Uke 51. Julefellesskap
Det nærmer seg jul med stormskritt – noe som synes godt i handlegatene, i avisene, på facebook og på julebordene – og årlig melder spørsmålet seg: er julen for alle? I disse adventstider har vi lest om forbruksspiralen. Hvor mye skal man bruke på adventskalenderen til barna? Hvor dyr skal en julegave være? Og det er klart. Julen er en tid med sterkt kjøpepress på alt fra gaver til julemat. Så til en viss grad innebærer julen en slags økonomisk utestengelse for de som ikke kan være med på kjøpegalloppen.
For andre kan julen inneholde en sosial utestengelse. I 2012 kunne vi lese om enken som søkte noen å feire jul med. Dette rørte ved en følelsesmessig streng i folketog det ble opprettet en online «julefeiringsentral» hvor folk kunne melde om plass med julemåltidet. Eller om mangel på selskap. Vi skal jo tross alt være så varme og tenke på vår neste i julen. Men det fins også dem som foretrekker en ensom julaften.
En bekjent av meg fortalte at han følte et ubehag ved dette varme fellesskapsfokuset, fordi han opplevde det som at hele samfunnet stakkarsliggjorde ham ettersom han foretrakk å feire julen med en god bok fremfor i godt selskap. Med andre ord kan selv de beste intensjoner føre oss ned en vei mot sosial utestengelse av dem som velger en annen julefeiring enn oss.
I dagens flerreligiøse og flerkulturelle Norge har vi også andre elementer som melder seg i forbindelse med julefeiringen. Julen er jo en kristen høytid, men samtidig – ingen grupper i Norge har forsøkt å kvitte seg med julen. Riktignok vil Human-Etisk Forbund ha slutt på skolegudstjenester – men de fleste humanetikere har fortsatt juletre i stua, spiser julemat, hører på julesanger og gir hverandre julegaver. Så spørsmålet kan jo være: Hvor kristen er egentlig dagens norske julefeiring? Kirkene blir riktignok fulle på julaften – men er det tradisjon, kultur eller tro som får folk i kirka? Kanskje er det en blanding av alle tre.
Et annet spørsmål som melder seg er hvorvidt det egentlig er noe galt i at julen muligens for mange ikke er fullt så knyttet opp mot Jesus? Det åpner jo dørene for et større fellesskap dersom julen blir sett på som en kulturell feiring like mye som en religiøs. På radioprogrammet Ekko hadde de en sending hvor muslimer beskrev hvordan de feiret jul – noen spiste pinnekjøtt og samlet familien. En av dem fortalte at familien hadde juletre. Og andre hadde sin egen lille vri på adventskalender – hvor man ga bort en gave hver dag frem til jul til et fremmed menneske på gaten.
Men det ble også poengtert at andre igjen overhodet ikke feirer jul. Ingen beskrev riktignok noen «helnorsk» jul med svineribbe, gaver, nisser og mandel i grøten – men om vi klarer å gi slipp på de oppleste sannhetene og fastlagte tankene man har om hva julen skal være – åpner man kanskje for et større julefellesskap hvor flere kan være med. Hvor det er en større aksept for å feire jul på «sin» måte. Om det er med en god bok eller med godt selskap. Med eller uten gaver. Med eller uten engler og kirkebesøk.
Og det er jo i bunn og grunn kanskje mer i ånden til Jesus Kristus enn å kjøpe sønnen din en PC i julegave likevel?
Ha en god uke og en fortsatt god adventstid.
Hilsen debattredaktør May-Lisbeth Brew.