Film, TV og teater

Korset og staken – kristendom i Buffy vampyrdreperen

religioner      |      18/08/2017

Den amerikanske kultserien «Buffy, vampyrenes skrekk» er full av kristne referanser, men unnlater behendig å ta noen teologiske standpunkter. Er de kristne elementene redusert til pynt og staffasje i fortellingen om vampyrdreperen Buffy?

Av Aila Sinober

Vi er i en gammel krypt i en mørk kirkegård. Buffy Summers er kastet ned i en steinkiste av den store vampyren Luke: ”But on the third day of the newest light would come the Harvest. And the blood of men will flow as wine.  When the Master will walk among them once more. The Earth will belong to the old ones. And hell will come to town. Amen! ” Men i det Luke bøyer seg ned for å bite Buffy, rører korset hun har rundt halsen vampyren og brenner ham. Luke skriker i smerte og Buffy rekker å få overtaket igjen.

Da Joss Whedon skapte superhelten Buffy Summers på 90-tallet, ønsket han å vise den typiske blondinen fra skrekkfilmene selv drepe monstret. Han ville vise en kvinnelig leder, samt gutter og menn som gjerne fulgte henne. Serien er gjennomsyret av religiøse elementer, men var likevel rangert som verst blant konservative kristne i USA på grunn av okkultisme, sex og homofili.

Narrativene der Buffy dør for menneskeheten og gjenoppstår har vært naturlig å knytte opp til Jesu oppstandelse.

I år er det tyve år siden tv-serien Buffy- the vampire Slayer ble sendt på tv for første gang. Siden den gang har serien vært en innflytelsesrik del av populærkulturen, samt objekt for analyse i felt som for eksempel medievitenskap, lingvistikk, filosofi, kjønnsstudier og religion. Serien har blitt hyllet for feministisk budskap og nyskapende historiefortelling på tv-skjermen. Men i tillegg er Buffy et interessant eksempel på religion i populærkultur.

Buffy er en serie fylt av kristne symboler og elementer. Både kors, kirker, hekser, demoner og andre forestillinger hentet fra kristen tradisjon og preger seriens uttrykk. Forestillinger om helvete,  apokalypser og sjelen er en stor del av seriens fortelling. Narrativene der Buffy dør for menneskeheten og gjenoppstår har vært naturlig å knytte opp til Jesu oppstandelse. Buffy-universet er et sted der man kan bruke vievann og kors for å kjempe mot vampyrer. Et tilsynelatende kristent univers. Likevel har amerikanske konservative kristne advart mot serien på grunn av fremstillinger av homofili, utenomekteskapelig sex, okkultisme og vold.

Parents Television Council (PTC), en kristen konservativ organisasjon som jobber med sensur innen TV, har siden 1996 rangert de ”beste” og ”verste” familieprogrammene som går på amerikansk TV. Fram til Buffys fjerde sesong, når Buffy og gjengen begynner på college, hadde serien unngått noen slags rangering. Men i 1999/2000 ble Buffy ansett som det fjerde verste barnefamilier kunne bli eksponert for på TV. I begrunnelsen står det blant annet at seriens blodige vold, mørke okkulte temaer og bisarre sex-scener gjør serien upassende. Det hjelper heller ikke at en av seriens hovedpersoner både blir homofil og utøvende wicca i sesong 4.

” All sex among these young college freshmen is portrayed almost exclusively as romantic or fun, with no reference made to the consequences of such behavior.”

På den kristne nettsiden christiananswers.net har Buffy blitt stemt frem til A for avoid, og i en av postene står det skrevet:

”This program is a direct offense to God and his commandments. This show is satanic, and its content is heavily surrounded with witchcraft, divination, curses and sorcery.”

Det er allikevel et mindretall av bidragsyterne som mener serien fortjener en Q for questionable eller U for usually OK, og begrunner dette med at moralen, på tross av sex og okkultisme, er grunnleggende kristen. Andre mener at serien startet som en god kristen serie, men at serien utviklet seg i en uakseptabel retning da hovedpersonene debuterte seksuelt.

Ingen forløsning eller mening, bare død.

Willow og Tara, de to heksene som finner hverandre på college, var et viktig LGBT-par på tv, og det første homofile paret som kysset på tv. Seerne fikk likevel ikke se nettopp dette før lenge etter at paret ble sammen. Whedon hadde blitt pålagt begrensninger på hva som kunne bli vist når det gjaldt forholdet mellom de to heksene, og tv-stasjonen ønsket ingen kyssing. Derfor valgte Whedon å bruke magi som metafor for det intime i forholdet mellom de to. [2] I sesong seks hadde Whedon færre begrensninger fra tv-stasjonen, og i en scene i musikalepisoden ”Once more with feeling” ble det vist sterke hint til oralsex mellom de to heksene, og som konsekvens rykket Buffy opp til førsteplassen på PTC sin versting-liste.

Serien er altså kontroversiell blant konservative kristne, men hva tenker skaperen selv? I episoden ”The Body” i sesong fem finner Buffy moren sin død på sofaen etter en aneurisme. I episoden ser man gjentatte ganger den døde kroppen på skjermen. På DVD-kommentarene til episoden forteller Joss Whedon at på film og TV ser man ofte at mennesker lærer av død og blir sterkere av opplevelsen. Men hans egne erfaringer er at man ikke lærer annet enn at man skulle ønske det ikke skjedde. Her forteller han at siden han selv ikke tror på Gud, eller «The Sky Bully», som han kaller ham, finnes det ingen trøst for døden. Ingen forløsning eller mening, bare død.

Vampyrdrepende messiasskikkelser?

Dette har ikke hindret kristne fans av serien i å tolke serien i en kristen retning. Karakterene Buffy, Angel og Spike blir ofte tolket som kristusfigurer. Disse karakterene som av tekstforfatterne bak Buffy blir beskrevet som helter fordi de setter andre foran seg selv og går igjennom mye smerte for andre, blir av samme grunn tolket i religiøs retning av visse seere. Tenkere som Jana Riess, forfatteren av boka What would Buffy do? The Vampire Slayer as a Spiritual Guide argumenterer for at Gud er implisitt i serien på tross av at han svært sjelden blir nevnt. Hun og andre kristne mener serien gir interessante og viktige utgangspunkt for diskusjoner rundt sjel og tilgivelse blant annet gjennom vampyrene med sjel, Angel og Spike eller gjennom den reformerte hevndemonen, Anya.

Ateister eller fanatiske religiøse er ikke ønsket på skjermen.

I sesong sju spør en vampyr Buffy om Gud eksisterer, om det finnes noe bevis. Til det svarer Buffy: ”Nothing solid”. Når Buffy starter på college og en ung kristen jente spør henne om hun har akseptert Jesus som sin herre og frelser svarer Buffy ”You know, I meant to, but then I got really busy”.  I følge Elisabeth Bird, amerikansk sosialantropolog med media som felt, er spirituelle karakterer som respekterer alle religioner foretrukket i amerikanske tv-dramaer. Ateister eller fanatiske religiøse er ikke ønsket på skjermen. På tross av at Scoobiegjengen bruker vievann og kors, fungerer de omtrent som magiske hjelpemidler og blir ikke behandlet som sakrale gjenstander mer enn en harelabb eller en tryllestav.

I Sunnydale er helvete alltid rett rundt hjørnet, og demoner en del av tilværelsen. Gud og Jesus er derimot ganske fraværende. Buffy kan stole på seg selv, kanskje Scoobiegjengen, men det finnes aldri noe hellig inngripen. Begge gangene Buffy kommer tilbake fra de døde, er det vennene hennes som bringer henne tilbake, ikke Gud.

Serien skiller seg ut fordi seriens utgangspunkt ikke har vært noen form for religiøs forkynnelse. Derimot har Whedon ønsket å formidle et feministisk budskap da han skapte Buffy, og kristne elementer har vært verktøy for ham til å formidle dette.

Men Gud i Buffy? Han er ”nothing solid”

Illustrasjonen øverst i artikkelen er produsert av Religioner.no basert på creative commons bidrag fra Snaevar og Waiting for the Cross. 

 

 , , , , , ,