angrepet. Aajtak melder at et medlem av IM har blitt arrestert i Kolkata, og under forhør fortalt at IM stod bak. Imidlertid har IM tidligere vært mer enn villige til å ta ansvar for ulike terroraksjoner, og tirsdag 9. juli foreligger det ingen formell bekreftelse på at IM står bak.
Naxalittene anser seg selv som frihetskjempere som sammen med de fattigste landsbyboerne i India fører en folkekrig mot den indiske regjeringen.
En alternativ teori har blitt antydet av flere nettsteder, men tydeligst formulert av den engelsk-språklige avisen Hindustan Times. De kunne melde at kilder i politivesenet anså det som mer sannsynlig at angrepet ble utført av de maoistiske opprørsgruppene i Bihar og de omkringliggende delstatene, bedre kjent som naxalitter. Naxalittene anser seg selv som frihetskjempere som sammen med de fattigste landsbyboerne i India fører en folkekrig mot den indiske regjeringen.
Statsminister Singh kalte i 2006 naxalittkrigen ”den største sikkerhetspolitiske utfordringen India noensinne har opplevd innenfra”. Hindustan Times’ kilder argumenterer for at Bodh Gaya-angrepet var et forsøk på en avledningsmanøver, etter at distriktspolitiet nylig har gjort flere viktige fremskritt i krigføringen mot naxalittene. Angrepet førte umiddelbart til at politiet måtte flytte flere patruljer til Bodh Gaya, og dermed mistet momentum. At bombene ble detonert på morgenen, og dermed gjorde relativt liten skade, tar kildene til inntekt for sitt syn: IMs angrep har tradisjonelt vært på kveldstid, når flere potensielt kan rammes. Hovedpoenget med angrepet skal derfor ha vært å vekke oppmerksomhet, og tvinge delstatspolitiet til å spre kreftene.
En ny teori kom for dagen på morgenen tirsdag 9. juli, da kilder i den indiske etterretningstjenesten, Intelligence Bureau (IB), kunne fortelle at de også mistenkte Rohingya Solidarity Organisation (RSO). RSO er en militant gruppering som oppstod under den langvarige konflikten mellom rohingya-minoriteten og styresmaktene i det vestlige Myanmar. Organisasjonen skal nå ha tatt sikte på å destabilisere land i hele den sørasiatiske regionen. IB har i løpet av de siste månedene kunnet påvise at det reorganiserte RSO blant annet skal ha bånd til Lashkar-e-Taiba, terrornettverket som stod bak det spektakulære terrorangrepet i Mumbai i 2008.
Foreløpig ser imidlertid alle teoriene ut til å fortsatt være nettopp teorier. Flere aktører i India har allerede forsøkt å slå politisk mynt på angrepet. Enkelte representanter for Bharatiya Janata Party (BJP) (”Det Indiske Folkeparti”), Indias største opposisjonsparti, har gått ut og kritisert Nitish Kumar, Bihars delstatsminister. Kumar har innrømmet å ha mottatt bekymringsmeldinger fra sentrale etterretningsinstanser om et nært forestående angrep, men like fullt ikke lyktes i å forhindre dette. Angrepene fra BJP stikker like fullt dypere: Bihars delstatsregjering har vært en koalisjon mellom Kumars Janata Dal (United) («Folkepartiet») og BJP, men Kumar kastet i juni ut samarbeidspartnerne. Angrepet har gitt mange skuffede BJP-medlemmer et påskudd til å æreskjelle «svikeren».
De politiske utspillene har også kommet på nasjonalt nivå. Tirsdag 9. juli besøkte Rajnath Singh, BJPs leder, Bodh Gaya og grep anledningen til å anklage den nasjonale regjeringen, ledet av Kongresspartiet, for å ofre landets sikkerhet til fordel for politiske egeninteresser. Et mer ekstremt utspill har kommet fra Digvijaya Singh, Kongresspartiets generalsekretær. På Twitter antydet Singh at angrepet kunne knyttes til Narendra Modi, BJPs mest sannsynlige statsministerkanditat til det nasjonale valget neste år.
Modi blir ofte anklaget for å føre en sjåvinistisk linje overfor Indias muslimske minoritet; Singhs tankegang later til å være at angrepet ble iscenesatt av Modi for både å sette denne minoriteten i et dårlig lys, og å sverte Kumar. Modi selv har ikke kommentert Singhs utspill, men flere høytstående medlemmer av BJP, deriblant generalsekretær Ananth Kumar, har svart med å sette spørsmålstegn ved Singhs klarsyn og likevekt.
Uavhengig av hvem som står bak, og hvem som klander hvem for hva, har buddhistene i Bodh Gaya allerede begynt å gjenvinne hverdagen. Komplekset ble åpnet for publikum allerede på mandag 8. juli, og samme dag samlet buddhister fra 50 land seg i bønn under Buddhas hellige fikentre. Religioner.no vil følge utviklingen av saken.
Lenker: