Aktuelt

Hva er ramadan?

Kai Westergaard      |      01/06/2018

I 2018 faller den islamske fastemåneden mellom midten av mai og juni, men hva er ramadan? Når kan man bryte fasten, og hva ansees som årsaken til og gevinsten ved å holde fasten?

Av Kai Erik Westergaard

Ramadan er navnet på en kalendermåned som regnes som særlig spesiell av muslimer verden over. Ramadan varer i 29-30 dager. Det er under ramadan den viktigste formen for faste i islam finner sted. I 2018 faller ramadan-måneden på dagene mellom 16. mai og 14. juni i den gregorianske kalenderen.

Om man har nådd puberteten, faster man fra soloppgang til solnedgang, og frastår ikke bare fra mat og drikke, men også blant annet sex og tobakk.

Man oppfordres også til å utvise måtehold og fromhet på flere områder. Det anbefales enda sterkere enn til vanlig å avstå fra syndig oppførsel og adferd, som banning, lyving og slåssing. Ramadan er ansett for å være en måned for religiøs kontemplasjon og hengivelse. Det er også en tid til å være sammen med, og støtte familie og venner. Særlig i forbindelse med måltidene før soloppgang (suhur) og måltidet etter solnedgang (iftar).

Fasten er en av de fem søylene i sunni-islam, sammen med det man kan kalle trosbekjennelsen (shahada), bønn (salat), almisser (zakat), og pilegrimsreisen (hajj). Alle disse er i likhet med fasten under ramadan fard, eller obligatoriske. I shia-islams største retning, Tolverskolen har man ikke fem søyler, men ti grener (Furu al-din) eller praksiser. En av disse er også fasten. Man faster også under Ramadan i Ahmadiyya-islam.

Fasten brytes ved solnedgang, som markeres med aftenbønnen. Ofte starter iftar, kveldmåltidet, ved å spise tre dadler slik profeten Muhammed visstnok selv gjorde.

Mange muslimer regner også Ramadan som en særlig gunstig tid til å oppnå religiøs eller spirituell fortjeneste. Spirituell fortjeneste, eller thawab, er belønning som følge av handlinger som anses som gode, for eksempel almisser (zakat), bønn (salat) og ihukommelse av Gud (dikhr). Dette har en viss likhet med kantiansk pliktetikk og sinnelagsetikk, i det at intensjonen er sentral, og kanskje viktigere enn selve handlingen. Intensjonen i ens hjerte er vesentlig for oppnåelsen av thawab for muslimer, Gud er klar over din intensjon og vil derfor også dømme deretter. Det er heller ikke uvanlig å anta at denne belønningen skjer i etterlivet.

Fasten under ramadan regnes altså som en obligatorisk plikt for alle muslimer, denne plikten er kalt fard. Noen steder overholdes dette så strengt at man kan bli straffet for å bryte fasten. Fard er én av fem av noe man kanskje kan kalle et graderingssystem over handlinger i islamsk jus som kalles akham. De fleste kjenner kanskje også igjen to andre grader, halal (brukes av og til synonymt med mubah) som er det som er tillatt, og haram – det som ikke er tillatt.

Ramadan er den niende måneden i den islamske kalenderen, og skal være den måneden Koranen først ble åpenbart. Den islamske kalenderen er basert på månesyklusen og ikke solen som den gregorianske kalenderen vi benytter i Norge.

Kalenderen starter fra det året profeten Mohammad flyktet fra Mekka til Medina, som kalles hijra. Kalenderen kalles derfor gjerne hijri- kalenderen. Vi er derfor nå i år 1439/40 ifølge den islamske tidsregningen. I den månebaserte kalenderen flytter månedene seg for hvert år, noe som også gjør at Ramadan flytter seg hvert år. Starten på Ramadan markeres ved halvmånen i den niende måneden. Flere kilder hevder at ramadan betyr noe sånt som den varme måneden, forklaringene på bakgrunnen for dette er sprikende. Noen hevder at det er fordi ramadan opprinnelig var en sommermåned, mens andre hevder det er fordi ens synder blir brent vekk under ramadan-måneden.

Hvis du holder til i nord kan fasten fort vare svært mye lengre enn andre steder. Særlig der hvor solen til tider kan være opp hele døgnet kan det fort bli et problem. Et alternativ, som noen muslimer i Norden benytter, er å følge Mekka sine soloppgangs og -nedgangstider.

Ramadan mubarak!

Religioner.no

Alle bilder er hentet fra Pxhere og er til fri bruk. 

 , ,

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.