Aktuelt

Det faller underlig frukt fra Islamsk råd Norge bygningen

admin      |      05/02/2011

Sara Azmeh Rasmussen tar i bruk drastiske virkemidler for å presse Islamsk råd Norge til å ta avstand fra dødsstraff mot homofile. 

Av Hans Olav Arnesen

sarahazmerasmussen.lite.foto-hansolavarnesen

Sara Azmeh Rasmussen sultestreiker utenfor Islamsk råd Norge-bygningen.

Utenfor bygningen som rommer Islamsk råd Norge sitter en ung kvinne pakket inn i ulltepper. Området Sara Azmeh Rasmussen sitter på er omkranset av gul varselteip. Rasmussen har siden mandag utført en sitteaksjon for å få en uttalelse fra IRN (Islamsk råd Norge) hvor den islamske paraplyorganisasjonen tar klart avstand fra dødsstraff mot homofile. Rasmussen ser sliten ut. Etter flere utilfredsstillende pressemeldinger fra IRN har aksjonen blitt trappet opp til en sultestreik. Hva ønsker hun konkret å oppnå med denne uvanlige aksjonsformen?

– Målet var å gjøre homofile mennesker mer synlige. Vise at de fins. Ellers krever jeg en konkret avstandtagen fra IRN vedrørende dødsstraff mot homofile.

Det er en manglende historisering innen islam (…)

Sara Azmeh Rasmussen snakker langsomt. Hun beklager at det tar tid å artikulere setningene, og mener selv hun ikke gjør en god jobb med å formulere seg, noe som slett ikke er tilfellet. Hun er imidlertid svært ivrig etter å snakke om motivene bak aksjonen, nemlig å presse frem en bredere teologisk nytenkning innenfor islam.

– Aksjonen handler ikke bare om homofili. Det handler om å presse frem en teologisk nytenkning, ijtihad (nytolkning av loven). Dette er viktig, ikke bare for homofile, men vil ha en positiv effekt på islam som religion. Det er behov for en liberalisering. Ijtihad har store muligheter, men disse har vært innskrenket. Det er en manglende historisering innen islam, man må kunne forstå visse påbud og forbud innenfor en bestemt historisk og geografisk kontekst. Mine samtaler med vanlige muslimer har gjort meg bevisst på at det er et stort behov for dette.

Kritikk og reform

– Jeg har vært interessert i religionskritikk de siste fire årene. Oppriktig interessert i islamsk reform. Dette er et sentralt og viktig arbeid for å skape mer harmoni og større velferd i muslimske samfunn. Man må skape rom for menneskerettighetene innenfor islam.

Hvorfor tror hun det er så vanskelig for Islamsk Råd Norge å ta klart avstand fra dødsstraff for homofili?

– Det kan jeg ikke vite med sikkerhet. Jeg tror de har mange hensyn å ta, og mange interesser å forholde seg til. Islamsk Råd Norge er en paraplyorganisasjon, og noen av menighetene de representerer er svært konservative, men likevel…

Har Sara gjort seg noen tanker om hvilke mulige negative konsekvenser det kan få dersom aksjonen mislykkes og må avblåses uten at IRN gir etter?

– Det håper jeg ikke skjer. Det vil bidra til økt frykt blant homofile muslimer som allerede lever i frykt og lidelse. Det vil fungere som en bekreftelse på de sterke fordommene de opplever, noe som vil være mot aksjonens hensikt. Det vil likevel ha kommet noe godt ut av det, ettersom homofile muslimers situasjon vil ha kommet på dagsordenen på en helt annen måte enn tidligere. På sikt kan dette lede til økt forståelse.

– Vi bør leve i et land hvor alle kan være som de vil, så fremt de ikke plager andre.

Et par, heterofilt sådan, kommer bort og snakker litt med Sara. De kommer med oppmuntrende ord.«Dette er inspirerende», sier Sara. Hvordan fikk hun ideen til akkurat denne, i norsk sammenheng, spesielle aksjonsformen?

– Ideen kom av oppgitthet. Etter å ha lest et intervju med generalsekretæren (Mehtab Afsar) tenkte jeg at noe måtte gjøres. Det var også en idé å gjøre det visuelt. Å vise hvor tøft det er for homofile å stå ute i kulden, utenfor det varmende fellesskapet. Det bildet har jeg lykkes i å skape.

Thomas har møtt frem for å vise sin støtte til Rasmussen.

Støtte

En mann kommer bort, snakker kort med Sara og stiller seg langs veggen ved siden av for å stå i solidaritet med Rasmussen. Han heter Thomas, og mener vi bør leve i et land hvor alle kan være som de vil så fremt de ikke plager andre.

Har Rasmussen fått mange slike støtteerklæringer, og hvem kommer bort? Er det flest muslimer eller andre? – Det begynte i går på ettermiddagen (etter at sitteaksjonen hadde blitt til sulteaksjon), da begynte jeg å motta støtte. Noen gir til og med blomster. Det varmer og gir krefter. Dessverre er det veldig få muslimer som har vist støtte. De fleste muslimer har ikke vært positive til aksjonen, og mange av dem mener aksjonen er uten mål og mening. Noen er også direkte aggressive, og jeg var nære på å bli slått. Den saken anmeldte jeg. Det er ganske mye sinne blant muslimene og det forstår jeg.

Du forstår altså at de er sinte?

– Jeg forstår hvordan de opplever det. De mest provoserte har sagt at de har en dogmatisk tro uten rom for nytolkning. For dem er det provoserende å oppfordre til det (ijtihad).

Sara Azmeh Rasmussen har tidligere konvertert fra islam til kristendom, men betegner seg i dag som human-etiker. Har hun lenger noen rett til å kritisere islam?

 Det eneste jeg vil ha er dialog.

– Det har jeg hørt mange ganger. Da har jeg svart at når det gjelder saker av samfunnsinteresse så kan både de troende, og ikke-troende ha meninger. Når det gjelder religiøs praksis er det opp til de troende, da angår det ikke meg. Men når noe angår også andre enn de troende og påvirker andres livskvalitet hører det til den først kategorien som jeg kan mene noe om. 

– Jeg får ikke alltid fullført argumentene mine. Ofte får jeg høre, ”du er en kafir”, ”du krenker islam,” du har ikke rett til å mene noe” og så går de. Men jeg har hatt noen interessante diskusjoner med troende muslimer.

En smilende araber med kalott på hodet kommer med en kopp te og en sukkerbøsse. Jeg forstår ikke hva han sier, men han virker svært elskverdig, og Sara er like høflig tilbake. Han må likevel gå med uforettet sak da, Sara, avviser teen hans.

– Jeg takket nei til teen fordi jeg sultestreiker, men jeg takket og sa fred være med deg bror. Jeg bruker slike begreper. Islamsk Råd Norge sendte ut en pressemelding tidligere i uken, hvor de hevdet å ha forsynt meg med mat. De hadde gitt meg en kopp te og ett eple. Det kalte de å forsyne meg med mat. Det eneste jeg vil ha er dialog.»

Rasmussen skrev nylig en kronikk sammen med, Usman Rana, som påpekte farene ved majoritetssamfunnets generalisering av muslimer. Ser hun muligheten for at det kan ha gitt et signal om at majoriteten bør holde seg unna indre muslimske anliggender, og medvirket til en berøringsangst i slike spørsmål? Hvordan harmonerer det i så fall med denne aksjonen?

– Det er en misforståelse. Jeg er klar på at samfunnet skal ta opp spørsmål som er viktige og ikke være redd for å kritisere visse holdninger og sosiale strukturer som angår storsamfunnet. Det er en berøringsangst. Det problematiske er at det på den ene siden er en berøringsangst i saker som er av stor betydning for menneskeverdet. På den andre siden er det en rekke stereotype fremstillinger av islam spesielt, og innvandrere generelt. Denne typen kritikk skaper mer problemer enn gagn.

Væsken Rasmussen ble angrepet med ser ut som oppkast, men var antagelig middagsskyller.

Angrep fra oven

En eldre mann kommer bort. Han kaller seg fritenker og kommunist, og er åpenbart stolt da han skryter av Rasmussen fordi hun holder fritenkningens fane hevet også i dag. Han refererer også til radioprogrammet, Verdibørsen, hvor han synes Marit Simonsen hadde gjort en slett figur. Han mener også at SV har et særlig ansvar i denne saken som de svikter ettersom den nye generalsekretæren visstnok har SV-bakgrunn.

Med ett tar intervjuet en uventet vending. En pappbeholder med en oppkastaktig væske blir sluppet fra et vindu i bygningen til Islamsk råd Norge. Væsken treffer godt, og brorparten rammer Rasmussen, men spruter også utover eiendelene hennes, og oss som står i nærheten. Antagelig er det middagsskyller, og man kan se at avfallet inkluderte tomater, kål og eggeskall.

Med ett begynner tårene å strømme hos Rasmussen.

– Dette er første gang jeg gråter, sier hun.

Rasmussen er synlig opprørt nå, og det er hensiktsløst å fortsette intervjuet mens vi drypper av illeluktende skyller. Den eldre, selverklærte kommunisten tørker av Rasmussens briller.

 

Mohamad har lyst til å snakke med Rasmussen, men er sjenert.

Moskéen deler ikke ut tillatelse for homofili

Det begynner å strømme mennesker ut av IRN bygningen, og etter å ha børstet av det verste begir jeg meg inn dit, mens Rasmussen finner ut hvordan hun skal fortsette aksjonen, dekket med illeluktende avfall. Gjennomsnittsalderen blant mennene utenfor og like innenfor inngangen til IRN er forholdsvis lav. Da jeg spør om noen har lyst til å kommentere aksjonen utenfor, svarer en sint, ung mann:

– Vi snakker ikke med journalister.

Til tross for at den uhøflige hissigproppen gir inntrykk av å snakke for alle som befinner seg i IRN viser det seg meget snart ikke å stemme. En smilende og imøtekommende mann er iferd med å ta på seg skoene, og vil gjerne snakke. Mohamad Zaid Maston, snakker ikke norsk, men behersker engelsk aldeles utmerket. Kjenner Mohamad til Rasmussens sulteaksjon?

– Ja, jeg har hørt at hun er her for de homofile, men jeg skjønner ikke hvorfor hun er akkurat her. Hun kan være homofil. Moskéen deler ikke ut tillatelser for homofili. Islam handler om prinsipper.

Mohamad tenker seg om:

– Står det noe klart i Koranen om homofili? De (Islamsk råd Norge) kan ikke si det (at de er motstandere av dødsstraff), fordi de ikke har autoritet. Dette stedet er for dyrkelse, og ikke for å gi uttalelser om islam. Dette har ikke noe med moskéen å gjøre.

Hva synes Mohamad om å kaste matavfall på Rasmussen?

– Det er ikke høflig. I moskéen har de sagt at vi skal være snille, og ikke skade henne. Når hun ikke sloss med oss skal ingen av oss sloss med henne, og hun kan bare få sitte der.

Mohamad innrømmer at han har hatt lyst til å snakke med Rasmussen. Han skylder først på at han ikke behersker norsk, men da jeg forteller at Rasmussen nok forstår engelsk, og også snakker arabisk, innrømmer han at han er sjenert. Kanskje tok Mohamad til slutt mot til seg og våget å snakke med Rasmussen? Kanskje får Rasmussen dialogen hun ønsker seg? Da vi kommer ut av IRN bygningen er tårene ihvertfall borte, og smilet tilbake hos Rasmussen som er omgitt av støttespillere. Senere på kvelden skriver Islamsk råd Norge på sin hjemmeside at de har kommet til et kompromiss, noe vi i skrivende stund ikke har fått bekreftet.

Lenker:

 

Fra ett av disse vinduene i IRN bygningen ble Rasmussen angrepet med middagsskyller.

 

 

 , , , , ,