Meninger

En stille død for sanskrit i Norge

religioner      |      15/12/2017

Gjennom nedleggelsen av sanskrit-faget lukker Norge nok et vindu mot verden og historien.

Av Ina Marie Ilkama

Ina Marie Ilkama

Når sanskrit nå foreslås nedlagt som fag og studieretning ved Universitetet i Oslo, mister man i Norge mulighet til å studere et klassisk språk som ikke bare er av betydning og interesse for studier innen for eksempel religion, antropologi, historie, litteratur og lingvistikk, men som etter over to årtusener fortsetter å utøve innflytelse i Asia.

Sanskrit er muligens å regne som et dødt språk, men et blomstrende og seiglivet sådan. Språket leses, skrives, resiteres og tales daglig i India og i diaspora. Sanskrit er et av Indias 22 offisielle, og omfatter et enormt rikt tekstkorpus. Mange kjenner sanskrit som hinduismens hellige språk, som senere også buddhismen og jainismen har tatt i bruk, men sanskritlitteraturen omfatter alt fra medisin til statsvitenskap, skuespill og poesi, for å nevne noe. De eldste tekstene vi har er over 3500 år gamle; de lenge muntlig overleverte hymnnene i Ṛgveda, men tekster komponeres på sanskrit den dag i dag. På mange måter kan man sammenlikne sanskrit som sivilisasjonsbærer for indisk høykultur med latinens rolle i vesten.

Nå planlegges det altså å legge ned sanskrit som fag og studieretning (India-studier med Sanskrit) ved UiO. Sanskrit vil trolig aldri bli et fag som trekker de største studentmassene og dermed bringer inn store pengesummer for universitetet. Og slik skal det heller ikke være – vi må utdanne flere lærere, leger og advokater i Norge enn sanskritister. Men det er verdt å stille spørsmålet om all utdanning bør måles i kvantitet og antall avlagte eksamener for å bestå. Er det ikke viktig å beholde et bredt studietilbud hvor studenter og forskere får mulighet til å engasjere seg i historiske tekster på orginalspråk? Når instituttledelsen ved IKOS (Institutt for Kulturstudier og Orientalske Språk) foreslår å nedlegge undervisning i både sanskrit og hebraisk fra 2019 (vel og merke etter studenter som allerede tar fagene har gjennomført dem), oppfatter jeg det som et signal om at språkkompetanse ikke lenger prioriteres, ei heller innen områdestudier.

India er en stormakt i rask vekst, som innen 2030 spås å være verdens mest folkerike land. Gjennom å lære seg sanskrit åpnes et bredt vindu til indisk kultur og religion. For å forstå nåtidig kultur og hva som skjer i dag på det indiske subkontinent, trenger man kunnskap med historisk dybde. India-studier med sanskrit legger til rette for nettopp dette. Men det har også verdi i seg selv å kunne lese historiske og religiøse tekster på orginalspråk. Sanskrit kjennetegnes av en kompleks språkstruktur, finesse og er rikt på ordspill som vanskelig lar seg oversette til andre språk.

Studentene blir med nedleggelsen av sanskrit ved UiO frarøvet et studietilbud jeg mener det er svært viktig å bevare – et vindu mot verden blir herved lukket.

Ina Ilkama, PhD stipendiat Sør-Asia studier, IKOS, UiO

I «Aktuelle meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale. 

Forsidebilde – Wikimedia Commons.

 , , , , , , ,

  • Egil Lothe

    Et tragisk feilgrep. Her stenger Norge døren til en viktig del av verdensarven. India, der sanskrit utgjør et kulturelt fundament, er i ferd med å bli verdens største land når det gjelder befolkning og er også i sterk økonomisk vekst samtidig som bevissheten om egen kultur er økende. Sanskrit er også viktig for å forstå store deler av Syd-Asia der indisk kultur har satt spor etter seg og fortsatt preger kulturene. Sanskrit er også et nøkkelspråk for å forstå buddhismen i sine ulike utforminger. Vanskelig å forstå at UiO i en tid med økende pluralisme i Norge ikke tar inn over seg at sanskritkulturen er en viktig del av denne pluralismen.