Har dyr åndelige erfaringer?
De fleste av menneskets adferdstrekk er å finne igjen blant andre arter i dyreriket. Adferdsforsker Marc Bekoff mener at vi derfor bør være åpne for at også dyr kan ha et åndelig liv.
Kan sjimpanser være åndelige? – Foto: Frans de Waal, Emory University
Av Marc Bekoff
I mine øyne burde mottoet for evolusjonær kontinuitet mellom mennesker og ikke-menneskelige dyr være: “Dersom vi har noe, har de det også.”
Charles Darwins anerkjente ideer om evolusjonær kontinuitet minner oss om at ulikhetene mellom artene er gradsforskjeller snarere enn forskjeller i natur, gråtoner, ikke svart og hvitt skiller oss fra hverandre. Vi aksepterer denne kontinuiteten når det gjelder anatomi og fysiologi, så hvorfor er vi så motvillige hva angår følelser blant dyr, moralsk adferd eller åndelighet? I realiteten er det liten grunn til skepsis, og den er da også på tilbaketog.
Ikke desto mindre blir folk opprørt når dyr blir behandlet som mennesker. Da for eksempel en hund ble gitt nattverdenen i en kirke i Kanada, førte dette til voldsomme protester som ledet hele veien til det anglikanske bispedømmet i Toronto, og presten endte opp med å med å be sin menighet om unnskyldning. Vi kan virkelig ikke si om hunder får noe ut av å gå i kirken, men har de åndelige liv?
Undrer dyrene seg over sine omgivelser, har de en følelse av ærefrykt når de ser en regnbue, eller lurer de på hvor lynet kommer fra? Hva føler de når de utfører begravelsesriter? Mye hviler naturligvis på hvordan ordet ”åndelig” defineres, men la oss for øyeblikket betrakte ikke-materielle, uhåndgripelige og introspektive erfaringer som åndelige, av den typen mennesker har.
Tenk på fossefalldanser, noe som er en glede å bevitne. Noen ganger vil en sjimpanse, oftest en voksen hann, danse en fullstendig hemningsløs fossefalldans. Hvorfor?
Jane Goodall, i et stykke om primatspiritualitet i The Encyclopedia of Religion and Nature, undrer seg hvorvidt disse dansene er indikasjoner på religiøs adferd, forgjengere til religiøse ritualer. Hun beskriver en sjimpanse som nærmer seg en av disse fossene med lett ståpels, et tegn på ophisselse.
”Når han nærmer seg, og brølet fra vannfallet lyder høyere, øker han farten, hårene hans står rett opp og idet han når frem til bekken kan han utføre en strålende oppvisning like ved fossens fot. Mens han står oppreist svaier han rytmisk fra fot til fot, stamper i det grunne, rennende vannet, plukker opp og kaster store steiner. Noen ganger klatrer han opp langs tynne lianer som henger ned fra trærne høyt oppe, og svinger ut og inn i dusjen av den fossende vannet. Denne ”fossefalldansen” kan vare ti eller femten minutter.”
Sjimpanser danser også ved starten av tunge regnbyger og under voldsomme vindkast. Dr. Goodall spør: ”Er det ikke mulig at disse oppvisningene er fremstimulert av følelser lik undring og ærefrykt? Etter en fossefalloppvisning kan utøveren sitte på en stein, mens hans øyne følger det fossende vannet. Hva er det, dette vannet?”
Handlingene er bevisste, men obskure. Kan det være en gledesrespons over å være i live, eller endog et uttrykk for sjimpansens ærefrykt for naturen? Hvor kommer, tross alt, menneskets åndelige impulser fra?
I juni 2006, besøkte Jane og jeg the Mona Foundations sjimpansefristed nær Girona i Spania. Vi ble fortalt at Marco, en av sjimpansene som var reddet, gjør en dans i tordenværet hvor han ser ut som han er i en transe. Kanskje deltar tallrike dyr i slike ritualer, men vi har ikke vært heldige nok til å se dem. Selv om de er sjeldne er det viktig å notere og studere dem.
Dr. Goodall undrer seg, ”Dersom sjimpansen kunne dele sine følelser og spørsmål med andre, kunne disse ville elementoppvisningene blitt ritualisert til en form for animistisk religion? Kunne de dyrket fossene, den himmelske oversvømmelsen, tordenen og lynet – elementgudene? Så allmektige, så ubegripelige.”
Det ville vært verdt år med forskning å avdekke hva dyr ser og føler når de betrakter stjernene. God evolusjonsbiologi krever at vi vier seriøs oppmerksomhet til ideen om at dyr kan ha sine egne slags åndelige liv, på samme måte som de har rike moral- og følelsesliv.
Vi trenger å utføre mer forskning og vie oss til interdisiplinære diskusjoner før vi sier for sikkert hvorvidt dyr kan oppleve åndelige erfaringer eller ikke. La oss for øyeblikket holde døren åpen – magre som de er, tilgjengelige bevis sier ja, dyr kan være åndelige skapninger og ha åndelige erfaringer.
Denne artikkelen ble først publisert i Change.org den første oktober 2010. Artikkelforfatteren, Marc Bekoff, er professor ved Universitetet i Boulder, Colorado, og har mange års erfaring som adferdsbiolog. Han har blant annet grunnlagt disiplinen etisk etologi sammen med sin kollega, Jane Goodall. Artikkelen er oversatt av Hans Olav Arnesen med vennlig tillatelse fra Marc Bekoff.
Lesetips:
- M.Bekoff: Animal Manifesto, Dyrenes følelsesliv, Wild Justice
- F. de Waal: The Age of Empathy
- B.Taylor: The Encyclopaedia of Religion and Nature
Motifs: By Frans de Waal, Emory University [CC-BY-2.5], from Wikimedia Commons