Meninger

Fromme mordere

religioner      |      18/04/2017

Islamsk ekstremisme kan ikke bekjempes med militære midler alene, men må møtes med verdier, mener Jan Bojer Vindheim.

Av Jan Bojer Vindheim

Jan Bojer Vindheim. Eget foto.

Framveksten av voldelige islamistgrupper som al-Qaeda og IS er en av de største utfordringene den moderne verden står overfor. Men er det snakk om en religiøs utfordring som må møtes med metafysiske argumenter? Er det først og fremst en militær utfordring som kan løses med våpen?  Eller er radikalisering kanskje først og fremst et sosialt og økonomisk problem drevet fram av fattigdom og underutvikling? Islam er åpenbart et viktig element, men siden det overveldende flertallet av muslimer ikke støtter jihadistene må det være flere faktorer inne i bildet.

Professorene Olivier Roy og Gilles Kepel har i flere år diskutert dette spørsmålet i Frankrike. De nærmer seg dette spørsmålet fra hver sin side og når ulike konklusjoner. De viser også at vi står overfor en komplisert situasjon der det ikke finnes enkle løsninger.

Olivier Roy tar utgangspunkt i de triste forstedene i Frankrike, banlieus, og legger vekt på at mange av rekruttene til voldelige islamistgrupper som al Qaeda og Daesh har lite kjennskap til Islam og gjerne tilhører annen generasjons innvandrere med betydelige sosiale problemer. Han mener det er volden og opprøret som tiltrekker disse og ikke den islamistiske ideologien.

Militant islamisme kan ikke bekjempes kun med militære midler, mener Jan Bojer Vindheim. Foto: Wikimedia Commons.

I sin siste bok «Jihad and Death. The Global Appeal of Islamic State» hevder Roy at selvmordsideologien er et nytt element som gjør det spesielt vanskelig å bekjempe slike bevegelser som IS. «Terroristens død er ikke bare en mulighet eller en uheldig konsekvens av hans handlinger; det er en sentral del av hans plan». Denne selvmordsideologien er et direkte resultat av banlieuenes fremmedgjøring og sosiale utstøting,  hadde de vokst opp noen tiår tidigere vil jihadistene blitt maoister, hevder han. I en spissformulering blir det til at opprørerne har blitt islamister, det er ikke islamistene som har blitt opprørere.

Gilles Kepel, som har bodd mange år i arabiske land, hever derimot at den moderne voldelige islamismen bygger på vel etablerte muslimske tradisjoner. Hans tilnærming får støtte fra Ayaan Hirsi Ali, som jo har bakgrunn fra Somalia. Hun mener dypt rotfestede elementer i islam er bakgrunnen for den voldelige salafismen, og at den bare er toppen av et isfjell som omfatter brede bevegelser med islamsk kontroll over hele  samfunnet som mål.  Hun er enig med Roy i at det overveldende flertallet av verdens muslimer er fredelige samfunnsborgere, men mener de står mellom to ytterpunkter i tolkningen av islam: en reformvennlig fløy og en jihadistisk. Framtida avhenger av hvilken av disse fløyene som tiltrekker seg det tause flertallet.

Ayaan Hirsi Ali. Foto: Wikimedia Commons.

I en rapport utarbeidet for den nye amerikanske administrasjonen, hevder Hirsi Ali at ekstrem islamisme ikke kan overvinnes med militære midler, selv om også militære midler er nødvendige. Hun kritiserer tidligere president Obama for å ha lagt hovedvekten i kampen mot jihadismen på det militære aspektet, og hevder han og hans rådgivere var alt for opptatt av å avverge anti-islamske holdninger og derfor nedtonet forbindelsen til islamsk ideologi. For Hirsi Ali er de væpnede jihadistene  bare en ekstrem manifestasjon av sentrale elementer i islamsk tradisjon. I likhet med vår hjemlige islamkritiker Hege Storhaug mener hun det er viktige forskjeller mellom den islam Muhammed og hans tilhengere praktiserte i Mekka og den seinere mer voldelige islam fra tida i Medina.

«There is a substantial difference between Qur’anic verses revealed in Mecca (largely spiritual in nature) and Qur’anic verses revealed in Medina (more political and even militaristic). There is also a difference in the behavior of the Prophet Muhammad: in Mecca, he was a spiritual preacher, but in Medina he became a political and military figure»

Hirsi Ali ser på forkynnelsen fra Medina som utgangspunktet for de autoritære variantene av islam som ønsker at samfunnet skal styres etter strenge sharialover. Der disse variantene vinner fram forsvinner viktige elementer av frihet i samfunnet, spesielt for kvinner, men også for religiøse og andre minoriteter. Denne tendensen nyter godt av betydelig økonomisk støtte fra Saudi-Arabia og Gulf-stater som Kuwait og Qatar. Hirsi Ali påpeker hvordan spesielt Saudi Arabia systematisk har finansiert moskeer i hele verden der wahabismens strenge lære forkynnes. Det er derfor en kamp om opinionen, en politisk og kulturell kamp som må vinnes dersom også den voldelige jihadismen skal kunne stanses.

Dagens muslimer, i Vesten så vel som i muslimenes tradisjonelle hjemland, står i et spenningsfelt mellom et viktig mindretall som ønsker å tilpasse sin religiøse tro og praksis til den moderne virkelighet og et annet mindretall som ønsker å forme både tro og praksis til en brutal ensretting  basert på Medina-versene.

Kepel og Hirsi Ali kjenner islam og islamismen, deres vurderinger kan ikke avvises, men de er heller ikke hele sannheten Også de perspektivene som presenteres av Olivier Roy er viktige. I våre vestlige land er jihadistenes rekruttering blant de småkriminelle og utstøtte en vesentlig faktor. Det er når hatet mot samfunnet kombineres med ekstrem salafisme de virkelig hensynsløse og ofte selvutslettende aksjonene finner næring.

Vi må derfor møte de voldelige islamistene med politi og våpen der det er nødvendig, men på lengre sikt er det snakk om en åndskamp . Islamistene må møtes med  verdier.

Dette innlegget ble først publisert på Vindheimbloggen

Religioner.no-lenker:

 , , , , ,