Meninger

Kritikk av pinsekarismatikken? Ja, takk!

religioner      |      06/04/2016

Norske pinsekarismatikere bør ønske kritikk velkommen, mener Kristine Banggren. 

kristinebanggrenportrett

Foto: Sparks Studio

Av Kristine Banggren

Jeg har med stor interesse fulgt med på TV- serien FRELST. Programlederen, Rut Helen Gjævert, tilhørte en gang den tradisjonen jeg nå tilhører. Den pinsekarismatiske. Hun dedikerte nesten fire år av 20- åra til Jesus Revolution Army (som det da het).

Hun forteller om dårlig lederskap og annet mange vil karakterisere som direkte upassende. Bildet av alle ”soldatene” som står i kampstilling er direkte skremmende. I alle fall i dag. Kanskje var bildet en del av en markedsføringsstrategi som funket tidlig på 2000-tallet. Det vet jeg ikke.

Det er særlig en hovedtanke jeg har lyst til å dele med dere etter å ha sett serien. Det bør alltid være plass for kritikere i pinsekarismatiske sammenhenger. En naturlig språkforståelse av kritikere er negativt ladd. Kronisk negative, pessimistiske mennesker som fordømmer hvert et forslag en optimistisk, glad sjel kommer med.

Vi må grave dypere! For meg er kritikere mennesker som tør å stille de spørsmålene ingen andre tør å stille. Kritikere er de som evner å se lenger – se konsekvenser av en viss praksis. Kritikere kan zoome ut – hvordan vil dette oppfattes uten fra? Kritikere evner å sette seg i en annens sted.

I pinsebevegelsen har en ofte fokus på fest og feiring. Jesus til folket. Folket til Jesus. Anything can happen – if you just believe!! En kritiker kan derfor ofte bli sett på som en festbrems. Det er viktig for meg å understreke at kritikere kan ha en like stor kjærlighet til kirken og kristendommmen, og at kritikken  nettopp kommer som følge av kjærligheten til kirka, for eksempel.

Kritikerne
Jeg møtte en jente på toget på vei hjem til jul i fjor. Hun gikk også på en bibelskole. Jeg hadde gått på bibelskole året før, så følgelig delte vi litt erfaringer.
-Jeg blir nok sett på som kritikeren i klassen, sier hun.
-Kritikeren, sier jeg?
-Ja, jeg stiller spørsmål ved mye. Folk tenker nok at jeg er negativ.

Jeg prøvde å forklare henne at hun var intelligent. Viktig. At altfor mange 20-åringer svelger det en kristen leder har å si uten å tenke over hvilke ord som ble brukt en gang.

Jeg veit hvordan hun har det, føler det. I våre sammenhenger er det veldig lett å få merkelappen ”negativ” på seg dersom man ikke alltid har en JA- DETTE- KOMMER- TIL-Å-GÅ-VELDIG-BRA-OG-JEG-HAR-INGEN-INNVENDINGER holdning. Jenta visste ikke om de kristne lederne og lærerne hun hadde motsagt fortsatt likte henne.
-So, sa jeg. So? Ditt bidrag er enormt viktig!

Hennes bidrag er enormt viktig – for kanskje sår det selvstendige tanker i hennes medelever også.

Kjære alle ungdommer og unge voksne:

Jeg har troen på å sette et komma, der en leder tidligere har satt et punktum.

Jeg har troen på å stille kritiske spørsmål. Jeg har troen på selvstendig tenkning.

Det er så fort gjort å skulle tilfredsstille en eller annen leder i en eller annen sammenheng. Mange unge jenter og gutter i vår bevegelse vil ikke være den som setter spørsmålstegn ved en gruppedynamikk, miljøets rutiner eller systemer.

Jeg vil tørre å påstå at i vår sammenheng er kritikeren ekstra viktig. Våre ledere blir vist en enorm tillit. Vi balanserer mellom det menneskelige og det guddommelige, det synlige og det usynlige. Finnes det en maktsyk, karismatisk leder som har lyst til  kontrollere en gruppe mennesker, er nok en litt ustø pinsemenighet et ypperlig valg.

Kanskje kan vi ”kritikerne” bli sett på som ”journalister” i våre miljøer. Ikke i den grad at alt negativt som skjer skal pumpes via en mediekanal – selv om jeg vil påstå at av og til må det kanskje også det til, for at et miljø skal endre sine rutiner. Men det er et samfunnsoppdrag i seg selv å tørre å si ifra, tørre å stille spørsmålstegn ved ting!

Derfor applauderer jeg Rut Helens forsøk på å skissere en opplevelse. Jeg kan ikke se at hun kommer med noen direkte angrep, men at det mer er en historiefortelling rundt hennes opplevelser og refleksjoner i etterkant.

Så, en avsluttende bemerkning: tiden er overmoden for at flere pinsekarismatiske ledere begynner å vise seg i mediebildet. Her skal pastor i Filadelfiakirken Oslo, Andreas Hegertun, ha skryt for sin opptreden i Debatten på NRK før påske. Den mannsdominerte ledertoppen i Pinsebevegelsen har mange ord å komme med i pinsekarismatiske sammenhenger, som for eksempel på LED, så hvorfor de er så dønnstille i mediebildet, veit jeg ikke. Creds til Hegertun!

Dette innlegget ble først publisert på bloggen Kristinebanggren.com

 , ,

Leave a Response