Aktuelt

Slik var 2017 på Religioner.no

religioner      |      11/01/2018

2017 var året da Religioner.nos lesere i aller høyeste grad også ble seere og lyttere.

Av Hans Olav Arnesen

Det er en nyttårstradisjon på Religioner.no å ta et blikk på året som har vært. I år holdt vi rent på å glemme det, men det skulle tatt seg ut om vi ikke overholdt våre egne tradisjoner. Her følger derfor et kort overblikk over året 2017 på Religioner.no.

Video, video og mer video!

Det som fremfor alt har kjennetegnet 2017 er at Religioner.nos videosatsning virkelig begynte å merkes. Vi er et digitalt medium, har aldri vært noe annet og har ingen som helst planer om noensinne å bli noe annet. Det innebærer at videoer og andre grafiske formidlingsformer som papirformatet ikke tillater hører helt naturlig hjemme her hos oss.

Videosatsningen er bred og omfatter alt fra livssynsstoff, forskningsformidling, reportasjer, samtaler og debatter, infovideoer og reportasjer. Religioner.no har blitt et sted for lyttere og seere, såvel som for lesere.

Fra livssynssamfunnene

På dette bildet er Geir Uldal i ferd med å besvare spørsmål på vegne av norske wiccanere.

På Religioner.no ønsker vi å presentere tros- og livssynsmiljøene på en måte de kan kjenne seg selv igjen i. Det har vært viktig for oss i skriftlige artikler, men videoformatet byr på en ypperlig anledning til å la tros- og livssynsrepresentanter formidle sine synspunkter direkte til vårt publikum, uten oss i redaksjonen som et filtrerende mellomledd.

Den uten sidestykke viktigste delen av denne livssynsformidlingen har vært et prosjekt kalt Uenighetens fellesskap, som vi utfører sammen med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og  flere titalls norske tros- og livssynsorganisasjoner. I 2017 begynte vi å publisere smakebiter på dette prosjektet som i øyeblikket har resultert i et arkiv på om lag tusen videoer og som vokser hele tiden. Vil du vite hva mormonere mener om statstøtte til trossamfunn? Hva buddhister mener om guder? Hva alevier tror vil skje med oss når vi dør? Hva metodister tenker om andre tros- og livssynssamfunn? Da er Uenighetens fellesskap-prosjektet midt i blinken for deg.

I tillegg har Uenighetens fellesskap-prosjektet resultert i en del spinoff-prosjekter. Opptil flere er under planlegging, men i 2017 begynte vi å publisere videoer fra vår serie om synagogen, dens historie, innredning og utforming, som er produsert i samarbeid med Det mosaiske trossamfunn.

Alle våre videoer fra livssyns-Norge kan ses her.

Her er det førsteamanuensis i religionshistorie ved UiO, Cecilie Endresen, som bidrar med forskningsformidling på video.

Fra forskningen

Forskningsformidling har bestandig vært viktig for Religioner.no. I 2017 begynte videosatsningen også på dette feltet å skyte fart. Det er ikke alltid godt å vite hvilke videoer som vil slå mest an, men en av videoene som skapte mest engasjement i sosiale- såvel som i tradisjonelle medier som Vårt Land, var en video med filosofiprofessor Torstein Tollefsen med tittelen: Religion er rensket ut av exphil-pensumet.

Å formidle religionsvitenskapelig forskning på utradisjonelt vis er også et mål. Ett eksempel på det var Dag Øistein Endsjøs forskning på forestillinger om fysisk udødelighet, fra oldtiden og frem til vår samtid. I tillegg til å publisere en serie videoer om ulike temaer knyttet til dette, fant vi ut at en naturlig samtalepartner for Endsjø ville være Per Fugelli, som jo utrettelig har minnet oss nordmenn om at døden er en uløselig del av livet. Det resulterte i videoserien: Livet, døden og udødeligheten. Det ble også et av Fugellis siste formidlingsprosjekter da han døde noen måneder etter opptaket.

Det var veldig spesielt å motta nyheten om at Fugelli var død, såpass kort tid etter dette samarbeidet, og det satt sitt preg på oss i redaksjonen.

Religionens intimsoner

Vi forsøker å holde livssynsformidlingen og den religionsvitenskapelige formidlingen strengt adskilt for å unngå sammenblanding av disse kategoriene. Regler er imidlertid til for å brytes, og i 2017 laget vi en serie opptak til en ny spalte kalt Tro og tabu. Den er ment å romme både forskningsformidling, livssynsperspektiver, intervju- og reportasjestoff. Spalten ledes av muslimske Maryam Trine Skogen og jødiske Eliana Hercz. For å gjøre det hele enda litt mer dristig skal den ta for seg religionens imtimsoner. En samling av disse videoene kan ses i denne artikkelen.

En av disse videoene seiler nok også opp som vinneren av årets mest tabloide overskrift: «Å masturbere er som å ha dine barns blod på hendene«.

Kunnskapsressurser og debattinnlegg

Av kunnskapsressurser publisert i 2017 var Gro Steinslands oversiktsartikkel om norrøn religion den mest populære. Av debattinnlegg har det vært mye forskjellig, både smalt og bredt, men ett av de mest delte innleggene har vært Ina Maria Ilkamas: «En stille død for sanskrit i Norge«. At det ikke lenger skal undervises i et av religionshistoriens viktigste språk, sanskrit, har åpenbart vakt sterke følelser blant mange av våre lesere.

Intervjuer og reportasjer

Den såkalte svenske «åsiktskorridoren» viste seg å være et svært ømfintlig emne å ta for seg.

John Færseth fikk utfordringen med å skrive årets vanskeligste artikkel, om den påståtte svenske «åsiktskorridoren«. Vanskelig fordi det viste seg å være uvanlig vrient å få svenske politikere, mediefolk og samfunnsdebattanter til å uttale seg om dette følsomme temaet.

Færseth stod forøvrig også i sentrum for den Religioner.no-artikkelen som ble mest kannibalisert av andre medier i 2017, denne gangen som intervjuobjekt. Artikkelen, som omhandlet en konspirasjonsteoretikers overfall på Færseth, ble gjengitt av en rekke norske aviser.

Dette var en veldig rask gjennomgang av året 2017 på Religioner.no. Om du har noen favoritter som vi har oversett må du gjerne nevne dem i kommentarfeltet nedenfor.

Vi håper du vil følge oss også i 2018. Vi har hundrevis av ferdige videoer som venter på å bli publisert, og mange flere vil bli spilt inn i det nye året, sammen med nye artikler, spennende meningsinnlegg og læringsressurser om religioner og livssyn.

Religioner.no-lenker:.

Forside av Ondrejk – Wikimedia Commons.

 

 

 

 

 

 , , , , , ,