Hvordan vil De ha babyen Deres, Frue?
Genteknologiske fremskritt bringer nye muligheter, men også etiske fallgruver.
Av Jan Bojer Vindheim
Manipulering med arvematerialet hos mennesker er nå iferd med å bli en realitet. I London har Underhuset nylig sagt ja til en lov som tillater endringer i arvestoffet hos ufødte barn. Hensikten er å unngå at det fødes barn med sjukdommer forårsaket av feil i mitokondriet, en del av arvestoffet som barnet arver fra mor. Noen barn vil unngå å få arvelige sjukdommer på denne måten.
Metoden forutsetter prøverørsbefruktning. Ved å sette inn den vordende mors cellekjerne i et egg fra en kvinne med friskt mitokondrium kan man unngå at barnet arver mitokondriesvakheter fra sin mor. Teknisk sett vil barnet da ha to mødre og altså tre foreldre. Dette kan umiddelbart synes å være et fornuftig medisinsk framskritt, men det reiser likevel noen problemstillinger.
Metoden gir ingen hjelp til dem som allerede har de aktuelle lidelsene, og vil heller ikke hindre at barn med slik lidelser blir født. Bare hvis en kvinne som akter å bli mor er klar over situasjonen og har tilgang til avansert medisinsk bistand vil metoden kunne gjennomføres. Kvinner som ikke kjenner til svakheten i sitt mitokondrium vil gjennomgå et normalt svangerskap og kan da føde barn med store eller små lidelser.
Et problem er naturligvis at arvestoffet til donorkvinnen kan ha andre svakheter enn dem man ville unngå, og at disse uoppdagede svakhetene føres videre. Den risikoen er antakelig relativt liten, men bør ikke overses.
Den sentrale problemstillinga her er imidlertid at metoden fører oss et skritt nærmere et samfunn der barn skapes på bestilling , etter foreldrenes spesifikasjoner. Det er derfor påfallende hvilken aggresjon som har kunnet spores i den britiske debatten. De som har presentert motforestillinger mot å manipulere i menneskelig arvestoff blir beskyldt for å mangle medfølelse med familier med barn rammet av mitokondrie-sjukdommer. Vitenskapen er entydig på at dette er helt ufarlig og svært bra for menneskeheten, heter det.
Nå føyer denne metoden seg inn i ei etterhvert lang rekke med metoder hvis hensikt er å forbedre menneskeheten ved å gripe inn i unnfangelse og svangerskap. Det er vel kjent at sjukdommer som Downs Syndrom kan påvises tidlig i svangerskapet, og at foreldre som ikke ønsker barn med denne sjukdommen da kan velge abort. For ikke å snakke om at jentefoster aborteres vekk i stor skala i Kina og India, og at vi ser en økende business der kvinner i India og andre fattige land leier ut sin livmor til rike vestlige foreldre med forplantningsproblemer.
Alle disse skrittene gjør det lettere for ressurssterke foreldre å velge hvilke egenskaper de vi ha i sine barn. Sakte men sikkert nærmer vi oss et samfunn der barn skapes på bestilling: designer-babies er iferd med å bli en realitet. For mange kommende foreldre, med de rette ressursene, er det naturligvis gode nyheter. Likeså for forskere innen medisin og genetikk og for eiere av klinikker der de ønskede barn kan produseres. Men for mennesket som slekt er jeg redd det kan bære galt av sted.
Innlegget ble først publisert på Vindheimbloggen.