Meninger

Buddhisme og demokrati

religioner      |      28/10/2015

Er buddhismen et nyttig verktøy for autoritære krefter i Myanmar, eller en drivkraft for demokratisering? 

Av Iselin Frydenlund, PRIO

Iselin Frydenlund, UiO

Iselin Frydenlund, UiO

Den 8. november er det valg i Myanmar. Buddhismen har tidligere vært en demokratisk kraft, men nå støtter sterke buddhistiske krefter generalene.

Det er deres demokratiske rett, men kan hindre videre politiske reformer og reell demokratisering.

Støtter militærregimet

Buddhistisk nasjonalisme har blomstret siden reformer ble innført i 2011. Ledende munker og nonner har dannet «Organisasjonen for beskyttelse av rase og religion (MaBaTha), hvis formål er å fremme buddhistiske interesser.

MaBaTha er pådriver til fire kontroversielle lover som skal «beskytte rase og religion». Disse oppfattes av de religiøse minoritetene som svært diskriminerende. I valgkampen støtter MaBaTha regjeringspartiet USDP, som representerer militærregimet. Samtidig oppfordrer de folk til ikke å stemme på Aung San Suu Kyi.

Valgkampen viser at buddhismen kan legitimere autoritære regimer hvis disse anses for å fremme buddhistiske interesser. Dette innser generalene og støtter MaBaThas proteksjonistiske agenda.

Buddhismens legitimering av statsmakten

Ifølge tradisjonen er det statens oppgave å beskytte buddhismen. Derfor har Myanmar en klart buddhistisk identitet nedfelt i grunnloven. Det er utenkelig å ha en statsleder som ikke er buddhist.

Politisk makt er altså knyttet opp mot religiøs tilhørighet. Utfordringen er hvilken plass dette gir religiøse minoriteter.

Buddhismen brukes til å legitimere sentralmakten, mens minoritetene systematisk ekskluderes. Dette mønsteret trer tydelig frem under årets valgkamp, der 88 kandidater nektes å stille til valg, mange av dem muslimer.

I den grad buddhistiske aktører støtter ekskludering av religiøse minoriteter i demokratiske prosesser, blir spørsmålet om buddhismen snarere styrker autoritære krefter enn å bidra til demokratiutvikling.

Munkenes rolle

Ifølge grunnloven har ikke munker og nonner stemmerett. De har heller ikke lov til å stifte politiske partier, stille til valg eller sitte i parlamentet. Det er lett å tro at dette er innført av generalene for å begrense deres politiske aktivitet, men begrunnelsen følger tradisjonelt buddhistisk tankegods: Munker og nonner skal formelt være adskilt politisk makt.

Dette har bred støtte i Myanmar, og mange munker og nonner mener at det åpner for viktig uformell politisk innflytelse, fordi de kan bevare sin religiøse autoritet ved ikke å bli «besudlet» med partipolitisk aktivitet.

Kan bidra til demokratisering

Munkene har tidligere vært sentrale i mobiliseringen mot militærjuntaen. Mange har støttet studentprotester og grunnlovsendringer. Det finnes sterke buddhistiske tradisjoner for moralsk ansvar, rettferdighet, likhet og dugnadsånd.

Buddhismen kan bidra til demokratisering i Myanmar, men først når den går i bresjen for et inkluderende samfunn der minoritetene har sin likeverdige plass.

Innlegget ble første gang publisert i Aftenposten

Religioner.no-lenker:

 , , , , , , ,