Meninger

For norske elever er religion et prestisjefag

religioner      |      21/08/2013

En ny studie viser at norske elever mener at RLE- faget utruster dem med en kunnskap og forståelse som er helt nødvendige i et multikulturelt samfunn og en globalisert verden. Det står ikke i samsvar med regjeringens beslutning om å fjerne RLE-faget som en obligatorisk del av lærerutdanningen, mener Sylvi S. Hovdenak og Øystein Brekke. 

Av Sylvi Stenersen Hovdenak og Øystein Brekke.

Denne kronikken ble første gang publisert i Klassekampens papirutgave 12.8.2013. 

sylvish-presse


Sylvi Stenersen Hovdenak, Professor, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Dr.polit. Hun er prosjektleder for prosjektet «Kunnskapsproduksjon og identitetskonstruksjon. Skolen som del av ulike ungdommers oppvekstmiljø» ved UiO.

Regjeringen har bestemt seg for å styrke den flerkulturelle kompetansen i alle ledd av utdanningssystemet. Samme regjering står for en kraftig nedbygging av kompetansen på religions- og livssynsmangfoldet hos morgendagens lærere. Til grunn for paradokset ligger etter alt å dømme en særlig norsk angst for religionen i det offentlige rommet.

Elevene etterspør religionskunnskaper

I et forskningsprosjekt ved UiO ble det nylig gjort et oppsiktsvekkende funn: Det vi fra forrige elevgenerasjon husker som kjedelig kristendomsundervisning eller irrelevant livsynsorientering, har gjenoppstått med høyere status. RLE-faget (religion, livssyn og etikk) er et av fagene som ”teller”, oppgir dagens tiendeklassinger. Begrunnelsene deres for å gi RLE høy skår i nytteverdi og relevans handler om at de lever i en global verden. De opplever det rett og slett som viktig å ha kunnskap om religioner, livssyn, religiøsitet og religiøs praksis.

Elever i dagens skole møter daglig mennesker med en annen kulturell bakgrunn enn sin egen, ansikt til ansikt.

De to hovedbegrunnelsene elevene oppgir når de rangerer faget som viktig, er begge både tankevekkende og høyst logiske: For det første har femtenåringene merket seg hvordan krig, trusler og terror fremstilles som religiøse konflikter i media. De opplever kunnskaper om religion og religiøse spørsmål som viktige for å forstå nyhetsbildet.

For det andre mener elevene at RLE-faget bidrar til økt kulturforståelse og religionskunnskap, og i klasserommet blir kunnskap om hverandres kulturelle og religiøse bakgrunn oppfattet som grunnleggende for å utvikle bedre kommunikasjon og samhandling, og for utviklingen av sosiale relasjoner og nettverk. Elever i dagens skole møter daglig mennesker med en annen kulturell bakgrunn enn sin egen, ansikt til ansikt. I denne konteksten ser de betydningen av kunnskaper om religiøse spørsmål for å etablere toleranse og mellommenneskelig forståelse. Religion og livssyn oppfattes dessuten som en identitetsmarkør, som noe som har en identitetsdannende funksjon for mange av de unge.

Sylvi Stenersen Hovdenak, Professor, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Dr.polit. Hun er prosjektleder for prosjektet "Kunnskapsproduksjon og identitetskonstruksjon. Skolen som del av ulike ungdommers oppvekstmiljø" ved UiO.

Øystein Brekke, Førsteamanuensis i Religion, livssyn og etikk, Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU), Høgskolen i Oslo og Akershus. Cand.philol., Ph.d. Han har en doktorgrad fra Universitetet i Oslo og har skrevet en avhandling om den franske filosofen Paul Ricoeur og religionen som del av et kollektivt, kulturelt minne.

Blir det mindre behov for religionskunnskap i fremtiden?

Når elever i dagens ungdomsskole vurderer religions- og livssynskunnskap som en avgjørende kompetanse i møtet med det flerkulturelle Norge anno 2013, står dette i sterk kontrast til oppfatningen hos dem som bestemmer hva slags undervisning elever i dag trenger: I ny lærerutdanning er undervisning i «Religion, livssyn og etikk» fjernet som et obligatorisk fag. RLE-faget er nå valgfritt, og mange av dem som studerer for å bli lærere i dag, vil følgelig ikke få inn kompetanse som etterspørres høylytt hos dagens elever. Det er grunn til å spørre om dette er å sko seg rett til morgendagens skolehverdag. Tror vi virkelig at etterspørselen etter fakta om religiøse motsetninger og likheter kommer til å avta i årene som kommer?

Vi tror det er en alvorlig feil om man sier seg fornøyd med en tilnærming til det norske mangfoldet som ikke tar høyde for hvordan religion er en vesentlig del av kultur.

Denne våren er det kommet flere stortingsmeldinger som berører religions- og livssynsmangfoldet i det flerkulturelle samfunnet. Vi opplever det derfor som paradoksalt at det som slår oss når vi leser Meld.St. 20 På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen og Meld.St.6 En helhetlig integreringspolitikk, er at religionsperspektivet i stor grad er fraværende. Den flerkulturelle kompetansen skal heves, men da med henblikk på det «språklige» og «kulturelle» mangfoldet, og det er «kunnskaper om forskjellige kulturer og språk» som vil ha betydning i det framtidige samfunnet.

Lærerne må ikke reduseres til religionsfaglige analfabeter

De færreste av oss har greie på alt, og som regel er vi klar over huller i allmennkunnskapen – det er for eksempel ikke uvanlig å innrømme at man er dårlig i matematikk. Men hvor ofte hører vi noen proklamere at de mangler kunnskaper om religion? Fakta om religioner er noe vi gjerne mener at vi har relativt god kjennskap til, siden det omgir oss i mediene og i hverdagsdiskursen. Samtidig er fagligheten og etterretteligheten i mediene gjerne fraværende, og verken elever i norsk skole eller andre vil kunne hente tilstrekkelige og gode kunnskaper fra nettfora eller film og TV. I denne situasjonen er det avgjørende at lærere ikke blir gjort til faglige analfabeter på området. Behovet for kritisk, nyansert og etterrettelig kunnskap på feltet er større enn noensinne. I den flerkulturelle skolen vil dette være viktig kunnskap i og utenfor klasserommet. Dette viser også vår forskning: I en massiv informasjonsstrøm er skolen stedet elever vender seg til for pålitelig kunnskap.

Religioner og livssyn har gjennom historien vært både ressurser og hindringer på veien mot et godt flerkulturelt fellesskap.

Det er derfor uforståelig at regjeringen bygger ned nyttig fagkunnskap om religioner – et aspekt som ikke kan skilles ut fra helhetsbildet av det flerkulturelle Norge – samtidig som den samme regjering lover kompetanseløft blant lærerne. Religioner og livssyn har gjennom historien vært både ressurser og hindringer på veien mot et godt flerkulturelt fellesskap. Det er de også i dag, og det kreves mer enn kunnskap om kultur og politikk for å forstå feltet i sin sammenheng. For elevene er ‘det flerkulturelle’ ikke et progressivt slagord, men en levende realitet. De etterspør ikke raske tommelfingerregler om toleranse og respekt, men ønsker seg rom for å lære og hjelp til å forstå verden – og til dette etterspør de kunnskaper. Her har skolen et særdeles viktig mandat.

Les mer: 

Religioner.no lenker: 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 , , , , ,