Reise

Firenze – renessansens fødested

religioner      |      20/10/2014


Notice: Trying to access array offset on value of type bool in /home/religion/public_html/wp-content/plugins/jetpack/modules/shortcodes/slideshow.php on line 142

Notice: Trying to access array offset on value of type bool in /home/religion/public_html/wp-content/plugins/jetpack/modules/shortcodes/slideshow.php on line 142

En reise til Firenze er en reise tilbake til en tid som rommer en nesten uvirkelig mengde personligheter og hendelser med betydning for Europas idé- og religionshistorie. 

Tekst og foto av Dag Erik Johnsen, idéhistoriker.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Startskuddet for renessansen fant sted i Firenze. Denne epoken har i stor grad definert vår forståelse av humanitet, det vil si mennesket i sentrum. Arkitektur og kunst fikk egenverdi utover deres religiøse funksjoner. Vitenskapen løsrev seg fra et religiøst rammeverk, og statsvitenskapen ble født. Eksempler på, og historien bak, dette paradigemskiftet finner en først og fremst i Firenze.

Firenzes største stolthet er Brunneleshis geniale arkitektbragd, kuppelen i katedralen Santa Maria del Fiore. Den sto ferdig oppført på slutten av 1460- tallet med en diameter på 43- og høyde på 114,5 meter (noen meter bredere i diameter enn kuppelen i St. Peterskirken). Gangene oppover blir smalere og smalere, brattere og brattere, i løpet av de 463 trappetrinnene. Med jevne mellomrom får en derimot pauser fra den stigende klaustrofobien, der en kommer ut på avsatser hvor en har utsikt både nedover til den mektige katedralen, og oppover til kuppelens utrolige freske. Freskens bunn er fylt med demoner, som blant annet spiser de fordømte levende. I stadige smalere sirkler kommer en nærmere og nærmere paradis. Her er Dantes skildring av helvete, skjærsilden og paradis fra høymiddelalderen (starten av 1300 tallet) mer tyngende enn renessansens humanitet. Ved toppen kommer en brått ut på kuppelens utside, til panoramautsikt over Firenze. Da føles det som om verden er skrudd tilbake til renessansen, tross horden av turister. Ingen bygg i Firenze er moderne, og alt en ser dreier seg rundt byens historie.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Den storslåtte Santa Groce katedralen fortjener også oppmerksomhet. Denne fungerer som Italias nasjonale gravplass for landets helter. Her kan en stå i ærefrykt ved minnesmerkene til Machiavellis, Michelangelos, Galileos og mange andre av Italia- renessansens største autoriteter.

Firenzes kunstgallerier rommer utallige mesterverk fra renessansen. Uffizi galleriets besøkende stimler sammen rundt Botticellis Primavera og Venus fødsel, Leonardo da Vincis Annunciation og Michelangelos Doni Tondo. Academia galleriet er sentrert rundt Michelangelos David, og andre uferdige skulpturer av mesteren. Førstnevnte er storslått i sine proposjoner og detaljer, og har blitt et symbol på renessansens menneskefokus. De spesielt historisk interesserte kan se imponerende fresker av Medici familien i Palazzo Medici-Ricardi. Mediciene innførte det moderne bankvesen og styrte stort sett Firenze/ Toscana, samt sponset de fleste av byens renessanse-pionerer innen alle felt, fra ca. 1430 og 300 år fremover. Familien produserte også fire paver, som regjerte på 1500 og starten av 1600 tallet.

For et innblikk i Firenzes vitenskapshistorie anbefales Galileo Galilei- og Leonardo da Vinci museet. I det førstnevnte museet får en se Galileos bidrag til å utvikle blant annet klokken, det astronomiske teleskopet, og hans banebrytende utforskning av verdensrommet som støttet opp under det heliosentriske verdensbildet (solen i sentrum av solsystemet). Leonardos museum viser mesterens ingeniørkunster, for han kunne mer enn å male. Han har utallige oppfinnelser av historisk verdi på sin kappe; fallskjermen, fyllepennen som gjorde en i stand til å skrive setninger uten opphold og mange militære nyvinninger, for å nevne noe. Firenzes mange geniale vitenskapsmenn har vært historisk avgjørende, men bortprioriteres dessverre av de fleste turister til fordel for kunsten.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Med en 30 minutters busstur fra Firenze finner en Machiavellis hjem, nå et museum, under hans ca. åtte års lange eksil. Machiavelli var en aktiv og suksessrik ambassadør/ diplomat/ krigsteoretiker fra 1498 til 1512. I denne perioden var Firenze en relativt demokratisk republikk (1494- 1512), før Mediciene igjen styrte byen med jerngrep. Machiavelli ble arrestert og torturert som en følge av dette maktskifte, for så å bli løslatt og forvist. Han flyttet derfor til en liten landsby kalt Sant Andrea i 1513. En smertelig vakker utsikt til Firenze hadde han. Smertelig fordi Machiavellis inderligste ønske var å dra tilbake til byen han mente å elske mer enn seg selv og sin familie. I brev beskriver han en desperat tilstand hvor han kun har bønder uten interesse for politikk å snakke med. Hver kveld gikk han derimot inn i sitt arbeidsrom (lille bibliotek) iført sin fineste stas for å snakke med menn fra historien. I dette rommet etablerte Machiavelli utgangspunktet for moderne politikk og statsvitenskap. Politikk isoleres som emne, blant annet fordi eksistensen av universelle og eviggyldige sannheter forkastes. Samtidig viser Machiavelli hvordan andre samfunnsområder, først og fremst religion, alltid har tjent politiske mål i suksessfulle stater. I Palazzo Vecchio (i Firenze) kan en se det eneste eksisterende portrettet av Machiavelli. Mange vil gjenkjenne det, siden det pryder stort sett alle utgivelser av Machiavellis bøker.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Når en er mettet på renessansens ypperste innen arkitektur, kunst og vitenskap anbefales det å ta en tur til Palazzo Pittis hager. I tillegg til vakre fontener og skulpturer får en knipset hele Firenze i et bilde, som ligger i en dal mellom to åser.

Renessansens storhet, og dagens Firenze sin totalt manglende evne til å konkurrere med sin fortid, er overveldende. Minner om stolt historie finnes på hvert gatehjørne. Blant annet ved restauranter eller hoteller som har tatt et stort navn fra renessansen for å lokke til seg turister. Maten er gjerne både dyr og dårlig, særlig i nærheten av de største turistattraksjonene. En har heller ingen garantier for gode matopplevelser dersom en benytter seg av eksempelvis Trip Advisor eller Rough Guide, uansett prisklasse (gjelder også Roma). De fleste av byens bygninger, sett bort fra de dyreste hotellene og en del restauranter, trenger oppussing. Alt av historisk verdi blir derimot tatt godt vare på, og byens næringsliv ser ut til å avhenge av turister. Derfor byr Firenze på øyeblikk hvor renessansens storhet slår en med slik kraft at alt annet blir satt til side, før en igjen må møte Firenzes nåtid.

Lenker: