Ateistselvutryddelse?
At kristendommen har blitt en minoritetsreligion i Europa er en realitet. Også i Norge. I det minste om man måler ut i fra oppmøte ved kirkelige ritualer, eller oppslutningen rundt sentrale kristne trosforestillinger og ikke medlemstall. De er fremdeles høye, særlig i Norden.
At kristendommen en dag skal kunne gjenvinne sin posisjon i Europa synes utenkelig. Eller?
På Oslo Symposium, de norske verdikonservative kristnes storsamling, ser man på avkristningen som et midlertidig tilbakeslag. De er ukuelige optimister. Til dels skyldes det at de aldri har mistet troen på at den neste store vekkelsen ligger like rundt hjørnet, selv om særdeles lite tyder på at så er tilfellet.
Å appellere til fornuften gjennom å påpeke kristendommens samfunnsnytte er en annen måte Oslo Symposium-kristne håper å gi sin religion vind i seilene igjen på. Norge er ikke et godt land å leve i på grunn av oljen vi fant i Nordsjøen på syttitallet, påpekes det. Vi har et godt samfunn fordi det ble bygget på kristne verdier. Det samme gjelder Europa i sin helhet, og det er derfor millioner av mennesker ønsker seg hit, og ikke motsatt.
Kristendommen er nøkkelen til Vestens suksess. I dag er Vestens stjerne dalende, og den eneste måten å stanse forfallet på er å vende tilbake til de kristne kjerneverdiene som gjorde oss så sterke, og våre samfunn så rettferdige og tiltrekkende, lyder budskapet fra det verdikonservative kristenfolket.
På årets symposium ble det også flere ganger fremmet en ny forklaring på hvorfor kristendommen om noen tiår atter en gang vil komme til å dominere kontinentet vårt. De kristne føder barn. Ateistene gjør det ikke.
Teologen og Visjon Norge redaktøren Finn Jarle Sæle hadde følgende triumferende utbrudd fra talerstolen på symposiet:
“Demografene sier, alle som en, at ved midten av dette århundret så overtar de kristne på grunn av sine høye fødselstall. For SV-ere, ateister, venstreradikale og de som skriver bøker med tittelen “Kapital”, de dør ut. Vi må prøve å redde de! De er utrydningstruet!”
Som kilde viste Sæle til kanadieren Eric Kaufmann, som har skrevet boken: “Shall the Religious Inherit the Earth?”
Kristne er likevel ikke den eneste religiøse gruppen av betydning i Europa lenger. Land i Vest-Europa har også fått store muslimske minoriteter, og muligheten for at muslimene kunne komme i flertall ble nevnt i andre innlegg på konferansen.
Hva blir det til? Kristne eller muslimer?
I første omgang spiller det kanskje ikke noen rolle for de “utrydningstruede” ateistene. Dersom symposiumspådommene slår til, vil de komme i en situasjon som kanskje kan sammenlignes med de sekulære jødenes i Israel, de verdikonservative kristnes favorittstat, hvor både ultraortodokse jøder og muslimske araberne har høyere fødselstall enn dem.
Liten interesse i media
Oslo Symposium blir knapt dekket av andre medier enn deres egne, selv om de kristne avisene Dagen og Vårt land svingte en tur innom. Dette er på mange måter synd.
Dels fordi de større mediene dermed overser en gryende maktfaktor i norsk politikk. Riktignok overdriver nok mannen bak arrangementet, Bjarte Ystebø, betraktelig når han nærmest erklærer seg selv og symposiet som kongemakere som brakte den borgerlige regjeringen til makten. Men med tre statsråder, en partileder utenfor regjeringen, og en lang rekke andre politikere på talerlisten, viser Oslo Symposium at de er en maktfaktor å regne med.
Om ikke annet tjener politikernes opptreden på symposiet trolig til å minne dem om at det finnes et velorganisert miljø av verdikonservative kristne der ute som man er tjent med å stryke noenlunde etter hårene. Å ignorere dem helt er i hvert fall ikke noe man gjør ustraffet, særlig ettersom de har sitt eget politiske alternativ i De kristne dersom de andre høyrepartiene ikke innfrir. I en tett valgkamp kan de verdikonservative stemmene spille en avgjørende rolle.
En annen grunn til at symposiet hadde fortjent større interesse er likevel innholdet i flere av innleggene, selv om mange gjennomsnittsnordmenn nok vil riste på hodet av mye av det som blir sagt på konferansen. Dette er utvilsomt et arrangement for og av den ytre konservative fløyen i norsk politikk, men i blant er det på ytterkantene man finner noen av de mest interessante tankene. Saladindagene, hvor bidragsyterne stort sett befinner seg godt ute på venstresiden, er et annet eksempel på det.
De demografiske spådommene til blant annet Sæle får man eksempelvis neppe høre noe særlig om i andre politiske fora. De er verdt å se nærmere på, ikke minst fordi innvandring av både muslimer og kristne jo allerede merkbart er i ferd med å endre så vel Norge som Europa. Millioner av mennesker ønsker seg til vår del av verden, men de er stort sett ikke ateister. I hvilken grad blir denne utviklingen forsterket av naturlig tilvekst?
Og skulle det vise seg å være noe i teorien om at det foregår et slags uoffisielt demografisk kappløp mellom muslimer og kristne i Europa vil det sannsynligvis være av interesse for mange flere enn konferansens deltakere.
Ikke minst for de ikke-troende, som i så fall kan være på vei tilbake til en minoritetsstatus.
Utenkelig?
Hans Olav Arnesen, redaktør i Religioner.no.
Religioner.no lenker:
- Prediker familiens evangelium på kristenkonferanse
- Håpet om en vekkelsesbølge fra høyre
- Kristen-Norge viser muskler
- Kjærligheten til Israel
- Symposiumkristne
- Saladindagene