Aktuelt

Ny kirkesplittelse i øst?

religioner      |      08/05/2018

I den ortodokse verden har det å ha en selvstendig kirke vært betraktet som nødvendig for å være en ordentlig nasjon. Ukraina har flere rivaliserende kirker, men kun den som er underlagt Moskva er anerkjent av andre ortodokse kirker. Det kan nå endre seg, men flere peker på at det kan få alvorlige konsekvenser for hele Østkirken.

St Andreaskirken i Kiev tilhører i dag Den ukrainske autokefale kirke, som er uavhengig av patriarkatet i Moskva. Foto: John Færseth

Av Alexander Tymczuk

Ukraina kjemper for sin uavhengighet på flere fronter. President Petro Porosjenko har nå henvendt seg til den ortodokse patriarken Bartholomeos I av Konstantinopel med et ønske om en selvstendig ukrainsk-ortodoks kirke, løsrevet fra Den russiske-ortodokse kirke. Patriark Bartholomeos’ avgjørelse kan få store konsekvenser for Ukraina og hele det ortodokse kirkesamfunnet.

Russlands annektering av Krim og innblanding i krigen i Øst-Ukraina har tilspisset konflikten mellom de ortodokse kirkene i Ukraina. Meningsmålinger utført av Razumkov-senteret over flere år viser en flukt av ortodokse troende fra Den ukrainske-ortodokse kirke med tette bånd til Den russiske-ortodokse kirke og Moskva-patriarkatet (UOK-MP) til Den ukrainske-ortodokse kirke med egen patriark i Kyiv (UOK-KP).[1] Nærmere 80 lokale menigheter har skiftet side fra UOK-MP til UOK-KP de siste årene.  UOK-KP er imidlertid ikke anerkjent av noen andre ortodokse kirker, og står således utenfor det kanoniske ortodokse fellesskap.

Den eneste anerkjente ortodokse kirken i Ukraina er UOK-MP.

Dialog med Konstantinopel

President Porosjenkos henvendelse til patriark Bartholomeos er del av en flerårig dialog mellom ukrainske myndigheter og Konstantinopel. Daværende president Viktor Jusjtsjenko tok imot patriark Bartholomeos til feiringen av 1020-års jubileet for kristningen av Kyiv Rus i 2008, og fulgte opp med et offisielt besøk til Istanbul samme år. President Porosjenko har fulgt opp med å intensivere forbindelsen til patriarken i Konstantinopel, og i 2016 stemte det ukrainske parlamentet gjennom en resolusjon om å be patriark Bartholomeos om en tomos om autokefali, eller erklæring om selvstendighet, for en ukrainsk ortodoks kirke. Resolusjonen ba patriarken om å erklære avtalen fra 1686 mellom tsaren i Moskva og patriark Dionisius IV av Konstantinopel som overførte metropolitanbispedømmet av Kyiv fra Konstantinopel til Moskva i strid med kanoniske lover og dermed ugyldig (for en historisk gjennomgang, se her). Som følge av henvendelsen, nedsatte patriarkatet i Konstantinopel en kommisjon for å studere spørsmålet om autokefali for en ukrainsk ortodoks kirke.

I forbindelse med president Porosjenkos offisielle visitt til Tyrkia i mars i år, møtte han igjen patriark Bartholomeos, der spørsmålet om en selvstendig ukrainsk-ortodoks kirke igjen ble diskutert. Et nytt møte mellom de to fant så sted i april. En uke senere kunngjorde president Porosjenko at han ville sende en offisiell henvendelse til Konstantinopel, der patriarken blir bedt om å utstede en tomos om autokefali for den ortodokse kirke i Ukraina. Den 19. april stemte det ukrainske parlamentet for å stille seg bak president Porosjenkos henvendelse. Kun Opposisjonsblokken, som i hovedsak er restene av tidligere president Janukovitsj’ Regionparti, stemte imot resolusjonen. Partiet har også sendt en egen henvendelse til patriarken, der de uttrykker at ukrainske myndigheter utilbørlig blander seg inn i kirkens anliggender. Konstantinopel har satt i gang en prosess med å vurdere henvendelsen.

Moskva-patriarkatet sterkt imot

Ikke uventet har UOK-MP og den russiske ortodokse kirke reagert kraftig på president Porosjenkos siste initiativ for å få opprettet en selvstendig ukrainsk-ortodoks kirke. Hovedinnvendingen er at myndighetene blander seg inn i kirkens indre anliggender. Det kirkelederne i UOK-MP frykter mest, er nok allikevel at kirken deres skal miste et stort antall medlemmer og prestegjeld, og dermed en stor del av sin maktbase. Overgang av lokale menigheter fra UOK-MP til en autokefal ukrainsk ortodoks kirke vil antakelig tilta, siden UOK-MPs ‘monopol’ på en kanonisk status, og mangelen på sådan hos de andre ortodokse kirkene i Ukraina, er en viktig grunn til at ikke flere allerede har skiftet kirke. Samtidig kan det ukrainske parlamentet innføre nye lover som gjør det enklere for lokale menigheter å skifte kirketilhørighet.

UOK-KP og den mindre Ukrainske autokefale ortodokse kirke (UAOK) støtter selvfølgelig fremstøtet, siden en eventuell tomos vil bety at kirkene blir tatt inn i det globale ortodokse fellesskapet, uansett hvordan en autokefal kirke vil være sammensatt.

Patriark Kirill av Moskva er sterk motstander av en selvstendig ukrainsk kirke. Foto: Serge Serebro, Vitebsk Popular News – Wikimedia Commons.

Det vanskelige valget

Patriark Bartholomeos står nå ovenfor et svært vanskelig valg. I ytterste konsekvens kan hans avgjørelse føre til et skisma i det globale ortodokse felleskapet. Metropolitt i Den russiske ortodokse kirke, Hilarion (Alfejev), og ansvarlig for eksterne kirkeforbindelser, har nylig advart om at dersom patriark Bartholomeos gir autokefali til en ukrainsk-ortodoks kirke, vil det kunne føre til en splittelse i verdens ortodoksi på linje med det store skisma i 1054.

Forholdet mellom patriarkene i Moskva og Konstantinopel er allerede kjølig, noe som ble spesielt synlig da patriark Kirill av Moskva uteble fra det fellesortodokse konsil på Kreta i 2016, og patriark Bartholomeos var én av to ortodokse kirkeledere som ikke deltok på en markering i Moskva i desember 2017. Dersom dette er symptomer på en stadig mer tilspisset maktkamp mellom Moskva og Konstantinopel, der patriark Kirill forsøker å overta plassen til patriarken i Konstantinopel som den fremste blant likemenn av ortodokse kirkeledere, kan en autokefal ukrainsk-ortodoks kirke med bånd til Konstantinopel være viktig for patriark Bartholomeos for å gjenopprette noe av maktbalansen. I så tilfelle er et skisma i den ortodokse verden ikke utenkelig.

I 1996 oppstod en tilsvarende situasjon, da patriark Bartholomeos gjenopprettet en autonom estisk-ortodoks kirke, mot Moskva-patriarkens vilje. Striden endte med tre måneders brudd i kommunionen mellom de to patriarkatene, som ble løst ved et kompromiss om to parallelle, kanoniske ortodokse kirker i Estland. Ukraina er imidlertid av mye større betydning for Moskva-patriarkatet enn Estland, og opprettelsen av en autokefal ukrainsk-ortodoks kirke med bånd til Konstantinopel vil være et enormt tap for patriarken i Moskva, både symbolsk og i antall troende, menigheter og rubler.

En indikasjon som kan tale for at patriark Bartholomeos kan gi et positivt svar på president Porosjenkos henvendelse er deres gjensidige omtale av Konstantinopel som Moderkirken til den ukrainske-ortodokse kirke. I henhold til ortodokse retningslinjer er det Moderkirken som kan initiere en prosess mot autokefali for en underliggende kirke, men akkurat hvordan autokefali kan gis er det ikke enighet om i den ortodokse verden (for en interessant diskusjon om autokefali i den ortodokse kirke, se her). Som president Porosjenko skriver i sitt brev til patriarken:

«Dette etterlengtede dokumentet [tomos] blir ikke bare en feiring av ortodoksien, men også en handling av dyp historisk rettferdighet, for det er nettopp fra Konstantinopel at lyset fra den kristne tro ble kastet over vårt velsignede land.

De, Deres Allhellighet, er det eneste mennesket i verden som har en kanonisk rett og legitim autoritet til å løse spørsmål av denne art.»

Et nytt kirkekart i Ukraina?

President Porosjenko har uttalt at han håper patriark Bartholomeos utsteder en tomos om autokefali i forbindelse med feiringen av 1030-års jubileet for kristningen av Kyiv Rus’ 28. juli.  Dersom patriarken faktisk gjør det, er det på ingen måte avgjort hvordan en slik kirke vil se ut (for en analyse av interessekonfliktene i denne saken, se her). UOK-KP og UAOK vil sannsynligvis finne sammen i en ny kanonisk kirke, selv om tidligere forsøk på sammenslåing av de to kirkene har vært mislykket.

En del biskoper, prester og menigheter i UOK-MP vil nok også få den nødvendige motivasjonen til å søke til en selvstendig ukrainsk kirke. Mye avhenger imidlertid av hvem som blir valgt som overhode for den nye kirken. Patriark Filaret av UOK-KP har uttalt at han vil fortsette som patriark også i en ny ukrainsk ortodoks kirke. Hans kontroversielle figur kan imidlertid være mer splittende enn samlende.

Nettsiden RISU har et interaktivt kart som viser fordelingen av ortodokse menigheter i Ukraina. Oransje prikker er menigheter som har gått over til UOK-KP i sin helhet, mens røde prikker er menigheter som har delt seg mellom de to kirkene). Klikk på bildet for å gå til Risu.org.ua.

I motsetning til tidligere forsøk på å samle kirkene i Ukraina, har president Porosjenko vært tydelig på at det ikke er snakk om å opprette en statskirke i Ukraina, og at en ny ukrainsk-ortodoks kirke vil være basert på frivillig tilslutning. Cyril Hovoryn, en svært erfaren teolog med bakgrunn fra både Den russiske-ortodokse kirke og UOK-MP, påpeker at dersom patriark Bartholomeos utsteder en Tomos, vil en del av UOK-MP forbli utenfor en ny ukrainsk kirke, og Ukraina vil få en situasjon med to kanoniske ortodokse jurisdiksjoner, slik det er i Estland. Patriark Filaret av UOK-KP har uttalt at det som blir igjen av UOK-MP nødvendigvis ikke lenger kan kalle seg ‘Den ukrainske ortodokse kirke’, men et ukrainsk eksarkat av den russiske ortodokse kirke.

Ifølge Hovoryn vil konflikten mellom ortodokse kirker i Ukraina ikke være over med dette, først og fremst fordi Moskva-patriarkatet vil øke presset mot UOK-MP. Det kan også bli konflikter rundt viktige religiøse symboler, som for eksempel Petsjerksa Lavra. På den annen side påpeker Hovoryn at en Tomos vil kunne normalisere den kirkepolitiske situasjonen i landet. Ukraina er et komplekst land, også religiøst, og i Hovoryns ord vil et pluralistisk ortodoks kirkesamfunn i Ukraina være mer levedyktig enn i en situasjon med kun én kanonisk ortodoks kirke.

En panikhida for ‘den russiske verden’?

Putins Russland har nok mest å tape på en autokefal ukrainsk-ortodoks kirke. Som en konsekvens av krigen i Øst-Ukraina er kirken den eneste institusjonen som Putin kan påvirke i Ukraina i dag. En Tomos fra Konstantinopel vil nødvendigvis medføre at UOK-MP mister mye av sin maktbase, noe som igjen vil svekke Putins påvirkningskraft i Ukraina gjennom kirken. Dette vil være nådestøtet for ideen om ‘den russiske verden‘, som i den russiske patriark Kirills ord betyr ‘den store russiske sivilisasjonen som oppstod ut av døpefonten i Kiev og som spredte seg til store deler av Eurasia’.

Les mer om Ukraina på bloggen Religioner i Ukraina.

Fotnoter: 

[1] Av de spurte som anså seg som ortodokse svarte 35 prosent i 2010 at de tilhørte UOK-MP, mens 19 prosent svarte det samme i 2018. Tilsvarende svarte 22 prosent at de tilhørte UOK-KP i 2010, mens 43 prosent svarte det samme i 2018. De som svarte at de er ortodokse uten å oppgi noen spesifikk kirke var henholdsvis 38 og 35 prosent.

 , , , , , , ,