Skeptiske slanger i det alternative paradis
Alternativmessen inviterte til debatt om klarsyn og mediumskap. I panelet satt både programledere, klarsynte, prester, psykologer og humanetiske skeptikere.
Tekst og foto av Hans Olav Arnesen
Fra venstre: Didrik Søderlind, Jan-Ole Hesselberg, Liv Hegle, Erik Solum. Lilli Bendriss og Tom Strømnæss sitter skjult bak Øyvind Solum i front.
Mange forbinder Alternativmessen med deilig vegetarmat og salg av alt fra sjamantrommer, krystaller, healing og spådomskunster. Vel så viktig er imidlertid de tallrike foredragene og demonstrasjonene som foregår i de ulike messene. I år hadde Alternativmessen også invitert til paneldebatt om klarsynthet og mediumskap.
Tilstede var programleder Tom Strømnæss fra det populære fjernsynsprogrammet Åndenes makt, som handler om klarsynte som forsøker å oppklare hva som har foregått i hjemsøkte hus. Lilli Bendriss, en klarsynt kvinne fra programmet var også tilstede, så vel som den alternative messegeneralen Erik Solum. Presten Liv Hegle fra Areopagos, en kristen organisasjon som utforsker krysningspunktene mellom kristendom og østlig og alternativ åndelighet, representerte kirken.
Det var imidlertid også to skeptikere til stede i panelet. Henholdsvis Didrik Søderlind, redaktør for det humanetiske tidsskriftet Humanist, og psykolog Jan-Ole Hesselberg, fra TV-programmet Folkeopplysningen. Øyvind Solum ledet paneldebatten.
Tom Strømnæss medgir at det ikke er vitenskap de driver med i Åndenes makt, men mener at de likevel har bevis for at det skjer ting.
Det skjer noe
Tom Strømnæss fra Åndenes makt åpnet debatten med å fortelle at de i løpet av arbeidet med programmet hadde sett nærmere på tusenvis av hendelser rapportert av i underkant av 300 mennesker med ulik bakgrunn og livssynsoppfatning. Etter hans oppfatning hadde det gitt god nok dokumentasjon, i form av øyenvitneberetninger, til å hevde at de overnaturlige fenomenene var reelle.
– Vi kjenner ikke til fenomenenes natur, hvorfor de oppstår, eller hva de er et uttrykk for, men at det skjer er det ingen som helst tvil om, mente Strømnæss.
Psykologen Hesselberg var helt enig i at det hadde skjedd ting, men han var langt ifra sikker på at det var noe overnaturlig eller uforklarlig som hadde funnet sted.
– Jeg mener at det at en sko detter ut av en hylle ikke er noe annet enn at en sko detter ut av en hylle. Det kan ikke åndenes makt gi noen forklaring på.
Hesselberg ville gjerne også være med på når man undersøkte de hjemsøkte husene, og den tanken var ikke Strømnæss helt fremmed for.
Det klarsynte mediet Lilli Bendriss var ikke overraskende overbevist om at det hun “fikk inn” var reelt. Hun ble oppmerksom på den åndelige dimensjonen i livet da hun som førtitoåring ble utsatt for en kraft som var så sterk at den ikke kunne bortforklares. Hun fortalte også at det hendte ting i programmet som heller ikke kunne avvises. Blant annet hendte det at hun fikk inn detaljer, som for eksempel navn eller tatoveringer, som fjernsynsprogrammets egne etterforskere i første omgang ikke fant noe hold i, men som ble bekreftet av seere etter at det ble vist på TV. Hvordan kunne det forklares?
Lilli Bendriss hadde et møte med en sterk kraft som 42-åring.
Driver kirken også med lureri?
Debattleder Øyvind Solum pekte på at også kirken har tradisjon for mirakler. Er det de driver med også lureri av den typen som Ingen Liker Å Bli Lurt-kampanjen har satt søkelys på?
– Ja, kanskje, svarer Søderlind. – Men jeg er opptatt av å gjøre et skille i kvalitetsgrad mellom åndelighet og religion.
Søderlind fortalte at han hadde mer til overs for en prest som er opptatt av å fortelle at Jesus døde for dine synder enn et medium som Lisa Williams, som tar 600 kroner for å rippe opp i vonde sår ved å fortelle en publikummer at barnet deres døde i en brann som var påsatt, selv om politiet sier det var en ulykke.
Søderlind mente at også han ville måtte konkludere med at hans eget kontor var hjemsøkt, dersom han brukte de samme kriterier som Åndenes makt gjør for å påvise slikt, for også på Humanismens hus var det tung luft. At folk tenker på spøkelser når det skjer noe uvanlig mente han kunne skyldes at det i vår kultur er en tradisjon for spøkelseshistorier.
– Åndene er et slags hjernevirus. Noen sa at det spøkte her og så tenker hjernen din: ”hva var denne knirkingen?”.
Søderlind pekte også på hvordan Google synes å være et viktig verktøy for mange klarsynte. Et engelsk fjernsynsprogram hadde plantet en fabrikert historie om en avdød mann knyttet til en sjokoladefabrikk de klarsynte skulle undersøke. De klarsynte fikk alle inn bilder av denne avdøde mannen, selv om han altså aldri hadde levd.
Ekstra livskvalitet
Erik Solum, som leder Alternativmessen, antydet at polariseringen mellom de alternative og skeptikerne var noe konstruert. Folk skjønte mye av det skeptikerne sa, men kanskje kunne det at folk gikk til mediumseanser og lignende skyldes at det gav folk en ekstra livskvalitet, på samme måte som Søderlind innrømmet at han likte spøkelseshistorier.
– Det gir folk noe.
Presten Liv Hegle fra Areopagos forklarte at grunnen til at de i en årrekke hadde vært tilstede på messen var at dette var en møteplass hvor det var lov til å snakke om åndelighet og søken. Det å ikke tro på det åndelige hører hjemme i et sekulært verdensbilde som kirken ikke deler. Hun påpekte at det tidligere hadde vært stor engstelse i kirken for den alternative åndeligheten. Dagens kirke var flinkere til å lytte til folks erfaringer, men:
– Det er ikke ensbetydende med at vi kjøper forklaringene.
At det skjer noe i Åndenes makt var hun også enig i, men at det var ånder på ferde var hun skeptisk til. Hegle mente videre at mange av messestandene trolig lovet mer enn de kunne holde og at det kunne lede til skuffelser blant mange.
Skepsis til kirken og skeptikere blant publikum
Det var ingen mangel på publikummere som ønsket å slippe til med spørsmål og kommentarer. De aller fleste var til dels sterkt kritiske til så vel skeptikere som kirken.
– Kirken har ødelagt mange liv, sa en middelaldrende kvinne. – Man kan ikke avskrive kirken av den grunn og det kan man heller ikke gjøre med alternativbevegelsen.
Humanetikeren Søderlind slapp heller ikke unna til dels bitre kommentarer fra publikum. Blant annet ble han kalt middelaldersk, og spurt om hvordan han eksempelvis kunne avvise reinkarnasjon når hele 26 millioner buddhister trodde på det? (Argumentet får kanskje enda mer vekt med tanke på at det, ifølge PEW Research Center, finnes ca. 488 millioner buddhister i verden, red.anm.).
På ett tidspunkt så Øyvind Solum seg nødt til å gripe inn til Søderlinds forsvar.
– Jeg ville heller ikke likt å høre at jeg har et lukket sinn, sa han og tok mikrofonen fra en kvinne i salen.
Didrik Søderlind, tankefull, eller betenkt?
Skurken som banner i alternativkirken
Debatten trakk ut, og Religioner.nos utsendte fikk ikke med seg avslutningen. I stedet fikk jeg i etterkant noen ord med Søderlind og Solum på telefon, om hvordan de hadde oppfattet debatten.
Hvordan var det for Søderlind å delta i debatt på Alternativmessen? Følte han seg som i løvens hule, for å bruke et bibelsk uttrykk?
– Nei, men man blir jo invitert til en slik debatt for å være den som ”banner i kirken” og ødelegger den gode stemningen. Man fyller en slags skurkerolle ettersom de andre kan si slike ting som: ”Jeg vet ikke hva som skjer, jeg bare føler at det er noe”, eller den klassiske: ”Jeg stiller bare spørsmål.” Som skeptiker stiller man da veldig dårlig fordi man fremstår som den bastante, den lukkede. Man blir ikke populær i slike sammenhenger.
Er det et tegn på alternativ selvtillit at skeptikere blir invitert til Alternativmessen?
– Ja, kanskje, sier Søderlind. Han mener likevel at skeptikere som blir invitert til slike arrangementer også fyller en annen rolle enn som debattant i et diskusjonspanel:
– Man blir ”beviset” på at noen av disse menneskene er forfulgt av skeptikere. Jeg fikk påklistret en del interessante merkelapper, som at jeg var en psykososial analfabet, og at jeg gikk i vitenskapsburka.
Under debatten hadde Søderlind gitt ros til Erik Solum for å ta et oppgjør med konspirasjonsteorier, som han ser på som noe av det farligste som rører seg i alternative miljøer. Betyr det at Alternativmessen har blitt mer respektabel og spiselig, også for humanetikere?
– Når jeg går igjennom messen og ser på alle disse terapiene for eksempel kan jeg bare få øye på ett fellesstrekk, og det er at ingen av dem har noen dokumentert virkning. Jeg er ikke så veldig begeistret for Alternativmessen, det kan jeg ikke legge skjul på, men jeg synes de har beveget seg i en ansvarlig retning.
Øyvind Solum forbereder seg til å lede paneldebatten.
Urimelig kritikk av kritikkløshet
At Alternativmessa inviterer skeptikere til debatt vitner ikke bare om selvtillit, ifølge Øyvind Solum. Det gjør også at påstanden om at de alternative ikke er mottagelige for kritikk faller på sin egen urimelighet.
– Vi hadde til og med invitert to skeptikere med, så de var mannsterke. Da er det nesten litt pussig at ett av poengene til Didrik Søderlind var at vi i alternativmiljøet er så lite åpne for kritikk. Men at vi åpner for debatt har nok også noe å gjøre med at de som arrangerer messen i dag, og vi som har gjort det tidligere, aldri har vært blant de mer ytterliggående i miljøet. Vi har ønsket å legge til rette for refleksjon, også rundt spørsmål om miljø, etikk og samfunn, mens de som Ingen Liker å Bli Lurt-kampanjen har kranglet mest med ikke er oss, men vanligvis aktører som primært representerer seg selv og sitt eget syn.
Selv mener Solum at det kunne være fruktbart for de alternative og humanetikere å fokusere mer på likhetstrekkene enn hva tilfellet er i dag.
– Jeg har vært involvert i livssynsdialog i rundt 20 år, også med humanetikere, og opplever at det ofte er konstruktivt. Jeg har også sett at alternative strømninger og miljøer på en del områder kan ha mer til felles med humanetikere enn man av og til kan få inntrykk av i dagens debatt. Det var derfor interessant å merke seg at Didrik Søderlind nærmest bekreftet at han var mer komfortabel med kirkens prester enn med alternativbevegelsen, selv om dagens alternativbevegelse deler humanetikkens oppgjør med autoritær religiøsitet. Riktignok er vi åpne for religiøse og åndelige fenomener og erfaringer, men vi er skeptiske til dogmatiske og fastlagte systemer. Likevel ønsker man (i HEF) tydeligvis fremdeles å holde seg med den gode gamle motstanderen (Den norske kirke).
Mange av de trosforestillingene som tidligere ble ansett som alternative har nå tildels stor oppslutning i folket (34 % av den norske befolkningen tror på mirakler, 15 % tror på reinkarnasjon, 24 % tror på spåmenn, og 13 % tror på stjernetydning ifølge Religionsundersøkelsen 2008). Er det på tide å endre navn på messen?
– Det kunne man absolutt si og vi har forsåvidt allerede snakket om at alternativbegrepet er forslitt, sier Solum.
Selv om det “alternative” ikke er like alternativt lenger er det likevel utfordringer knyttet til det å endre navn på et veletablert konsept som Alternativmessen.
– Det er et kjent begrep, det fungerer som en slags merkevare i seg selv. Folk har en slags idé om hva en alternativmesse er, påpeker Solum som ikke ser bort i fra at messen vil se anderledes ut i fremtiden.
– Det kunne godt være at man utviklet et messekonsept som går i en litt annen retning, med større fokus på grønn livsstil, miljø og helse.
Religioner.no lenker: